Dette fant forskerne inni verdens nest største havskilpadde

Halloween-leken var blant hundrevis av plastgjenstander funnet i tarmene til døde havskilpadder i Middelhavet.

Dette er ikke første gang forskere finner plast i magen på havskilpadder. Da forskere åpnet magesekken til døde havskilpadder utenfor De forente arabiske emirater, fant de biter av ballonger, plastposer, flaskekorker, tau og fiskenett.

Denne gangen fant forskere altså en heksefinger i gummi.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Marine Pollution Bulletin.

Plast over fem millimeter

Forskere bak den nye studien undersøkte 135 havskilpadder utenfor Nord-Kypros. De var enten blitt skylt opp på land eller fanget i fiskegarnene ved uhell.

Forskerne oppdaget at mer enn 40 prosent av skilpaddene hadde plast i magen, såkalt makroplast. Dette er biter større enn fem millimeter, som for eksempel flaskekorker, biter av plastposer og ja, heksefingre.

Ifølge forskerne fra England og Kypros er det spesielt nyttig å undersøke denne typen havskilpadde. De kaller dem bioindikatorer. Dette er planter og dyr som gjennom sin tilstedeværelse i naturen eller mangel på tilstedeværelse, kan fortelle om miljøforholdene i et område.

Havskilpaddene kan altså hjelpe forskere med å forstå omfanget og virkningen av plastforurensning.

– Den reisen halloween-leketøyet har tatt – fra et barnekostyme til innsiden av en havskilpadde – er et fascinerende innblikk i plastens livssyklus, sier Emily Duncan fra University of Exeter i England i en pressemelding.

Hvorfor spiser de plast?

Havskilpadden var av arten glattkarett, som er verdens nest største skilpadde.

Den lever i Stillehavet, Atlanterhavet, Indiahavet, Det karibiske hav og Middelhavet, ifølge Store norske leksikon. En sjelden gang blir skilpadden påvist i nordområdene, og den er funnet én gang i Norge.

Skilpaddene lever av maneter og krepsdyr på havbunnen.

– Det er lett å se hvordan akkurat denne gjenstanden kan ha sett ut som en krabbeklo, sier Duncan i pressemeldingen og sikter til heksefingeren laget av gummi.

Duncan og kollegaene hennes fant til sammen 492 plastbiter. En av skilpaddene hadde hele 67 av dem inne i seg.

Det er ikke klart hvorfor skilpaddene som bodde i samme region, hadde så ulik mengde plast i magen.

Ifølge forskerne var skilpaddene ganske selektive når det gjaldt hva de fikk i seg av plast. De valgte visse typer, farger og former.

Det meste av plasten forskerne fant, var flat og liknet på ark (62 prosent). Plasten var i tillegg gjennomsiktig (41 prosent) eller hvit (25 prosent).

– Det er sannsynlig at skilpadder får i seg plast som ligner maten deres, sier Duncan.

Mengden plast holdt seg stabil

– Vi vet fortsatt ikke den fulle effekten av plastbiter på skilpadders helse, men negative effekter kan være at de forårsaker blokkeringer og begrenser ernæringen, sier hun i pressemeldingen.

Skilpaddene ble funnet over en tiårsperiode fra 2012 til 1022. En positiv ting som forskerne oppdaget, var at mengden plast ikke økte i løpet av den perioden, men holdt seg stabil.

Det ble heller ikke funnet noen forskjell mellom strandede skilpadder og dem som ble fanget ved uhell i fiskegarn.

Så mye plast blir det i fremtiden

I 2020 kom forskere fram til at det havner omtrent 11 millioner tonn plastsøppel i havet årlig. Denne årlige forurensningen ventes å nær tredobles innen 2040 hvis det fortsetter som nå, ifølge denne saken på forskning.no.

I 2023 var det 171.000 milliarder biter plast som fløt rundt i havet, ifølge denne saken.

Referanse:

Emily M. Duncan m.fl: Marine turtles as bio-indicators of plastic pollution in the eastern Mediterranean. Marine Pollution Bulletin. Mars 2024.

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Valgte plast med omhu