– Det er en sjokkstemning over byen

Angrepet i Afghanistans hovedstad skjedde i ambassadestrøket i byen, som er regnet som et av de sikreste områdene i byen. En kraftig bombe skjult i en lastebil eksploderte i morgentimene mens innbyggerne var på vei til jobb og skole.

Da Dagsavisen gikk i trykken i går, var minst 90 bekreftet drept og 400 såret av eksplosjonen. Bomben var så kraftig at vinduer ble blåst ut én kilometer unna, og flere titall biler ble ødelagt.

– Vi befinner oss cirka en kilometer unna der bomben gikk av, og det opplevdes som et jordskjelv, forteller Terje Watterdal, landdirektør i Afghanistan-komiteen.

Les også:Kabuls ambassadestrøk rystet av terror

Mange sivile rammet

Selv om eksplosjoner og selvmordsbomber er vanlige i det konfliktherjede landet, er gårsdagens angrep spesielt i den forstand at det er så stort, sier forsker og Afghanistan-ekspert Arne Strand ved Christian Michelsens institutt.

– Det skiller seg ut i mengden sprengstoff de har fått inn i et område med store sikkerhetstiltak. Også tidspunktet på dagen er spesielt, sier Strand.

Han viser til at de fleste angrep tidligere har vært rettet mot militære mål.

– Nå kom det på et tidspunkt der de fleste var på vei til jobb eller skole, og med mye trafikkaos, sier han.

Selv om angrepet fant sted i ambassadeområdet i byen, og like i nærheten av den tyske ambassaden, var det ikke nødvendigvis ambassader som var målet, sier forskeren.

Les også:Afghanistan: - Minst 94 IS-krigere drept av «alle bombers mor»

Tyskere såret

Flere utenlandske borgere er rammet av angrepet. Selv om den norske ambassaden ligger like i nærheten, i området som kalles Wazir Akbar Khan, skal ingen nordmenn være berørt av angrepet. Hvert fall ikke så vidt det norske Utenriksdepartementet hadde fått informasjon om i går.

Ansatte ved den tyske ambassaden skal ha blitt såret. Det samme skal flere BBC-journalister, og en lokalt ansatt sjåfør som jobbet for BBC-teamet skal ha blitt drept.

Les også:Australia sender 30 militære rådgivere til Afghanistan

Verst for sivile

Eksplosjonen har likevel gått verst ut mot sivilbefolkningen. Blant dem som er rammet er også barn.

– Jeg tror det er en av de verste bombene som er blitt brukt i Kabul. Det var den verste lyden og den verste følelsen jeg har opplevd i livet mitt. Det har vært en forferdelig morgen, sier Omaid Sharifi (30) på telefon til det svenske nyhetsbyrået TT.

Tallene på antall drepte i angrepet tyder også på det. Da to selvmordsbombere sprengte seg under en demonstrasjon i Kabul i juli i fjor, i et IS-organisert angrep, var det det blodigste enkeltangrepet i hovedstaden siden 2001. Til sammenligning skal like mange ha blitt drept i dette angrepet, og et hundretalls flere ha blitt såret.

Det er enda ikke kjent hva som er målet for dette angrepet. Taliban avviser onsdag gjennom en talsperson at de sto bak.

Les også:Advarer mot å sende flere soldater til Afghanistan

Påvirker felt

Også Afghanistan-komiteen har ansatte som er blitt berørt av angrepet, i form av skadde familiemedlemmer, opplyser Watterdal i Afghanistans-komiteen.

Rundt 60 av organisasjonens 315 ansatte i Afghanistan jobber ved kontoret i Kabul. De løp alle til et tilfluktsrom da bomben gikk av.

– Trykkbølgen fra eksplosjonen kom før vi hørte lyden. Den var så sterk at den blåste en svær vifte ute fra garasjen og inn i datarommet vårt, forteller Watterdal, som kan melde om at ingen av deres ansatte ble skadet.

Organisasjonen blir like fullt sterkt preget av slike angrep.

– Dette påvirker hvordan vi jobber ute i felt. Vi jobber i elleve provinser og mange av dem er veldig utrygge, sier landdirektøren.

Han sier de selv opplever å bli respektert av de ulike grupperingene i landet, og har aldri opplevd å bli angrepet selv.

– Men vi opplever å komme i nærheten av situasjoner der andre blir angrepet, sier Watterdal.

Les også:Gutta vi glemte

Urolig for sivile

Nettopp situasjonen for ansatte som jobber i frivillige og humanitære organisasjoner i landet, er det som bør vekke mest bekymring etter et slikt angrep, sier forsker Strand ved Christian Michelsens institutt.

