Dolly Parton skrev over 3000 sanger – denne er hennes egen favoritt

Tirsdag døde den folkekjære artisten Dolly Parton, 80 år gammel, etter en kort kamp mot kreft. Dødsfallet ble bekreftet av hennes publisist Marcel Pariseau.

Gjennom en karriere på rundt sju tiår solgte hun mer enn 100 millioner plater og skrev rundt 3000 sanger.

Bare dager før hun døde, mottok hun ACM Poet's Award for arbeidet som låtskriver. I takketalen beskrev hun låtskriving som både terapi og et fristed.

Historiene bak sangene viser hvorfor.

Les også: Dollys siste, hemmelige låt venter i tidskapsel

«Dumb Blonde» (1967) 

Låten, skrevet av Curly Putman, ble hennes første singel på Billboards countryliste og nådde 24.-plass i 1967. Budskapet om at bare fordi en kvinne er blond, så lar hun seg ikke lure illustreres med strofer som «denne dumme blondinen lar seg ikke lure av noen».

Hylles av superstjernene: – Vanskelig å leve uten Dolly

nyheter

Allerede med «Dumb Blonde» fikk Dolly Parton vist fram noe som skulle bli et varemerke gjennom hele karrieren: Hun kunne spille på stereotypien om seg selv, samtidig som hun snudde den på hodet.

Den platinablonde countrystjernen gjorde sitt overdådige utseende til en del av imaget – og spøkte ofte på egen bekostning.

– Det koster mye penger å se så billig ut, og «det er vanskelig å være en diamant i en verden full av strass».

Da hun i 2006 forklarte CBS hva som inspirerte den unike stilen hennes, tar hun dem tilbake til barndommen og en kvinne som hadde rykte på seg for å være løssluppen i hjembyen Locust Ridge. 

– Jeg visste ikke hva det betydde. Jeg sa bare til henne hvor vakker hun var, fordi hun hadde dette nydelige, gule håret.

Kvinnen gjorde et stort inntrykk på Parton, som pleide å snakke om hvor vakker hun var. Da kunne folk si:

– «Å, hun er jo bare trash.» Og jeg tenkte: «Det er det jeg vil bli når jeg blir stor. Jeg skal bli trash!» Og det er jo sånn jeg ser ut», fortsatte Parton.

Les også: Miley Cyrus om gudmor Dolly Parton: – Vil alltid elske henne

«Jolene» (1973)

Få navn i musikkhistorien er blitt sunget med større desperasjon enn «Jolene». Men historien til sangen er nok en annen enn oppfatningen mange sitter igjen med. 

Navnet på sangen fikk Parton fra en rødhåret liten jente som ba henne om en autograf etter en opptreden. Parton syntes jenten var så skjønn og svarte «du er det vakreste jeg noen gang har sett».

– Hun hadde rødt hår, grønne øyne og lys hud. Så spurte jeg: «Hva heter du?» Og hun svarte: «Jolene».

Handlingen i sangen derimot, er lagt til et møte med en bankansatt. Den rødhårede bankansatte viste åpenlyst interesse for Partons ektemann, Carl Dean. Ifølge Parton la kvinnen ikke skjul på det, og Dean fikk mye oppmerksomhet hver gang han var innom banken.

Kvinnen flørtet åpenlyst, og Parton syntes han brukte mer tid sammen med henne enn han trengte. 

– Han elsket rett og slett å gå i banken, fordi hun ga ham så mye oppmerksomhet. Det ble nesten en intern spøk mellom oss. Jeg kunne si: «Du verden, du tilbringer mye tid i banken. Så mye penger har vi da ikke.» Så egentlig er det en ganske uskyldig sang, selv om den høres langt mer dramatisk ut, fortalte Parton, ifølge Pagesix.

Som beskrevet i sangen, følte Parton at kvinnen hadde egenskaper hun selv manglet.

– Hun hadde alt det jeg ikke hadde, som lange bein – hun var jo rundt 1,80 høy. Og hun hadde alt det som en liten, kort countryjente som meg ikke har», forklarte hun.

I ettertid har den ekstravagante sangeren sagt at hun er takknemlig for hendelsen.

– Hadde det ikke vært for den kvinnen, ville jeg aldri ha skrevet «Jolene» – og jeg ville heller ikke ha tjent alle de pengene. Så takk, Jolene.

«I Will Always Love You» (1974)

I Will Always Love You forbindes kanskje mest med Whitney Houstons 90-tallshit, men ble skrevet av Parton og utgitt i 1974.

Den høres ut som den ultimate kjærlighetsballaden, men «I Will Always Love You» ble egentlig skrevet som et farvel til en kollega. 

Parton ønsket å forlate arbeidet sammen med tv-partneren og mentoren Porter Wagoner. Porter, som var en kjent amerikansk countrysanger, hadde introdusert Dolly på tv-showet sitt, hvor de ble kjent som duoen «Porter and Dolly».

Porter tok det ikke lett da hun etter flere års samarbeid ville gå videre på egen hånd, og hun bestemte seg for å skrive sangen til ham.

Ifølge The Tennessean begynte Porter å gråte da hun spilte sangen for ham, og sa: 

– Jøss! Hvis du føler så sterkt for det, så bare gjør det – så lenge jeg får produsere den plata, for det er den beste sangen du noen gang har skrevet.

Elvis Presley ville senere spille den inn, men Parton sa nei da manageren hans krevde halvparten av publiseringsrettighetene. Det viste seg å være en særdeles god beslutning da Whitney Houston gjorde låten til en verdenssensasjon i 1992.

Da Parton selv hørte versjonen til Whitney på radioen under en kjøretur, har hun i ettertid fortalt at hun ble så overveldet at hun måtte svinge inn til siden fordi hun var redd for å kjøre av veien og krasje Cadillacen sin.

– Det var en av de største opplevelsene jeg har hatt i hele mitt liv.

«9 to 5» (1980)

Paartom skrev sangen til filmen Hvordan bli kvitt sjefene fra 1980 og tv-serien ved samme navn. Komedien med de verdenskjente skuespillerne Jane Fonda og Lily Tomlin på rollelisten, var også Partons filmdebut. 

Skrivemaskiner, kaffekopper og en sjef som tar æren for arbeidet ditt: «9 to 5» gjorde kontorfrustrasjon til en uimotståelig poplåt.

Bak det lystige tempoet lå et tydelig stikk til forskjellsbehandling, dårlig lønn og kvinner som ikke fikk den anerkjennelsen de fortjente. Låten gikk helt til topps på både pop-, country- og adult contemporary-listene i USA og ga Parton hennes første Oscar-nominasjon.

Les også: Nytt ekstremvær får navnet Dolly

«Coat of Many Colors» (1971)

Men én sang sto Parton særlig nær.

Flagger på halv stang: – Hvil i fred, Dolly! Verden elsker deg

nyheter

– Although we had no money, I was rich as I could be in my coat of many colors my momma made for me, synger Dolly i hiten fra 1971. 

Sangen, som er en av Partons aller mest personlige sanger, startet angivelig på baksiden av en renserikvittering på en turnébuss.

Den gir et innblikk i Partons barndom som ett av tolv barn i en fattig familie i Tennessee.

Familien bodde i en ettromshytte i Great Smoky Mountains. I sangen forteller Dolly hvordan moren sydde en kåpe til henne en kald høst. Fordi familien hadde dårlig råd sydde hun den av stoffrester. Lille Dolly var stolt av plagget, men ble ertet av de andre barna på skolen da hun møtte opp.

Parton har siden omtalt sangen som sin egen favoritt blant sangene hun har skrevet.