Drapet på Charlie Kirk setter ytringsfriheten på prøve i USA

Flere har alt fått sparken av arbeidsgivere etter å ha kommentert drapet på Kirk i sosiale medier, blant dem journalister, lærere og ansatte i både privat og offentlig sektor.

MSNBCs mangeårige kommentator Matthew Dowd mistet jobben etter å ha påpekt at Kirk til stadighet «fremmet en form for hatefulle ytringer rettet mot visse grupper».

«Upassende, ufølsomt og uakseptabelt», mente TV-stasjonens president Rebecca Kutler, som ga ham sparken.

En flyger i American Airlines ble suspendert fordi han angivelig uttrykte glede over nyheten om Kirks død, og Pentagon har varslet nulltoleranse for all omtale av Kirk som de finner nedsettende.

Vil kneble

Politikere og influensere på høyresiden hyller Kirk som en forkjemper for ytringsfrihet, men krever samtidig at de som ytrer seg kritisk om ham, enten må sparkes, fryses ut eller presses til taushet.

Senatoren Marsha Blackburn navnga nylig tre professorer hun mener må sparkes fordi de angivelig uttrykte mangel på sympati med Kirk etter drapet.

Aktivister saumfarer sosiale medier på leting etter innlegg som de mener bør få følger for avsenderen.

Blant dem som leter, er den kjente konspirasjonsteoretikeren Laura Loomer, som sier hun vil gjøre alt for å ødelegge karrieren til dem som feirer Kirks død.

Anklager venstresiden

Etterspillet etter drapet på MAGA-aktivisten har i økende grad blitt en test på amerikanernes toleranse for politisk uenighet og vilje til å slå ring om ytringsfriheten.

Republikanere med president Donald Trump i spissen krever ikke bare dødsstraff for den antatte drapsmannen, men vil også straffe «venstresiden» som de hevder oppmuntrer til vold.

– Dette er et angrep på en bevegelse ved bruk av vold. Og det er slik de fleste republikanere ser dette, sier den republikanske senatoren Lindsey Graham.

Demokrater og liberale hevder derimot at det er MAGA-bevegelsen som oppmuntrer til voldsbruk mot meningsmotstandere, og frontene er steile.

Ukjent motiv

Den antatte drapsmannens motiv er ikke kjent, og Utahs republikanske guvernør Spencer Cox er blant dem som har advart mot å trekke forhastede slutninger.

22-åringen som ble pågrepet etter drapet, skal i avhør ha sagt at han sterkt mislikte Kirk fordi han spredte hat.

Ifølge venner og familie var han imidlertid ikke politisk aktiv, og han skal heller ikke tilhøre noen gruppe eller organisasjon.

Uklare rettigheter

Det er langt fra første gang arbeidstakere i USA mister jobben som følge av noe de har sagt eller skrevet.

Lovene varierer mellom delstatene, men ansatte som straffes for ytringer, har generelt svært liten juridisk beskyttelse.

– De fleste tror de har rett til ytringsfrihet, men det gjelder ikke nødvendigvis på arbeidsplassen, sier Vanessa Matsis-McCready, juridisk rådgiver og visepresident for HR-tjenester hos Engage PEO.

– De fleste ansatte i privat sektor har ingen beskyttelse for slike ytringer på jobb, sier hun.

Gjelder ikke

De fleste delstater følger prinsippet om at arbeidsgivere står fritt til å ansette eller si opp folk.

– Grunnlovens første tillegg gjelder ikke ansattes ytringer på private arbeidsplasser, sier Andrew Kragie, som er advokat og spesialist på arbeidsrett.

– Det beskytter derimot arbeidsgiveres rett til å ta beslutninger om ansatte basert på ytringene deres, sier han.

For offentlig ansatte er det annerledes. Høyesterett har slått fast at de kan ha krav på beskyttelse dersom de uttaler seg om saker av offentlig interesse.

Offentlige arbeidsgivere kan imidlertid disiplinere ansatte dersom de mener slike uttalelser rammer myndighetenes evne til å utføre jobben sin.

Overvåker

Sosiale medier gjør det enklere enn noen gang å dele meninger om politikk og store nyhetshendelser.

Mange arbeidsgivere overvåker imidlertid de ansattes bruk av sosiale medier, og i en tid med økende politisk splittelse kan uttalelser få følger.

– Folk innser ikke at når de er i sosiale medier, så er det som å stå på torget, sier Amy Dufrane, administrerende direktør i Human Resource Certification Institute.

– De førere ikke en privat samtale med naboen over gjerdet, de kringkaster faktisk synspunktene sine, sier hun.

Paradoks

President Donald Trump har lenge anklaget amerikanske medier og læresteder for å være venstrevridde, og hans MAGA-bevegelse har hevdet seg kansellert av liberale.

Noe av de første han gjorde etter å ha inntatt Det hvite hus for andre gang, var derfor å undertegne en presidentordre som forbyr føderalt ansatte å bidra til å begrense amerikanernes ytringsfrihet.

Til tross for å ville framstå som ytringsfrihetens fanebærer, har Trump paradoksalt nok gjort det til en kampsak å innskrenke nettopp denne friheten.

Kritikk av Israels krigføring mot palestinerne blir slått hardt ned på, og flere Trump-kritiske medier er utestengt fra Det hvite hus og Air Force One.

Trump har kuttet støtten til offentlige kringkastere som NPR og PBS, og har gått til milliardsøksmål mot medier som han anklager for å spre usannheter, blant dem The New York Times, WSJ og CBS.

Han har også kuttet støtten til universiteter som han anklager for å spre venstreradikal og antisemittisk ideologi, og bøker om mangfold, antirasisme og likeverd blir fjernet fra landets skoler og biblioteker.

– Ytringsfriheten din er avhengig av om Trump-administrasjonen liker det du har å si. Dette er ikke ytringsfrihet i det hele tatt, konstaterte Will Creeley i Foundation for Individual Rights and Expression tidligere i år.