Helse

Dopamin-faste: Derfor avstår enkelte fra alle typer stimuli

Det er den siste trenden i verdens teknologihovedstad, men er det virkelig mulig å fjerne deg selv fra alt som begeistrer deg - og kan det være bra for deg i det hele tatt?

Dopamin-faste kan virke mot sin hensikt, mener forsker.
Publisert Sist oppdatert

Ketose-diett, ren søvn og biohacking. Det er få helstetrender innbyggerne i Silicon Valley, USA, ikke har testet. Dopamin-faste er den siste i rekken. Tanken er at dersom du frarøver deg selv impulser fra nevrotransmitteren som motiverer deg til å gjøre ting, kan det bidra til å «reboote» eller balansere hjernen.

Fasten kan innebære å avstå fra teknologi, kunstig lys, mat, drikke, samtaler, øyekontakt – i bunn og grunn alt hjernen finner stimulerende.

Gir dette mening i det hele tatt?

– Å trekke seg litt tilbake fra livet, vil nok gjøre livet mer interessant når du kommer tilbake til det, sier David Nutt, direktør for avdeling for hjernevitenskap ved Imperial College London.

–Munker har gjort det i flere tusen år. Om det har noe med dopamin å gjøre, er usikkert, legger han til.

Les også:Forskere: Å faste kan være bra for helsa

Kan påvirkes av kosthold

Nutt forklarer at det er mulig å manipulere produksjon av dopamin gjennom kosthold. Han nevner blant annet belgfrukten mucuna, som inneholder høy konsentrasjon av et stoff som motvirker dopamin.

– Det er ikke tvil om at kosthold kan påvirke produksjonen av dopamin. Faste vil trolig redusere dopamin-utskillelse til en viss grad.

Dopamin blir ofte sett på som et «belønningsstoff». Joydeep Bhattacharya, som leder en gruppe forskere som studerer kognitiv- og nevrovitenskap ved Goldsmiths University of London, påpeker imidlertid at dopamin faktisk handler om forventning om belønning.

– Stoffet blir hovedsakelig skilt ut i forventingsfasen, fastslår han.

Les også:Faste drøyt halve døgnet kan redusere faren for overvekt

Avholdenhet kan skape forventing

Dette kan sette kjepper i hjulene for teorien om dopamin-faste. Å avstå fra noe kan jo som kjent føre til at vi tenker mer på det.

– Når vi forsøker å avstå fra noe, vil hjernen vår hige etter det, noe som vil føre til at den skiller ut mer dopamin, mener Bhattacharya.

På sett og vis vil alle som avstår fra noe føle en slags høytidelighet rundt det. At man i perioder klapper seg selv på skulderen for sin avholdenhet, kan også trigge dopamin-utskillelse.

Tidsbegrenset avholdenhet som dopamin-faste innebærer kan også anses som meditasjon. Men også her lurer dopamin-relaterte farer.

Det har Nutt, som har studert produksjon av dopamin hos munker sett.

– Hvis du går over i meditasjon, kan det hende du får eufori, som frigjør dopamin.

Oversatt av Redaksjonen/ ABC Nyheter © Guardian News & Media Limited.