Dette er den nye samtykkeloven

Torsdag sa Høyre ja til den nye samtykkeloven. Dette sikrer flertall på Stortinget. Selve voteringen over forslaget vil skje i løpet av de neste ukene.

Lovforslaget ble lagt fram av justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) i april.

Loven beskrives kort og greit som at «bare ja betyr ja».

– Vi foreslår å ta inn i straffelovens voldtektsbestemmelse en klar regel som sier at bare ja er ja. Det betyr at du må ha en forsikring i ord eller handling om at dette er noe som begge parter vil, sa Aas-Hansen til NTB i april.

Ikke én konkret uttalelse eller bevegelse

Rødt, SV, MDG, Venstre og KrF har lenge støttet opp om en samtykkelov.

Hva «ord eller handling» betyr i praksis er ikke én konkret uttalelse eller bevegelse, men det kan være ord, uttalelser og positiv fysisk deltakelse fra de som er involvert.

Mange voldtektsofre opplever også det som omtales som en frysreaksjon. Samtykkeloven skal gjøre at en slik reaksjon ikke kan tolkes som positiv passivitet eller en form for stille samtykke.

Se video: Baker med KrF-lederen: – Er det lov å dobbeldippe?

Grunntanken

Grunntanken i lovforslaget er altså: Bare ja betyr ja, og at det legges til et nytt ledd i voldtektsbestemmelsen som fastslår at «nei betyr nei».

Straffeloven i dag omtaler voldtekt som at man skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, at personen er bevisstløs eller av andre grunner ikke er i stand til å motsette seg handlingen.

Hvis man ikke har sagt «nei» eller ytt motstand, vil da ikke lenger være nok. Snart må man forsikre seg om at den andre ønsker å ha sex.