Politikk
Donald Trumps verden ble snudd på hodet: – Reagerer med frykt, forvirring og aggresjon
Det amerikanske valgdramaet tok på ingen måte sommerferie i år. Donald Trump ble skutt, Joe Biden trakk seg som presidentkandidat, og Kamala Harris ble lansert som Trumps nye presidentrival.
I løpet av sommeren har amerikansk politikk preget overskriftene i norske og internasjonale aviser. Under et valgkampsmøte i Butler i Pennsylvania 13. juli ble Donald Trump truffet av et rifleskudd da han talte til de oppmøtte tilhengerne.
«Alle» så bildene av en blodig Trump som ble eskortert ned fra podiet av betjenter fra Secret Service. Noen dager senere ble den tidligere presidenten offisielt nominert til partiets presidentkandidat nok en gang.
21. juli ble det klart at sittende president Joe Biden trakk seg som demokratenes kandidat. Det skjedde etter at 81-åringen havnet under et massivt press på bakgrunn av høy alder og påstått sviktende helse.
Nå er det 59 år gamle Kamala Harris Trump må slå for å igjen ta plass bak pulten på det ovale kontor.
Her kan du lese mer om valget i USA!
– Faller på sin egen urimelighet
Overfor ABC Nyheter er USA-ekspert og professor Hilmar Mjelde tydelig på at sommerens hendelser ikke har ført til at Trump har endret stil.
– Siden Harris gjorde sin entre har vi satt de samme harde personagrepene på hans motstandere, slik Trump har holdt på siden 2015.
Gjennom årene har mennesker som har utfordret Trump blitt møtt av personangrep og fått nedlatende kallenavn.
«Crooked Joe» er nå erstattet av «Crazy Kamala». Det har ikke gått Trump forbi.
Da Kamala Harris talte for Demokratenes landsmøte tidligere i august fyrte Trump løs med påstander på sin egne sosiale plattform, Truth Social. Harris ble blant annet erklært svak og inkompetent, og omtalt som en «radikal marxist», ifølge NTB.
– At vi plutselig skulle se en ny, rausere og mer inkluderende Trump faller på sin egen urimelighet og mangel på logikk.
Se video: Spøker med Trump: – Merkelig besatt av størrelse
Frykt, forvirring og aggresjon
Under Demokratenes landsmøte ble Harris hyllet av demokratiske tungvektere som tidligere president Barack Obama og tidligere speaker Nancy Pelosi.
– Yes, she can, kom det fra Obama.
– Hun er en sterk og klok leder, kom det fra Pelosi.
– Frykter Trump sin nye hovedmotstander Kamala Harris i høyere grad enn Joe Biden?
– Helt klart. Han har dels levd i fornektelse og vil ha tilbake en virkelighet som ikke lenger eksisterer, nemlig en situasjon der Biden fortsatt er motstanderen, svarer Mjelde.
Mange av presseoppslagene rundt Joe Biden har de siste månedene vært rettet mot hans alder og helse. Da Kamala Harris ble trukket frem som ny presidentkandidat fikk fløyta både en annen lyd og større rekkevidde.
– For første gang er det en annen person, altså Harris, som får medieoppmerksomheten, har store folkemøter og samler inn mest penger. Trump reagerer med frykt, forvirring og aggresjon på dette. Han vet ikke hvordan han skal håndtere denne genuint nye situasjonen.
Han har ikke funnet et angrep på Harris som sitter enda, forklarer Mjelde, men regner likevel med at Trump «finner tilbake til formen».
– Han kommer til å være brutal og er etter hvert ekstremt erfaren politisk. Han har vært ute en vinternatt før.
Mjelde: Ledelsen er ikke stor nok
– Hva mener du er de største utfordringene Trump har i møte med Harris som motkandidat?
– At Harris representerer fornyelse og endring, til tross for at hun er sittende visepresident. Tanken om at USA kan begynne på ny i både politikk, samfunn og personlig går helt tilbake til USAs opprinelese og har stor kulturell resonnans.
Demokratene er også histortisk det største partiet i USA. Kjernevelgerne, som er minoriteter, kvinner og unge, vender nå tilbake til Demokratene, forklarer USA-eksperten.
– Det er ofte nok til å vinne et valg.
– Trump ligger heller ikke dårlig an på målingene. Han får alltid mer stemmer på valgdagen enn målingene viser. Harris' har for øyeblikket ikke stor nok ledelse til å vinne valget, påpeker Mjelde.
I en oversikt laget av storavisen New York Times har Trump og Harris henholdsvis 46 og 49 prosent oppslutning i snitt på målinger i USA.