Derfor omtales Israel-Iran som en krig

De siste dagene har stadig flere medier, også norske, begynt å beskrive den anspente situasjonen mellom Israel og Iran som en krig, ikke bare en konflikt. 

Det markerer et tydelig skifte, både i utviklingen på bakkenivå og i hvordan forholdet mellom de to landene omtales. 

Henrik Syse er fredsforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio). Han mener det foreligger en etisk og politisk betydning.   

– I praksis er det sjelden krigserklæringen foregår på formelt vis. Nå blir selve angrepet krigserklæringen, sier Syse til ABC Nyheter. 

Har krysset grensen

Israel og Iran har lenge vært i konflikt, uten direkte krigshandlinger eller gjensidige angrep. 

De siste dagene har konflikten utviklet seg til direkte militære angrep mellom partene. Dermed endres også språkbruken. 

Ifølge Syse er det en uklar grense for når man går over fra å snakke om enkeltstående aksjoner eller angrep til faktisk å snakke om krig. 

Men de fleste vil si at den grensen er blitt krysset når den andre parten svarer med motangrep, og voldshandlingene vedvarer over tid. Dette har vært tilfellet de siste dagene.

En kontroversiell form for krig

Syse peker på at det man nå ser fra Israel, er en form for såkalt «preventiv krigføring». Dette innebærer angrep for å avverge en trussel som et land frykter kan oppstå langt fram i tid. 

Israel har på sin side hevdet at Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen, skriver CNN på sine nettsider. Dette bestrides av flere i amerikansk etterretning.

Syse forklarer:

– Når Israel mener det kan være en fare for at Iran vil kunne bruke atomvåpen om tre eller fem år, og derfor angriper nå for å komme dem i forkjøpet, kaller vi det forebyggende eller preventiv krigføring. Det er det en type krigføring som det er veldig stor skepsis til blant folkeretts-jurister og i militær tenkning, og som ble kritisert fra mange hold da USA brukte samme argumentasjon i forbindelse med Irak i 2003.

At  politikere og medier nå bruker ordet «krig» for å beskrive konflikten, er det et tydelig og sterkt signal om at man har trådt inn i et landskap som er potensielt meget problematisk og farefullt, ifølge Syse. 

– I det øyeblikket man sier det er en krig, signaliserer man at dette ikke er noe som løses lett diplomatisk, sier han til ABC Nyheter. 

Er det noe unikt ved denne type moderne krig? Skiller den seg ut fra kriger fra for eksempel forrige århundre?

– Det er flere uoversiktlige grupperinger eller blokker med land som er på lag. Alliansene er ikke like tydelige som de kanskje var tidligere. Israels handlinger, på tvers av USAs advarsler, er et eksempel på dette, sier fredsforskeren.