Dette skulle nesten alle ha
Det viktigste var å bevare originaltrekket som fabrikknytt.
Annonse
Denne artikkelen ble først publisert av Broom.no
Når det blir kjøpt ny bil, er det gjerne spørsmål om hva man skal ha med av ekstrautstyr. Metallic lakk er svært vanlig, og vinterdekk må de aller fleste av oss ha – og så spørs det hva man vil ha med ellers, varme i baksetene? rattvarme? fotåpning av bakluke? Og så videre..
Helt annerledes var det om vi skrur klokka tilbake til 1950- og 1960-årene. Også den gangen var det spørsmål om ekstrautstyr, men da var ofte det første spørsmålet om man skulle ha med ekstra setetrekk. Og ekstra setetrekk ble den gangen ofte sett på som et helt nødvendig.
Hetebølge - da er dette helt genialt!
Fåes hos bilforhandleren
Dette var rett og slett noe «alle» skulle ha, så det var et stort marked som skulle dekkes. Her så noen muligheter, og i Fredrikstad etablerte Loyd Pettersen bedriften Loyds Industri i 1952, en virksomhet som vokste seg stor på å produsere nettopp setetrekk.
I en annonse i Morgenavisen i Bergen 9. februar 1954 «undertegnet» de med «Loyd’s Industri – Fredrikstad, Autokonfeksjon og Autorekvisitafabrikk». Budskapet i annonsen var enkelt og greit: «Loyd’s varetrekk leveres omgående til alle biltyper fra 1938 til 1954-modeller i elegante stoffer av rayon og ull. Fåes hos Deres bilforhandler.»
408 kroner
Annonse
Annonse
I Fredrikstad Blad 22. september 1956 kunne Loyd’s fortelle at bedriften nå var blitt «eneforhandler i Norge for en av Tysklands største rayonveverier og vi kan derfor tilby Dem bilvaretrekk til sterkt reduserte priser».
De reduserte prisene betydde at komplette sett til småbiler som for eksempel Ford Anglia og VW Boble kostet 328 kroner, for mellomklassebiler som Ford Zephyr eller Opel Rekord måtte man ut med 360 kroner for det samme – og hadde man stor bil, eksempelvis Opel Kaptein, Chevrolet eller lignende, steg prisen ytterligere, til 408 kroner.
Har forsvunnet mer og mer - nå kan det bli mote igjen
Ekstra kroner
Hvorfor var setetrekk et så enormt populært tilbehør til biler i 1950- og 1960-årene?
For det første handlet det om å beskytte investeringen i bil. Tekstiler som ble brukt i bilseter den gangen, var av vesentlig dårligere kvalitet enn tilfellet er i dag. Vinyltrekk sprakk over tid, og ikke alltid veldig lang tid heller. Følgen var at slitasjen kom fort, og setene ble stygge.
Ved å bruke tykke stofftrekk eller gjennomsiktige plasttrekk, såkalte slipovers – som var svært populære – kunne man bevare det originale interiøret. Poenget var å holde setene som fabrikknye, noe som absolutt betydde ekstra kroner når bilen skulle selges eller byttes inn.
Mer behagelig
Bruken av setetrekk hadde dessuten et komfortaspekt. Var trekket av plast eller vinyl, ble originalsetene brennhete om sommeren og iskalde om vinteren – jeg har personlig sterke minner om begge årstidsvarianter! For eksempel følelsen av nærmest å sitte fast på plasttrekket!
Ved å bruke trekk i bomull, ull eller frotté ble det vesentlig mer behagelig å sitte i bilen, noe som ble mer og mer merkbart jo lengre turen var.
Annonse
Dette skjer med bilen din før du får hente den
Ekstremt slitesterkt
Selv om rattvarme ennå ikke var oppfunnet, hadde vi en løsning for å få rattet varmere også – vi strakk rett og slett rundt rattet et rattrekk i teddystoff, og vips! Varme fingre.
I dag kan jeg ikke huske sist jeg så en bil med ekstra setetrekk, ut over i noen yrkesbiler.
Det er så klart flere grunner til at det har blitt slik, men den viktigste er nok den vesentlig høyere materialkvaliteten i moderne bilinteriører. Uansett om det er tekstil eller plast/kunststoff, er materialet ekstremt slitesterkt og tåler mange års bruk, uten å falme eller gå i stykker.
Helt ny i Norge - frister med et lass av utstyr
Behovet eliminert
En annen viktig grunn til at ekstra setetrekk er uaktuelt, er at mange biler har kollisjonsputer innebygget i seteryggene. Et uoriginalt setetrekk kan da blokkere kollisjonsputen slik at den ikke utløses korrekt ved en ulykke.
Oppvarmede seter og automatisk klimakontroll har dessuten eliminert behovet for ekstra trekk for å regulere temperatur.
Drittjobb!
Annonse
For egen del må jeg tilføye at her felles ingen tårer over at setetrekk i nye biler er uaktuelt, til det har jeg trøblet litt for mye med å få pinetrange ekstra setetrekk korrekt på plass i både den ene og den andre bilen, senest i min første VW K70 i 1971 – et arbeidsstykke jeg godt kunne gitt blanke i, for så dårlige var faktisk ikke tekstiltrekkene i K70!
Vanskelig nok var det med forsetene, og få korrekte stropper på rett plass slik at trekket ble sittende stabilt og riktig – og enda vanskeligere ble det med baksetet, som nærmest måtte demonteres i sin helhet for å få varetrekket på plass! Begrepet drittjobb er ikke å ta hardt i!
Lenger fra firkantet Volvo kommer du ikke
Pledd på benkesetet
Om jeg husker rett, så hadde jeg ekstra setetrekk i fem-seks av de tidligste bilene mine. Enklest – og klart smartest – løste jeg saken i en Opel Kaptein 1960 med helt benkesete også foran. Her ble det varme pledd, trukket godt over seteryggen, og uten noen form for stropper eller andre festemekanismer. Supplert med et heftig teddytrekk på rattet, var forutsetningene for behagelig ferdsel vesentlig forbedret!
Småbilen for dem som vil snobbe oppover
Fra hundrelappen
Og skulle du ha behov for ekstra setetrekk i dag, så kan du være helt rolig: Det finnes massevis av dem i alle mulige fasonger – også med varme eller massasje – og til priser som er nesten nede på 1954-nivå. Det betyr trekk til enkeltseter fra litt under hundrelappen, og komplette sett – til fem seter – fra rundt 300 kroner og oppover.
Og leverandører er det mange av ...
