Norge

Dette skjer ved et tronskifte

Den øverste tronarvingen blir automatisk og umiddelbart nytt statsoverhode når kongen dør. Derav uttrykket «Kongen er død – leve kongen».

Kong Harald og kronprins Haakon under åpningen av det 167. Storting i 2022.
Publisert Sist oppdatert


* Det eneste unntaket er når tronarvingen er under 18 år gammel. Da skal Stortinget velge formyndere som skal «bestyre regjeringen for den umyndige kongen», ifølge Grunnloven.

* Den neste i arverekken etter den nye kongen får automatisk tittelen som kronprins/kronprinsesse når en ny konge overtar.

* Det er den nye kongens plikt å informere regjeringen om dødsfallet. Det skjer i et ekstraordinært statsråd. Tradisjonelt informerer kongen her blant annet om hvilket navn og valgspråk han vil ha. Kong Harald tok samme valgspråk som sin far og bestefar: «Alt for Norge».

* Den nye kongen skal avlegge sin ed til Stortinget innen kort tid. Stortinget vil derfor bli kalt sammen, og edsavleggelsen vil finne sted i løpet av få dager, så raskt det er praktisk mulig å gjennomføre.

* Kongeeden er nedfelt i Grunnloven og lyder slik: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»

* Tidligere fastslo også Grunnloven at kongen måtte krones og salves i Nidarosdomen, men dette ble fjernet i 1908. Både kong Olav og kong Harald fortsatte denne tradisjonen ved å la seg bli signet i Nidarosdomen og motta Guds velsignelse over sin kongsgjerning.

* Etter signingen følger vanligvis en signingsferd, som er en lengre reise rundt om i landet for å markere tronskiftet.

(Kilder: NTB, Grunnloven, Slottet)