Dette kan bli løsningen på den politiske krisen i Frankrike

Tirsdag skrev Sébastien Lecornu seg inn i historiebøkene. Årsaken var ikke av typen som resulterer i fine taler og marsipankake.

27 dager er det korteste en fransk statsminister har sittet noen gang.

Frankrike vil nå få en ny statsminister for fjerde gang siden nyvalget i fjor sommer. 

Det kommer til å skje innen 48 timer, bekreftet kontoret til president Emmanuel Macron i Elysée-palasset onsdag kveld.

Han er under økende press.

– Stor politisk frustrasjon

Stor politisk frustrasjon preger situasjonen i Frankrike, sier Pernille Rieker, senterleder ved ARENA Senter for europaforskning.

– Det er åpenbart at det er behov for reformer, men Frankrike har vist seg å være et vanskelig land å reformere. Macron blir upopulær gjennom å ikke gi seg, men kanskje det er verdt det på sikt, sier Rieker.

Frankrike har enorm statsgjeld. Som andel av BNP er den nå tredje høyest i EU etter Hellas og Italia. Det har resultert i forslag til statsbudsjett som inneholder omfattende kutt i offentlige utgifter.

I september deltok flere hundretusener i demonstrasjoner mot Macrons politikk.

Hvem som blir ny statsminister, er helt i det blå, sier førsteamanuensis Kjerstin Aukrust ved Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

– Jeg tenker at det kan være lurt å følge rådet fra den avtroppende statsministeren om å ikke velge noen som har ambisjoner om å bli president i 2027, sier Aukrust.

Lederen for det franske partiet Nasjonal samling (RN), Jordan Bardella, er blant dem som krever at Macron utlyser nyvalg. 

Dette kan Macron velge mellom

Et nyvalg er ikke den eneste mulige veien ut av krisen, mener Frankrike-ekspertene.

– Macron kan forsøke å sette sammen en bred koalisjon med enkelte partier i parlamentet, forklarer Rieker.

Utfordringen vil da fortsatt være å finne kompromisser partiene kan akseptere.

Rieker trekker også frem et annet alternativ – en teknokratisk eller «nøytral» regjering.

– Det vil innebære at han utpeker en regjering ledet av teknokrater eller personer uten tydelig partisympati — med mandat om å styre en overgangsperiode, gjennomføre budsjett, og stabilisere situasjonen. Flere spekulerer i at Macron vurderer dette i stedet for å kalle nyvalg, sier Rieker.

Tanken er at en slik regjering lettere vil kunne samle støtte til konkrete saker fra flere hold, fordi den ikke i samme grad vil oppfattes som partisk. En ulempe er at den vil ha mindre demokratisk legitimitet.

Aukrust heller mot at Macron vil forsøke å løse krisen med nettopp en slik regjering.

– Det betyr ikke at nyvalg er utelukket på sikt, understreker førsteamanuensisen.

Bedt om å gå av

Édouard Philippe, den første i Macrons stadig voksende rekke av statsministere, oppfordret tirsdag Macron om å gå av som president når budsjettet for 2026 er vedtatt.

Det har Rieker liten tro på at Macron vil gjøre. Det vil heller ikke løse noe som helst, men bare skape ny usikkerhet, mener hun.

– På toppen av dette er det usikre tider regionalt og globalt. Frankrike har tradisjon for å spille en sentral rolle i internasjonal politikk, og akkurat nå trengs forutsigbarhet fra et land som Frankrike, sier Rieker. 

– Macron vil nok ikke bidra til at de nasjonale utfordringene skal smitte over på Europas evne til å stå samen for å løse store internasjonale utfordringer.

– Hans største feiltrinn

Rieker og Aukrust er enige om at beslutningen om å utlyse nyvalg i fjor og det påfølgende kaoset kommer til å spille en sentral rolle i Macrons ettermæle.

– Oppløsningen av parlamentet kommer til å stå som hans største feiltrinn. Det skulle han aldri ha gjort, sier Aukrust.

Tiden fremover blir avgjørende for hvordan Macron kommer vil bli husket, mener Rieker.

– Hvis han ender opp med å ikke mestre situasjonen — at regjeringer faller på rekke og rad, at han ikke evner å bygge koalisjoner — kan han bli husket som en leder som ikke klarte å levere stabilitet i en kritisk fase, sier Rieker.

– Klarer han å skape stabilitet, ved å utnevne en kompetent ny statsminister som får parlamentarisk støtte, eller ved å få i stand en fungerende koalisjonsplattform — kan han bli kreditert for å ha reddet republikken i en stormfull fase, legger Rieker til.

Ventes å utnevne ny statsminister fredag

Torsdag kveld opplyste presidentens kontor at Macron trolig utnevner ny statsminister fredag. Spekulasjonene om hvem Macron vil peke på er i full gang i Frankrike. 

Franske medier har trukket fram sosialistpartiets leder Olivier Faure, den tidligere sosialistiske statsministeren Bernard Cazeneuve og sentrumspolitiker Jean-Louis Borloo, som har vært i regjeringer under Jacques Chirac og Nicolas Sarkozy, som mulige kandidater, ifølge NTB.