Det går både opp og ned på venstresiden: – Jævla dårlig

Skillet mellom Rødt og Sosialistisk venstreparti (SV) øker. Sistnevnte er tydelig på at Rødt ikke er hovedproblemet til partiet.

Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø og Marian Hussein er henholdsvis nestleder, leder og nestleder i Sosialistisk venstreparti,
Publisert

– Jævla dårlig. Vi må skjerpe oss. Her må vi alle dra lasset og se framover.

Det sier SV-nestleder Lars Haltbrekken når vi spør hva han tenker om partiets oppslutning på 3,7 prosent på ABC Nyheter og Altingets partimåling for mars. Dette er under sperregrensen og det laveste nivået Opinion har målt for partiet siden januar 2017. 

Samtidig får Rødt en oppslutning på 8,7 prosent og gjør med det sin beste Opinion-måling siden desember 2022. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen gleder seg over tallet, men tar det samtidig med fatning.

– Enkeltmålinger er enkeltmålinger, men det er tydelig at Rødt har gått fram etter valget og dette er jo en ganske heftig måling for Rødt. Vi har troa på at stadig flere står sammen med Rødt når vi kjemper for å redusere forskjellene. Det føles veldig godt, sier Rødt-lederen til ABC Nyheter.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kan smile. Partiet hun leder er nemlig det fjerde største på den aktuelle målingen. I bakgrunnen lurer imidlertid et borgerlig flertall.

– Det er ikke Rødt som er hovedproblemet vårt

Bakgrunnstallene i partimålingen viser at halvparten av de som stemte SV ved stortingsvalget i fjor høst har byttet parti eller satt seg på gjerdet. Mer enn tre av ti har gått fra SV til Rødt. Dette tilsvarer rundt 54.000 velgere.

– Tallene viser at dere lekker til Rødt, hva kan dere gjøre med det?

– Det er ikke Rødt som er hovedproblemet vårt. Vi må sikre at det blir rødgrønt flertall og stoppe framgangen til høyresiden ved å få på plass tiltak som faktisk reduserer de sosiale forskjellene blant folk i Norge, og gjøre noe med miljøutfordringene, sier SV-nestleder Haltbrekken.

Fremskrittspartiet (Frp) og Høyre danner alene et borgerlig flertall på målingen med oppslutninger på henholdsvis 25,5 og 19,2 prosent. Både Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre havner under sperregrensen med henholdsvis 3,4 og 2,4 prosent oppslutning.

– Hvorfor er det så mange SV-velgere som går over til Rødt?

– Jeg er partileder i Rødt og har respekt for at andre partier skal få svare for egne resultater, svarer Martinussen.

– For Rødt sin del har vi hatt laserfokus på hverdagsøkonomien til folk og til velferden til de på bakkeplan rundt i Norge. Jeg tar de tallene som en tydelig tilbakemelding om at det er noe folk er opptatt av, også når verden rundt oss bokstavelig talt står i brann, sier Rødt-lederen.

Oppslutning mars 2026 (endring fra forrige måling i februar i parentes)

  • Ap: 23,1 (-3,1)
  • Frp: 25,5 (+1,8)
  • Høyre: 19,2 (+1,9)
  • SV: 3,7 (-0,4)
  • Sp: 5,8 (-0,1)
  • Rødt: 8,7 (+1,6)
  • MDG: 3,8 (+0,7)
  • KrF 3,4 (-0,2)
  • Venstre 2,4 (-2,0) 

– Dette gjør dem veldig sårbare

Det har vært en relativt tøff start på året for SV og partiets ledelse. Mot slutten av februar sa flere lokallagsledere i SV overfor Klassekampen at de fortsatt har tillit til partileder Kirsti Bergstø, men bare halvparten mente hun gjør en god jobb. 

Lokallaget Tjelsund SV gikk forrige måned enstemmig inn for å foreslå mistillit mot Bergstø. Dette ble senere nedstemt i Troms SVs fylkesårsmøte.

Lars Haltbrekken er nestleder i SV.

Overfor ABC Nyheter sier statsviter Svein Erik Tuastad at SV er kjent for «intern strid» fra før av. Likhetstrekkene partiet har med Rødt gjør ikke situasjonen noe bedre, mener statsviteren.

– Dette gjør dem veldig sårbare.

– Hva kan bidra til å bedre situasjonen for SV?

– Situasjonen er ikke nødvendigvis kritisk, men det kan se ut til at de må skape et sterkere samhold internt og trenger en utlufting. Det er åpenbart at det kan bli nødvendig med noen utskiftinger til i ledelsen, men dette er ikke akutt, sier Tuastad.

– Hva tenker du om dette, Haltbrekken?

– Det er opp til SVs medlemmer og landsmøtet å bestemme hvilken ledelse vi skal ha. Mistillitsforslaget dere viser til ble nedstemt med et stort flertall, sier Haltbrekken.

Partileder Kirsti Bergstø utgjør sammen med nestlederne Lars Haltbrekken og Marian Hussein ledertrioen i partiet.

Fakta om partimålingen

Partibarometeret er utført av Opinion på vegne av ABC Nyheter og Altinget.

  • 79 prosent (n=794) har avgitt svar om partipreferanse.
  • Telefonintervjuene er gjennomført i perioden 23. februar - 2. mars
  • Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1,0 og 3,0 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene. Resultatene er vektet på kjønn, alder og stemmegivning ved stortingsvalget 2025.

Barometeret er beregnet på grunnlag av spørsmål om partipreferanse i dag og partipreferanse ved stortingsvalget 2025. Følgende spørsmål ble stilt:

  • «Dersom det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?»
  • «Stemte du ved stortingsvalget i 2025? I så fall, hvilket parti stemte du på da?»

– Rødt har også en radikal profil

Opinion-rådgiver Martin Stubban mener SVs oppslutning gjenspeiles i en kombinasjon av intern konflikt og at det fremstår som mindre pragmatisk enn tidligere.

– Det er aldri bra for et parti når interne konflikter lekkes til media. Resultatet på måling er nok til en viss grad en konsekvens av dette. Samtidig er SV et parti som har fremstått pragmatisk i forhandlinger med Arbeiderpartiet tidligere, men som i det senere har vært mindre konstruktive i forhandlinger.

Stubban viser til at SV stilte Arbeiderpartiet ultimatum under valgkampen i fjor og trakk seg fra budsjettforhandlingene etter valget. 

– Rødt har også en radikal profil, men det fremstår som mer ærlig på at man ikke kan få til alt.

Les også: Advarer: – Da blir nok ikke historien særlig hyggelig