Dette er EUs handels-«bazooka» som kan brukes mot USA

Donald Trump sjokkerte Europa lørdag da han truet EU-medlemmene Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland og Sverige – og ikke-medlemmene Norge og Storbritannia – med ekstra tollsatser på opptil 25 prosent med mindre Grønland avstås til USA.

Frankrikes president Emmanuel Macron har luftet muligheten for å slå tilbake og da bruke EUs «handelsvåpen», som ble etablert i 2023 – men aldri har blitt aktivert.

Lederen for den liberale Renew-gruppen i EU-parlamentet, Valerie Hayer, har også oppfordret til at mekanismen bør brukes.

«Bazooka»

Mekanismen, som omtales som et «bazooka»-alternativ, er ment å avskrekke økonomisk tvang mot hvilket som helst av EUs 27 medlemsland.

EU definerer tvang som at et tredjeland anvender eller truer med å anvende tiltak som påvirker handel eller investeringer, og med det forstyrrer EUs og medlemslandenes legitime, suverene valg.

Mekanismen lar EU iverksette tiltak som import- og eksportrestriksjoner på varer og tjenester i sitt indre marked – der det bor 450 millioner mennesker.

Tekgiganter kan bli mål

Den kan også gi EU makt til å begrense amerikanske selskapers tilgang til offentlige anskaffelseskontrakter i Europa.

EU truet med å bruke mekanismen i fjor, da handelsforhandlingene med USA og Trump var vanskelige, for å unngå høye avgifter. Forhandlingene endte i stedet med en avtale.

Dersom mekanismen tas i bruk, kan et av de største målene være amerikanske teknologigiganter, da USA har et tjenesteoverskudd med EU. EU har tidligere utarbeidet en liste over amerikanske tjenester som potensielt kan være mål.

Trenger grønt lys

Mekanismen ble opprettet etter at Litauen anklaget Kina for å ha forbudt eksport etter at Litauen åpnet for diplomatisk representasjon fra Taiwan i 2021.

Både EU-kommisjonen og medlemslandene har rett til å be om at den aktiveres, men de trenger grønt lys fra minst 55 prosent av medlemslandene, som representerer 65 prosent av EUs befolkning.

Selv om EU skulle aktivere mekanismen, kan det ta flere måneder før det blir iverksatt tiltak, i henhold til reglene.

Lang tidsramme

Først har EU-kommisjonen fire måneder på seg til å granske tredjelandet som anklages for skadelig handelspolitikk. Deretter får medlemslandene åtte til ti uker på seg til å støtte ethvert forslag til handling.

Først da har kommisjonen grønt lys til å forberede tiltak, som skal tre i kraft innen seks måneder. EU sier tidsrammen er veiledende.

Men selv det å utløse en gransking under mekanismen kan sende et sterkt budskap om at EU er villig til å slå tilbake mot sin viktige allierte.

– USA gjør en feilberegning som ikke bare er farlig, men som også kan være smertefull, sier Hayer fra Renew-gruppen i en uttalelse, og legger til:

– Anti-tvangsmekanismen er vårt økonomiske atomvåpen.