Dette er Europas Maga: – Vi står foran en revolusjon
Inspirert av Donald Trump er partiene ytterst til høyre i Europa i ferd med å samle seg. Det kan endre det politiske landskapet dramatisk.
– Ideologisk står Europa på randen av en revolusjon, et seismisk skifte i politisk orientering, der nasjonalkonservative partier vil dominere det politiske landskapet i tiår framover.
Spådommen tilhører Anders Vistisen, innpisker for partigruppa Patrioter for Europa (PfE) på ytre høyre fløy i EU-parlamentet. Siden EU-valget i 2024 har gruppa, etablert av Ungarns statsminister Viktor Orban, vokst til å bli den tredje største.
Fosser fram
For nå fosser ytre høyre-kreftene fram i Europa. I Tyskland ligger Alternativ for Tyskland (AfD) an til å vinne flere viktige delstatsvalg i år; I Frankrike er Nasjonal samling (RN) med sin nye stjerne Jordan Bardella godt posisjonert foran presidentvalget i 2027.
Selv tilhører Vistisen Dansk Folkeparti, som det siste halvåret har gjort et realt byks oppover på målingene. NTB møter ham en frossen desemberdag i parlamentets staselige bygning i Strasbourg for å ta tempen på hva EU kan ha i vente.
– Mange av våre medlemspartier gjør det svært godt. I en rekke land har vi nå det største eller nest største partiet, sier Vistisen fornøyd.
Og samarbeidet over landegrensene går på skinner.
– Vi er mye mer samlet enn vi var før, og vi evner å koordinere oss når det er nødvendig. Jeg tror at om noen år kan Patriotene bli den største gruppa i parlamentet, sier Vistisen.
– Antidemokratisk
Dypt nede i EU-parlamentets irrganger sitter tyske Christine Anderson fra AfD på et knøttlite kontor iført en nesten selvlysende mørkerosa drakt.
Anderson er innpisker for partigruppa Europa av uavhengige stater (ESN), den minste gruppa på ytre høyre fløy i parlamentet. I tillegg finnes det en tredje gruppe – Europeiske konservative og reformister (ECR).
– EU står ikke lenger for fornuft, men er i sin essens antidemokratisk. Folkets stemme blir ikke hørt, proklamerer Anderson.
Ferske målinger tyder imidlertid på det motsatte. Der uttrykker unionens innbyggere sterk støtte til EU.
Inspirert av Donald Trump og hans Maga-bevegelse er det særlig tre saker som forener partiene i gruppene: Motstand mot innvandring, nei til klimatiltak og skepsis til EU. Mange er også mer vennlig innstilt til Russland og vil gi mindre støtte til Ukraina.
– Klimagalskap
Får de makt, vil AfD gjøre tre ting, ifølge Anderson: Stoppe innvandringen, strupe klimatiltak og gyve løs på EU-traktatene.
– Vi vil ha mindre EU og mer nasjonalstat, sier den AfD-folkevalgte, som har lite til overs for EU-kommisjonen og dens leder Ursula von der Leyen.
Hun tar heller ikke fem øre for å snakke verdens klimaforskere midt imot.
– Ta hele denne klimagalskapen. CO2 er plutselig blitt en giftig gass som vil drepe oss alle. Seriøst? Det er ikke CO2 som driver opp temperaturen, det er motsatt. Skal vi virkelig liksom redde planeten gjennom å ødelegge levebrødet vårt, industrien vår? Herregud, for en arroganse.
Anderson sukker og himler med øynene.
– Mange kaller dere Europas Maga?
– Det tar jeg som et stort kompliment. Støtten fra Trump er en klar fordel. Han beviser at eliten, som jeg kaller for globalistiske misantroper, er løgnere. For eksempel det at det er umulig å beskytte grensen. Han har ganske enkelt bevist det motsatte.
– Byråkratisk monster
Vistisen fikk på sin side mye oppmerksomhet da han fra EU-parlamentets talerstol sa «fuck off» til Trump etter dennes siste Grønland-utspill.
Likevel har han sans for den amerikanske presidenten.
– Trump har ofte riktig analyse av problemer, men gale løsninger.
– Trump kalte nylig europeiske ledere for «svake»?
– Det er ingen tvil om at Europa i økende grad er irrelevant for verdens store spillere som USA og Kina. I bunn og grunn er vi blitt geopolitikkens bakgård. Ingen bryr seg egentlig om EU lenger.
– Mindre EU og mer nasjonalstat, vil det styrke eller svekke EU i en geopolitisk kontekst?
– Det vil klart styrke oss i det lange løp. EU er i ferd med å bli et byråkratisk monster som hindrer økonomisk vekst på grunn av overregulering, mener Vistisen.
Når det gjelder forsvar, en av EUs hovedprioriteringer fram mot 2030, er Vistisen sterkt i tvil om at unionen vil greie å forsvare seg selv.
– Europa som EU, nei. For det ikke finnes en felles analyse av trusselbildet. I Spania og Portugal ses for eksempel ikke Russland som en trussel.
– Skjebnetid
I Brussel ser mange med uro på høyrevinden. Den kan bidra til å slå beina under EU, advarer EU-analytiker Georg Riekeles i tankesmia European Policy Centre.
For eksempel kan et sterkere AfD kan legge press på forbundskansler Friedrich Merz, påpeker han.
– Jeg tror også deler av tysk industri leker med den tanken at med AfD kan de få større forståelse for sine interesser. Jeg tror det er voldsomt farlig. Det minner om det som skjedde i Tyskland på 1930-tallet, sier Riekeles til NTB.
Og hvis Nasjonal front og Jordan Bardella får makten i Frankrike, kan støtten til Ukraina rakne helt, frykter han.
– Da kan Russlands president Vladimir Putin skride fram og oppnå sine mål.
– Jeg sier ikke at dette er et uunngåelig. Men Europa står i en skjebnetid, understreker Riekeles.
Høyresving på toppmøtet
Høyresvingen merkes allerede. På det siste EU-toppmøtet fikk de mest russiskvennlige landene – Ungarn, Slovakia og Tsjekkia – sammen med Belgias nasjonalistiske statsminister Bart De Wever stanset planen om å gi russiske penger som ligger frosset i europeiske banker, i lån til Ukraina.
Det ville vært et kraftfullt signal til Russland.
I stedet får Ukraina et EU-lån på 90 milliarder euro – som de tre ovennevnte landene slipper å være med å betale for.
Etter toppmøtet satte Danmarks statsminister Mette Frederiksen ord på det hun mener er i ferd med å skje i Europa.
– Det er mange utenfor, men dessverre også innenfor unionen som prøver å splitte oss. Det blir vanskeligere framover å oppnå enighet, sa hun.