– Det var om å gjøre for staten å slå meg konkurs

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Rederarvingen, investoren og kunstsamleren Petter Olsen var tydelig preget da han onsdag denne uken møtte i skiftesamlingen i Oslo tingrett, tre uker etter at han ble slått personlig konkurs.

Han ønsket ikke å si stort om selve konkursprosessen til de fremmøtte pressefolkene, men han hadde en uttalelse klar og budskap som han ønsker at alle skal få med seg.

– Vi arbeider videre for å sikre Rammes fremtid.

Milliardinvestering

Ramme i Hvitsten i Vestby, like sør for Oslo, er stedet Petter Olsen har viet de siste 15 årene av sitt liv til å bygge opp og utvikle som en komplett kulturdestinasjon. Det er ikke spart på noen ting.

I 2012 solgte han det verdensberømte maleriet Skrik på auksjon for å finansiere visjonen 76-åringen har hatt for Ramme. Salget innbragte 615 millioner kroner. Men Munchs kunstverk alene var ikke nok til å dekke alle utgifter.

– Jeg har brukt 1,7 milliarder kroner. Det er mye penger, og jeg måtte låne opp. Det er det dette handler om, sier Olsen til Finansavisen.

Trengte en time-out

Etter at det timelange rettsmøtet var over, unnskyldte Olsen seg overfor de fremmøtte og ba om å få være i fred en stund for å fordøye det han nettopp hadde vært gjennom.

Han satte seg i en sofa i tingrettens korridorer, utenfor kameraenes rekkevidde, hvor han spiste og drakk litt og tok noen telefoner.

76-åringen snakket også med fremmede mennesker som ventet utenfor andre rettssaler. De visste godt hvem han var. En ga ham noen oppmuntrende ord, mens en annen løftet tommel opp i det han passerte Olsen. Alle så at han hadde en tung dag.

Først halvannen time etter at bostyrer Leif Petter Madsen fra advokatfirmaet Wikborg Rein var ferdig med sin redegjørelse i retten, vendte han tilbake til sal 626 for å hente jakken og vesken sin, og dra hjem.

Håper på Siem-løsning

– Jeg er opptatt av å sikre Rammes fremtid, sier Olsen.

– Hvordan kan du bidra til det?

– Det vet jeg ikke nå. Vi må ta ett skritt av gangen. Jeg prøver og håper å finne en helhetsløsning med Kristian Siem, som det ble nevnt i retten, sier Olsen.

Siden mai i år har selskapet Ramme Drift drevet Ramme. Stedet er ikke stengt, selv om Olsen er konkurs.

– Vi holder åpent, og det går bedre og bedre, sier Olsen.

Nå er det bostyrer Madsens oppgave å realisere alle verdiene til den tidligere milliardæren, som i sin tid toppet Kapitals oversikt over landets 400 rikeste.

Ifølge Madsen er det godt håp om at kreditorene får en dividende når boet er gjort opp. Men det vil ta tid.

Utfordret lønnsomheten

I 2019 krevde Skatteetaten tilbakeført 104 millioner kroner fra Petter Olsen for momsfradrag han hadde krevd mellom 2012 og 2016. Samtidig økte etaten hans inntekter med 43 millioner. Han godtok ikke vedtaket og gikk til sak.

I 2008 ble momsreglene endret. Inngangsbilletter til fornøyelsesparker, gallerier og museer ble momsbelagt. Samtidig skulle drivere av slike steder få fradrag for moms de betalte på varer og tjenester.

Olsen trodde at han, som alle andre, kunne fradragsføre momsen han betalte for å bygge opp Ramme, men der tok han feil.

Skattemyndighetene og Høyesteretts hovedargument for å nekte ham fradrag, har vært at Ramme aldri vil bli økonomisk lønnsomt - i hvert fall ikke før 2046.

Olsen har bygd hotell og et underjordisk museum på Ramme. Der kan de besøkende oppleve Munchs, og andre kjente malere fra gullalderen og deres kunst fra Hvitsten. Det drives også økologisk landbruk, arrangeres konserter og en flott park er anlagt.

I Morgenbladet skrev redaktør Gaute Brochmann i tidsskriftet Arkitektur at stedet er unikt og fortjener et videre liv. Men det blir uten Petter Olsen som eier.

Tapte momstvist

Den kjente skatteadvokaten Bettina Banoun i Wiersholm talte hans sak da momstvisten kom for tingretten. De vant, men tapte ankerundene i lagmannsretten og Høyesterett. En rekke juridiske støttespillere mener dommen er gal.

Etter at den ble rettskraftig, kom millionregningen fra Skatteetaten.

Olsen søkte om konkursbeskyttelse og startet en rekonstruksjonsprosess for å komme kreditorene sine i møte. Deres samlede krav var 778 millioner kroner.

Alle med mindre enn 300.000 kroner utestående skulle få fullt oppgjør. 11 kreditorer som ikke hadde pant i Olsens eiendeler, kunne stemme over løsningen. Alle som stemte, ønsket den. Bare ikke Skatteetaten.

Alle ville fått mer

Statens stemmeberettigede krav utgjorde i utgangspunktet 54 millioner kroner av totalt 289 millioner, og Skatteetaten var da i mindretall. Men samme dag avstemningen fant sted, ble Olsen presentert for ytterligere et skattekrav. Det var på 236 millioner kroner for årene 2017 til 2020.

Protester hjalp ikke, og 18. september i år var han insolvent.

– Hadde det blitt rekonstruksjon, ville alle kreditorer fått penger. I stedet er nå alle tapere.

Han beskriver det hele som meningsløst.

– Nå taper sannsynligvis også staten mer enn den kunne fått. Jeg føler det var om å gjøre for staten å slå meg konkurs, sier Olsen.

Forskjellsbehandling

I motsetning til de fleste museer i Norge, er Ramme et privat museum.

– Jeg trodde loven i Norge skulle gjelde for meg også, for det er minst halvparten av Ramme som er museum, sier Olsen.

Momsendringen i 2008 mener han kom på plass for å hjelpe alle museer.

– Som en økonomisk håndsrekning?

– Ja, det var det det var. Det er intet museum som ikke må ha og ikke får tilskudd. Men for meg er det ikke sånn. Det har ikke vært likhet for loven, sier Olsen.

Av lovmessige grunner knyttet til taushetsplikt kan ikke Skatteetaten kommentere Olsens utsagn. Men etaten skriver at deres overordnede oppgave er å sørge for at riktig skatt og avgift blir betalte til riktig tid.

– Skatteetaten skal likebehandle alle skattytere og vår hensikt er å alltid finne løsninger innenfor regelverket, sier seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten.

Selv om noen hevder at Petter Olsen har gjort en feilinvestering ved å bruke så mange penger på Ramme, så er han ikke enig i det.

– Det jeg har bygget på Ramme er en unik helhet, og det finnes ikke noe slikt noe annet sted, sier Olsen.