– Angrepet vil ikke få så stor betydning for den norske tilstedeværelsen i Afghanistan. Det er relativt høyt sikkerhetsnivå på den norske ambassaden, og konsekvensene blir nok stort sett mindre bevegelighet for dem. Jeg er mer urolig for de sivile organisasjonene, sier Strand.

Han viser til at ansatte i disse organisasjonene er avhengig av å bevege seg mye mer rundt, både i hovedstaden Kabul og i andre områder av landet for å få gjort arbeidet sitt.

– Røde Kors-bevegelsen fikk nylig flere ansatte drept i et angrep. Og i tillegg til faren for å havne i nærheten av eksplosjoner, kommer den generelle lovløsheten. Det er mange som kidnapper utenlandske hjelpearbeidere og tar betalt, sier han.

– Kabul er det mest usikre området

– Kan dette også få betydning for hvorvidt Norge regner Afghanistan som et trygt land å returnere asylsøkere til?

– Det som er interessant nå er at statistikken viser at Kabul er det mest usikre området i landet, samtidig som det er der flest blir sendt tilbake til. Det har blitt verre år for år, og sivile tap er i dag større i Kabul enn i kampområdene, sier Strand.

Tyske myndigheter valgte i går å stanse deportasjonen av afghanske asylsøkere som følge av terrorangrepet i Kabul. De begrunner det imidlertid ikke med endret politikk, men at den tyske ambassaden i Kabul har «viktigere ting å gjøre enn å ta imot avviste asylsøkere de neste dagene».

Les også:USA vurderer ny opptrapping i Afghanistan

Verre enn i fjor

Watterdal i Kabul bekrefter at situasjonen har tilspisset seg i hovedstaden:

– Det går fra vondt til verre. Store deler av landet er under kontroll av ulike opposisjonsgrupper. Sikkerheten er verre i år enn det var den i fjor, og i fjor var det igjen verre enn året før. Det er en veldig usikker situasjon, sier landdirektøren.

– Gjør dere vurderinger på om dere skal fortsette å være i Kabul?

– Vi kommer til å være her, men det er klart vi gjør kontinuerlige vurderinger, svarer han.

– Blir dere redde av måten situasjonen i landet har utviklet seg på?

– Når det skjer så mye hele tida, blir man litt hardfør og legger det bak seg fort som en slags beskyttelsesmekanisme. Men i dag merket jeg veldig på våre folk at de var redde. Likevel, til tross for det er det en stor uro internt i organisasjonen, er vi opptatt av å holde fast ved at det det arbeidet vi gjør er viktig og at vi ikke må gi opp. Vi må jobbe for fred og utvikling. Hvis ikke er det de som vinner.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)

Angrep i Kabul det siste året

31. mai 2017: Minst 90 mennesker ble drept og over 400 såret av en bilbombe i Kabuls ambassadestrøk, like ved den tyske ambassaden.

8. mars: Et selvmordsangrep fulgt av et militært angrep mot Afghanistans største militære sykehus tar livet av minst 30 personer og såret over 50. IS hevder at de står bak.

1. mars: Minst 16 personer ble drept og minst 38 såret i to angrep ved Kabuls militærskole vest i byen og foran hovedkvarteret til den afghanske etterretningstjenesten øst i byen.

7. februar: Minst 19 personer ble drept og over 40 såret i et angrep ved høyesteretts bygning i sentrum av Kabul.

10. januar: Minst 38 mennesker drept i et dobbelt bombeangrep nær nasjonalforsamlingen. Taliban-bevegelsen har påtatt seg ansvaret.

22. desember 2016: Sju personer, deriblant to barn, ble drept da Taliban-opprørere stormet huset til en parlamentariker i Kabul.

21. november: Minst 30 mennesker drept i et selvmordsangrep mot en sjiamuslimsk moské i Kabul. IS har tatt på seg ansvaret.

11. oktober: Minst 14 ble drept i et selvmordsangrep mot den største sjiamuslimske helligdommen i Kabul. IS tok på seg ansvaret.

25. august: 13 mennesker ble drept og 34 såret i et angrep mot American University i Kabul.

24. juli: Minst 80 mennesker ble drept og over 230 såret da to selvmordsbombere sprengte seg under en demonstrasjon i Kabul. IS tok på seg ansvaret for det blodigste enkeltangrepet i hovedstaden siden 2001.

19. april: Minst 64 mennesker ble drept og nær 350 såret av en selvmordsbombe etterfulgt av skyting i sentrum av Kabul. Taliban tok på seg ansvaret.

Kilde: NTB