Dette skjer i norsk politikk i 2026

Høyre får ny leder

Nyhetsquiz 2025

Etter 22 år som Høyre-leder går Erna Solberg av på et ekstraordinært landsmøte i Høyre på Gardermoen 13. -15. februar.

Etter alt å dømme er det Ine Eriksen Søreide som tar over som ny leder. Valgkomiteen har også innstilt Henrik Asheim og Ola Svenneby som nestledere.

På landsmøtet i februar skal Høyre også vedta ny politikk.

– Landsmøtet vi skal ha i februar, kommer ikke til å være en seremoni der vi skal velge ny partiledelse. Det er et tre dagers landsmøte med politisk debatt, resolusjonsbehandling, hele pakken. Og det er også et stort startskudd for den nytenkningen vi trenger, sa Henrik Asheim da innstillingen ble klar i desember.

SV evaluerer valget

Landsstyret i SV har satt i gang en full evaluering av valgkampen og en strategiprosess for å legge planene videre. Evalueringen er trolig klar mot slutten av januar.

I ukene før jul var det litt bråk i partiet, hvor partiledelsen fikk kritikk for håndteringen av valget og budsjettforhandlingene. Ultimatumet om å trekke oljefondet ut av israelske selskaper – som senere ble lagt bort – er spesielt blitt trukket fram.

SV mistet én av fire velgere fra 2021 i stortingsvalget, og endte med en oppslutning på 5,6 prosent.

To nye budsjettrunder

Det ble en del rabalder da fem partier for første gang skulle bli enige om et felles statsbudsjett før jul. Men til slutt kom tuttifruttipartiene til enighet – litt på overtid.

Neste år må Ap-regjeringen gjennom to nye omganger med å sikre støtte fra både SV, Sp, Rødt og MDG.

Først må de bli enige om et revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen legger fram i mai. Og på høsten skal de igjen i gang med å forhandle om statsbudsjettet for 2027, som kommer med i oktober.

Hva skjer med kommuneøkonomien?

Flere kommuner har over flere år slitt med krevende økonomi. Mange av dem har også gitt uttrykk for at det blir vanskelig i 2026 også, og har lagt inn kutt i sine budsjetter.

Diskusjonen om kommunenes økonomi vil helt sikkert følge oss gjennom det nye året.

I mai kommer regjeringen med sin kommuneproposisjon, der de røper hvor mye penger de vil gi til kommunene i 2027.

Mindre byråkrati og press for kommunene?

Regjeringen har også sagt at de vil ta ned «styringstrykket» for kommunene og gi dem mer fleksibilitet.

Derfor satte de ned en kommisjon som skal gi råd om hvordan staten styrer kommunene.

− Summen av krav og oppgaver er ikke bærekraftig over tid. For at dette skal gå i hop må vi gi kommunene større frihet til å innrette tjenestene slik at innbyggerne kan få mer velferd for hver kroner og for hver ansatt, sa daværende kommunalminister Kjersti Stenseng da regjeringen lanserte kommisjonen i mai.

Spesialrådgiver Eivind Dale leder kommisjonen. Etter planen skal de legge fram sin første rapport «rett etter nyttår». Den siste rapporten kommer i løpet av året.

Norge kan få ny skattepolitikk

Arbeidet med en skattekommisjon har vært et prestisjeprosjekt for finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Målet er å få til et bredt skatteforlik i Stortinget.

Finansministeren lanserte ideen i mai, men først etter en valgkamp og flere måneder med dragkamp, klarte han å få med seg andre partier på planen. Riktignok ikke alle. Frp har valgt å stå utenfor skattekommisjonen.

Tidligere finanspolitisk talsperson i Ap, Eigil Knutsen, har fått oppdraget med å lede kommisjonen.

De har fått frist til 1. juli 2026 med å komme med sin utredning.

Deretter planlegger regjeringen å lage en stortingsmelding basert på utredningen, med forslag til et nytt skattesystem. Dette skal etter planen legges fram for stortinget i 2027.

Ny organisering av sykehusene – helsereformutvalget

Organiseringen av sykehusene har lenge fått kritikk. Flere partier vil skrote den såkalte helseforetaksmodellen og måten sykehusene drives på i dag.

Regjeringen har satt ned et helsereformutvalg som skal «utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i Norge».

Utvalget skal levere sine anbefalinger innen 1. november. Deretter skal saken til Stortinget.

Framtidens skole

Mot slutten av 2024 satte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ned et utvalg som skulle komme med anbefalinger for å ruste fellesskolen for framtiden.

– Dette utvalget skal løfte blikket og diskutere hva samfunnet forventer av skolen og hvordan vi skal løse utfordringene skolen har i et langsiktig perspektiv, sa Nordtun da utvalget startet arbeidet.

Utvalget ledes av Bjørn Haugstad. De skal levere sine anbefalinger 6. august. Deretter går saken videre til Stortinget.

Startskuddet for en tannhelsereform?

I budsjettforliket mellom med SV, Sp, Rødt og MDG, lovet regjeringen å legge fram et forslag om en helhetlig tannhelsereform høsten 2026. Målet videre er en oppstart på reformen i 2027.

I forslaget skal regjeringen foreslå minst tre ulike modeller for en slik tannhelsereform.

– Modellene skal foreslå hvordan tannhelsetjenestene kan likestilles med andre helsetjenester, heter det i budsjettforliket.

Kutt i postleveringen

En ny postlov er ute på høring, og høringsfristen er 20. januar. Endringene kan bety færre dager med post i postkassen.

Hvordan loven blir til slutt er ennå ikke klart, men regjeringen har sagt at de vil sikre at alle kan motta post i postkassen minst én dag i uken. De som ønsker hyppigere levering, kan velge å hente brevene sine på et hentepunkt – som for eksempel post i butikk.

Etter høringsrunden skal regjeringen legge fram sitt lovforslag, som deretter skal behandles i Stortinget. Regjeringen opplyser at ambisjonen er å legge fram lovforslaget til våren.

Oljefond-utvalget

I høst trakk finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i nødbremsen for hvordan selskaper utelukkes fra oljefondet. Han fikk med seg et flertall i Stortinget på å sette Oljefondets etikkråd på pause.

Nå jobber et utvalg med å gjennomgå hele det etiske rammeverket til oljefondet. De skal levere sin rapport innen 15. oktober.

Spennende situasjon på Stortinget

Alt tyder på at 2026 kan bli et spennende politikkår i Norge. Det nye Stortinget, som ble valgt inn i høst, kan by på mange nye flertall.

Ap-regjeringen har allerede vist vilje til å danne alternative flertall med andre partier enn budsjettpartnerne sine.

Samtidig har regjeringen allerede gått på flere smeller etter valget, der de har fått stortingsflertallet mot seg. Det kommer garantert til å skje igjen i 2026.