Verden

Død og Pulitzer-pris – bildet av munken som tente på seg selv ble ikonisk

For 60 år siden i dag begikk den buddhistiske Mahayana-munken Thích Quang Dú'c selvmord ved å tenne på seg selv. Bildet ble ikonisk, men hvorfor gjorde han det?

For dette bildet vant journalisten Malcolm Browne en Pulitzer-pris. I denne artikkelen kan du lese om opptakten til den avbildede situasjonen.
Publisert Sist oppdatert

Den 11. juni 1963 kunne forbipasserende i et travelt veikryss i Saigon i Vietnam bli vitne til et grusomt syn av en brennende Mahayana-munk. I forkant hadde flere medier blitt varslet om at det ville skje noe stort i området. De fleste journalistene så bort fra meldingen og møtte derfor ikke opp. Det gjorde ikke Malcolm Browne som jobbet som byråsjef for nyhetsbyrået Associated Press i Saigon.

Den brennende munken var Thích Quang Dú'c. Browne tok fram kameraet og knipset de historiske bildene av den brennende munken.

Vietnam anno 1963

I 1963 var Vietnam delt i to. Den kommunistiske lederen Ho Chi Minh styrte i nord. Hans rival president Ngo Dinh Diem styrte i sør. I 1963 var Vietnamkrigen for alvor i gang, men USA hadde enda ikke involvert seg med full militær styrke. Likevel fungerte amerikanerne som rådgivere for det sørvietnamesiske militæret og regjeringen.

President Ngo Dinh Diem hadde i Sør-Vietnam, der Saigon var hovedstad, etablert et sentralisert styre rundt seg. Blant hans nærmeste medarbeidere var hans bror. som både var opiumsavhengig og beundrer av Adolf Hitler.

Diem var knallhard og slo hardt ned på politisk motstand og etniske og religiøse minoriteter, og det er her Thích Quang Dú'c kommer inn i bildet.

(Saken fortsetter under bildet).

Den tidligere sørvietnamesiske presidenten Ngo Dinh Diem, helt til venstre i bildet. Bak ham står en av offiserene som skal ha konspirert mot Diem. Foto: AP / NTB
Den tidligere sørvietnamesiske presidenten Ngo Dinh Diem, helt til venstre i bildet. Bak ham står en av offiserene som skal ha konspirert mot Diem.

Tente på seg selv i protest

På skjebnedagen ankom Thích Quang Dú'c krysset i bil sammen med to andre munker. Munkene gikk ut av bilen. Den ene fant fram en pute som han plasserte på veien. En annen hentet fram en bensinkanne fra bagasjerommet på bilen. Dú'c satt seg ned på puten i en tradisjonell buddhistisk lotusstilling før en annen munk helte bensinen over ham. Deretter ba Dú'c et bønn før han tente en fyrstikk som han slapp den over seg selv.

Rett etter tok Malcolm Browne det ikoniske bildet.

Thích Quang Dú'c tente på seg selv i protest mot president Ngo Dinh Diems undertrykkelse av buddhister. Diem og resten av den sørvietnamesiske eliten var katolikker. I mai samme år hadde regjeringen gjort det bannlyst flagging av det buddhistiske flagget under fødselsdagen til Buddah, buddhistenes hellige figur. Samtidig ble sørvietnamesiske katolikker oppfordret til å flagge med flagget til Vatikanet i forbindelse med president Diems brors bursdag.

Som følge av flaggstriden protesterte flere buddhister og markerte Buddhas bursdag med det buddhistiske flagget. Buddhister marsjerte mot den statlige kringkastingsstasjonen. Det endte blodig. Regjeringsstyrker åpnet ild mot Buddhistene. Ni mennesker ble drept og presidenten la skylden på den kommunistiske opprørsgruppen Viet Cong.

Drapene avlet flere protester, deriblant fra Thích Quang Dú'c som symboliserte sin motstand gjennom å tenne på seg selv, noe han ikke overlevde. Han ble 66 år gammel.

(Saken fortsetter under bildet).

Buddhistiske munker og andre demonstranter i Saigon i juli 1963. Foto: Horst Faas / AP / NTB
Buddhistiske munker og andre demonstranter i Saigon i juli 1963.

– Ingen nyhetsbilder i historien har skapt så mye følelser

– Jeg vet ikke nøyaktig når han døde fordi du ikke kunne se ut fra ansiktstrekk eller stemme eller noe. Han ropte aldri ut av smerte. Ansiktet hans så ut til å forbli ganske rolig til det ble så svart av flammene at du ikke klarte å se det lenger. Til slutt bestemte munkene at han var død, og de tok opp en kiste, en improvisert trekiste , sa Malcolm Browne til Time i 2011.

Siden buddhistiske protester hadde foregått en stund var det svært få journalister som ikke så noe nyhetsverdi i varselet om at det skulle skje noe stort. Derfor var det svært få som hadde møtt opp. Til Time sa Browne at av det han oppfattet var han den eneste fotografen til stede.

Brownes bilde ble verdenskjent. For første gang ble Vietnam et ord befolkningen i USA brukte, et ord de skulle bli altfor godt kjent med senere på 60-tallet og utover 70-tallet.

USAs daværende president John F. Kennedy sa følgende om munken og det berømte bildet:

– Ingen nyhetsbilder i historien har skapt så mye følelser rundt om i verden som dette.

Malcolm Browne vant en Pulitzer-pris for bildet i 1964. I 1963 ble Ngo Dinh Diem stadig mer upopulær i Sør-Vietnam. Han mistet etter hvert den amerikanske støtten. 1. november 1963 ble et kupp iverksatt av offiserer fra det sørvietnamesiske militæret. Kuppet kostet Diem livet.

Malcolm Browne døde i august 2012, 81 år gammel.

Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, Time, ABC Australia.