Dette er nordmenns alkohol-vaner

Tall fra en Ipsos-undersøkelse for alkovettorganisasjonen Av-og-til viser at én av tre har gjennomført en hvit måned. Blant unge voksne (18–29 år) er andelen hele 51 prosent.

For mange er «hvit januar» mest et velkomment helsetiltak, men å avstå fra alkohol kan også være en sosial stresstest: Nordmenn ber stadig om forklaring fra folk som ikke drikker.

Slik drikker nordmenn

De store linjene i Helsedirektoratets «Tall om alkohol» viser at alkoholkonsum i Norge er utbredt.

Andelen som oppgir at de har drukket alkohol de siste 12 månedene har ligget stabilt mellom 81,6 og 87,9 prosent i måleperioden 2012–2024. Samtidig er daglig bruk uvanlig – bare 1,2 til 1,9 prosent rapporterte daglig alkoholbruk. Kjønnsforskjellene handler mest om hyppighet: I 2024 rapporterte 36,0 prosent av menn ukentlig alkoholbruk, mot 24,6 prosent av kvinner.

Og selv om dagligdrikking er sjeldent, er større mengder i én omgang ganske vanlig minst én gang i året. 

 I 2024 oppga 63,1 prosent av menn og 46,1 prosent av kvinner at de hadde drukket seks eller flere enheter ved minst én anledning i løpet av det siste året. Her er nivået høyest blant yngre.  (I rapporten er én enhet definert som 15 ml ren alkohol – omtrent 12,5 cl vin eller en 33 cl øl). Helsedirektoratet beskriver seks eller flere alkoholenheter ved én anledning som en indikator som brukes for å avdekke og følge risikofylt alkoholbruk hos voksne. 

Gjennomsnittlig antall alkoholenheter siste fire uker varierer mellom 19 og 27 enheter for menn og 11 og 14 for kvinner.  Menn inntar i snitt 11 flere alkoholenheter enn kvinner i løpet av en fireukers-periode.

I rapporten kommer det fram at respondentene oftest drakk alkohol på besøk hos kjente  (57 %) eller hjemme sammen med venner (55 %). Samtidig svarte 18 % at de oftest drakk hjemme alene.

Drikkepress

I en Ipsos-undersøkelse for Blå Kors svarer 19 prosent at de har drukket alkohol for å slippe å forklare hvorfor de ikke drikker. 42 prosent av dem som noen ganger lar være å drikke i situasjoner der det forventes, sier at de ofte eller av og til har blitt spurt hvorfor.

– I Norge har vi et mye sterkere drikkepress enn i mange andre land, uttalte Fanny Duckert til ABC Nyheter ved en tidligere anledning. 

Hun er professor i psykologi, ekspert på tidlig behandling av alkoholproblemer og holder regelmessig kurs i alkoholreduksjon.

– Når man først drikker, skal man ta ut alt det andre. Sex og vold, blant annet. Noe av det som forsterker dette, er at vi har en forestilling om at det ikke er oss selv og vårt ansvar, det er alkoholen. Alt det som kommer ut i fylla, gjelder ikke på samme måte som det du gjør i edru tilstand, forklarte Duckert.

En edru person som ser og husker alt, kan oppfattes som en trussel mot fellesskapet. 

– Det blir en provokasjon mot denne felles ruskulturen, sier Duckert.

Professoren er veldig tydelig på at du ikke skal trenge å forklare deg hvis du velger å avstå fra alkohol.

Effekten av en hvit måned

I Ipsos-undersøkelsen gjennomført for Av-og-til oppgir 15 prosent at de opplevde drikkepress og spørsmål om hvorfor de ikke drakk alkohol i forbindelse med en hvit måned. 

Samtidig oppgir de som har hatt har hatt en hvit måned betydelige helseeffekter. De rapporterer:

• 44 %: bedre søvn
• 38 %: mer energi og overskudd
• 26 %: bedre treningsresultater
• 24 %: sunnere kosthold og livsstil den måneden

– En hvit periode er et positivt tiltak. På kort sikt kan en alkoholpause gi bedre søvn, mer overskudd og gjøre at hjernen din fungerer bedre, slik at du har det bedre. På lang sikt reduserer du risikoen for over 200 sykdommer som kreft, demens og hjerte- og karsykdom, uttaler spesialist i nevrologi, professor og seksjonsleder hos fylkeslegen i Vestland, Jana Midelfart-Hoff, i forbindelse med undersøkelsen.

Hele 22 prosent oppga at de drakk mindre alkohol etter at den hvite måneden var over, enn de pleide tidligere.

– Dette viser at det funker å kutte helt en periode for å erfare at det faktisk går helt fint å droppe alkoholen i en del settinger, kommenterer Ragnhild Kaski, generalsekretær i Av-og-til, overfor ABC Nyheter.

Les også: Færre fyllekuler i Norge

Holdninger i endring

Holdningene til alkoholpolitikken framstår i hovedsak som stabile, men Tall om alkohol viser noen tydelige bevegelser i enkeltspørsmål. 

Et flertall støtter fortsatt de fleste alkoholpolitiske tiltakene, men andelen som er helt eller delvis enig i at vin bør selges i dagligvarebutikk har falt fra 52 prosent i 2022 til 38 prosent i 2024. 

Samtidig har støtten til helsemerking økt over tid: Fra 56 prosent i 2015 til 63 prosent i 2024 mener at alkoholholdige varer bør merkes med helseinformasjon om farer ved alkohol. 

Når folk blir spurt om hvilke tiltak som best begrenser skadevirkninger av alkohol, peker rundt 80 prosent på to klassikere: at foreldre setter tydelige grenser for barn, og at det finnes promillegrenser for bilkjøring. 

– Etter rekordlavt konsum blant unge de siste ti årene, har det nå økt litt igjen. Men blant unge voksne ser de gode trendene ut til å holde seg. Vi opplever også at aksepten for å velge alkoholfritt er blitt større - og det er veldig positivt, kommenterer Ragnhild Kaski.

Les også: Salgsrekord for alkoholfri drikke hos Vinmonopolet

«Ingen trygg nedre grense»

Helsedirektoratet legger til grunn at det ikke finnes en helsemessig trygg nedre grense for alkohol. Dette begrunnes med at alkohol er assosiert med økt risiko for kreft og flere andre sykdommer og negative helseutfall.

I Helsedirektoratets kostråd heter det at inntaket bør være så lavt som mulig ut fra et helseperspektiv, og at ungdom og gravide bør avstå helt.

– Tenk gjennom hvor det er enklest for deg å kutte. Det kan være smart å sette seg små realistiske mål i første omgang. Kanskje å drikke litt mindre hver gang? Eller droppe en fyllekule i måneden?  oppfordrer Ragnhild Kaski i Av-og-til.