Dette er de viktigste temaene for Nato-toppmøtet i Vilnius

Fra 11-12. juli møtes lederne i Natos medlemsland for et to-dagers toppmøte i Vilnius, hovedstaden i Litauen. Møtet er annonsert som et av de viktigste alliansemøtene på mange år, skriver POLITICO.

Toppmøtet finner sted på et viktig tidspunkt for Nato og europeisk sikkerhet, ettersom det er stor usikkerhet rundt stabilitet innad i Russland og Ukraina går inn i en kritisk fase med motoffensiven.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) skal representere Norge på toppmøtet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er allerede bekreftet at det spanske og tyske militæret flytter luftvernsystemer til Litauen for å styrke sikkerheten under møtet, blant annet NASAMS som er utviklet av Kongsberg-gruppen.

Det var lenge usikkert om Jens Stoltenberg ville fortsette som generalsekretær i Nato og hvem som eventuelt skulle ta over etter ham, men 4.juli bekreftet Stoltenberg at han forlenger sin periode i jobben med ett år. Dette vil bli formalisert på toppmøtet som begynner på tirsdag.

Her er de viktigste sakene som skal diskuteres på møtet:

Veien inn til Nato-medlemskap for Ukraina

De siste ukene har det vært flere diskusjoner om Ukrainas fremtidige inngang til Nato etter at president Volodymyr Zelenskyj gjentatte ganger har krevd et konkret løfte om å bli medlem i Nato kort tid etter at krigen med Russland er over.

Ukrainske ledere har akseptert at medlemskap er usannsynlig så lenge krigen med Russland pågår, men Kyiv krever likevel en forpliktelse om medlemsskap som går lenger enn det vage løftet om at landet en dag vil bli tatt opp i alliansen men uten en klar handlingsplan, den såkalte Bucuresti-erklæringen fra 2008.

Denne situasjonen skapte en gråsone hvor verken Ukraina eller Georgia hadde noen sikkerhetsgarantier men likevel hadde flyttet seg nærmere vesten med et løfte om fremtidig Nato-medlemskap. Vladimir Putin valgte kort tid etter erklæringen å invadere Georgia.

Ukrainas forsvarsminister, Oleksii Reznikov, sier til The Guardian at en slik feil ikke bør gjentas når Natos ledere møtes i Vilnius.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er om man skal gå bort fra å følge den vanlige handlingsplanen for medlemskap for Ukraina – på engelsk kalt Membership Action Plan (MAP).

Denne planen inkluderer en rekke militære, økonomiske og demokratiske reformer et søkerland må gjennomføre før det kan bli medlem av Nato. Å fjerne MAP gjør det i praksis mye enklere og raskere for Ukraina å bli medlem.

Enkelte land frykter at å fjerne MAP vil skape mer russisk aggresjon, potensielt eskalere krigen og gjøre det vanskeligere å gjenoppbygge båndene til Moskva etter krigen. Andre – særlig de øst-europeiske landene – mener at enhver forsiktighet vil ble sett på som svakhet og vil bare oppfordre Putin til å fortsette krigen.

En formell kunngjøring om fjerning av MAP-kravet vil mest sannsynlig komme på Natos toppmøte i Vilnius, skriver POLITICO.

Langsiktige sikkerhetsgarantier for Ukraina

En viktig del av diskusjonen om fremtidig Nato-medlemskap er hva slags sikkerhetsgarantier de allierte vil gi til Ukraina.

– Vi ønsker ett tredje signal fra Nato-toppmøtet om at Ukraina vil få sikkerhetsgarantier - ikke i stedet for Nato, men for tiden frem til vi er med i alliansen, har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sagt på en pressekonferanse, skriver The Guardian.

14.juni meldte Financial Times at USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland arbeider for å formalisere sin militære og økonomiske støtte til Ukraina, slik at den fortsetter også etter at kampene med Russland er over.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er imidlertid ikke en klar enighet om hvilke garantier Ukrainas allierte kan være villige til å tilby utenfor Nato. Verken en bilateral eller multilateral avtale vil ha samme juridiske kraft som en traktat, og de vil bli undertegnet utenfor Nato-alliansen.

– Mest sannsynlig vil de de allierte tilby bilaterale sikkerhetsgarantier, men at diskusjonen vil intensiveres på toppmøtet neste uke, sier en kilde til POLITICO.

Styrking av østflanken

I tillegg til diskusjonen rundt Ukrainsk Nato-medlemskap, står forpliktelsene fra fjorårets Nato-toppmøte i Madrid på agendaen.

På dette toppmøtet presenterte Nato sitt nye strategiske konsept, og som blant annet innebærer en rekke forsvars- og avskrekkingstiltak, deriblant en oppgradering av Natos tilstedeværelse på østflanken – på engelsk kalt «Enhanced Forward Presence» (EFP).

På årets toppmøte i Vilnius, vil Natos ledere gjennomgå og diskutere implementeringen av disse forpliktelsene. Gjennomføringen av dette har imidlertid vært varierende, og det virker nå lite sannsynlig at forpliktelsene vil være oppfylt innen toppmøtet i Vilnius, skriver CSIS.

Svensk Nato-medlemskap

Natos generalsekretær har flere ganger gjentatt at han håper Sverige kan bli medlem av Nato innen toppmøtet i Vilnius.

Etter et møte med Tyrkias og Sverige utenriksministre torsdag 6.juli sa Stoltenberg: – Tiden er inne for at Sverige kan tre inn i alliansen, og legger til at et svensk medlemskap er «innen rekkevidde».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sverige og Finland søkte sammen om Nato-medlemskap i fjor etter Russlands invasjon av Ukraina. Alle Natos medlemsland må godta søknadene, og så langt har verken Tyrkia eller Ungarn gitt grønt lys til Sverige.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan uttrykte senest denne uka ny motstand mot Sverige, og sier at Sverige bør ikke forvente et medlemskap med det første.

– Det vi jobber for å oppnå, er en positiv beslutning på toppmøtet der Tyrkia gjør det klart at de er klare til å ratifisere, sa Stoltenberg etter samtaler i Nato-hovedkvarteret med utenriksministrene fra de to landene.

Mandag skal Sveriges statsminister Ulf Kristersson møte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, dagen før toppmøtet i Vilnius starter.