Dette kan skje hvis USA forlater Nato

(Artikkelen er først publisert av Finansavisen):

Onsdag skrev The Telegraph at USAs president Donald Trump «sterkt vurderer» å trekke USA ut av Nato, etter misnøye med at allierte ikke stiller opp i konflikten med Iran.

Den amerikanske presidenten langet ut mot Nato og beskrev forsvarsalliansen som en «papirtiger».

«Jeg lot meg aldri påvirke av Nato. Jeg visste alltid at de var en papirtiger, og Putin vet det også, for øvrig», sa han til avisen.

Les også

The Telegraph: Vurderer sterkt å trekke USA ut av Nato

Donald Trump vurderer å trekke USA ut av Nato, melder The Telegraph. 

Reagerer

Utspillet ble fanget opp av Citis forsvarsanalytikere, som påpeker i en oppdatering at sannsynlighetene er i ferd med å forskyves.

Tidligere var hovedscenariet til banken at USA ble værende i Nato, blant annet fordi Europa gradvis økte forsvarsbudsjettene. Nå mener Citi at dette fremstår stadig mindre sannsynlig.

I stedet peker banken på et annet utfall som fremstår stadig mer realistisk: at USA trekker seg ut, og at Europa blir tvunget til å bygge opp en troverdig, uavhengig avskrekkingsevne.

Citi hevder at dersom USA trekker seg ut av Nato, vil dette være positivt for europeiske forsvarsaksjer, da behovet for opprustning vil øke markant.

USA-EXIT TROLIG POSITIVT FOR FORSVARSAKSJENE: Hevder Citi. Her er Natos generalsekretær Mark Rutte.FOTO: NTB

Fire scenarioer

Citi opererer med fire mulige veier videre: to som innebærer økte forsvarsutgifter og to som innebærer lavere forsvarsutgifter.

Europa klarer å blidgjøre USA gjennom høyere forsvarsbudsjetter, slik at Nato holder sammen. Dette var tidligere hovedscenarioet, men fremstår altså nå mindre sannsynlig enn før.

USA trekker seg ut, og Europa står på egne ben. Her vil USAs sikkerhetsgaranti forsvinne, og Europa må øke forsvarsutgiftene raskt for å avskrekke Russland. Dette fremstår nå som stadig mer sannsynlig, ifølge Citi.

De to negative scenarioene omtales riktignok som halerisikoer, men også som alvorlige.

USA trekker seg ut av Nato, og Europa gir opp og klarer ikke å samle seg om en integrert forsvarspolitikk. Innenrikspolitiske problemer og manglende samhold gjør da at opprustningen uteblir, og forsvarsutgiftene kan falle. Det flagges her at EUs artikkel 42.7 – EUs gjensidige forsvarsklausul – kan være i fare.

USA trekker seg ut av Nato, samtidig som en storstilt russisk PR-kampanje inntreffer. Nato-kollaps er ifølge Citi en av Russlands viktigste prioriteringer for å eliminere avskrekkingsfaktoren.

«Russland kan da prøve å fremstille Ukraina-konflikten som "et innenrikspolitisk anliggende" og hevde at landet ikke har ambisjoner om videre ekspansjon i Europa. Europa, med begrensede penger og liten vilje til å øke forsvarsutgiftene på grunn av innenlandske utfordringer, aksepterer denne fremstillingen særlig hvis det følges av løfter om billig olje og gass fra Russland», skriver Citi.

I dette scenarioet faller også forsvarsutgiftene.

Advarer mot halerisiko

Meglerhuset forventer ikke at de negative scenarioene skal materialisere seg på kort sikt, men skriver samtidig at risikoen for dem øker etter hvert som sannsynligheten faller for at USA blir værende i Nato på dagens premisser.

Citi fastholder at det mest sannsynlige utfallet fremdeles er økte europeiske forsvarsbudsjetter.