Derfor kommer valget trolig til å ende med en mindretallsregjering

– Vi får nok mest sannsynlig en mindretallsregjering slik det ser ut nå, sier Jonas Stein til ABC Nyheter.

Han er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Ekspertene ABC Nyheter har snakket med, er samstemte. 

Valget mandag 8. september kommer til å resultere i en mindretallsregjering, med mindre det skulle finne sted en veldig spesiell utvikling helt på tampen.

– Det skal mye til

Statsviter og valgforsker Svein Erik Tuastad peker på flere grunner til at det er lite trolig til at mange nok partier vil finne sammen til å danne en flertallsregjering etter valget.

– Mindretallsregjeringen Ap-Sp var jo en fiasko som det ikke akkurat er noe folkekrav om å gjenta. Støre og Co klarer seg jo dessuten godt alene, sier Tuastad.

– På borgerlig side har Sylvi Listhaug sagt at hun har dårlige erfaringer med Venstre og KrF fra forrige regjeringssamarbeid. 

Tuastad minner om at den daværende Frp-nestlederen sa at det føltes ut som å slippe ut av fengsel da Frp gikk ut av Erna Solbergs andre regjering i januar 2020.

Mindretall vanligst

Mindretallsregjering har vært det vanligste i norsk politikk etter andre verdenskrig.

Norge har hatt to flertallsregjeringer over en periode på ni år etter årtusenskiftet.

Den rødgrønne regjeringen bestående av Ap, SV og Sp som Jens Stoltenberg ledet fra 2005 til 2013 hadde flertall på Stortinget.

Det hadde også Erna Solbergs andre regjering fra januar 2019, da KrF sluttet seg til Høyre, Frp og Venstre i regjeringen, til januar 2020, da Frp gikk ut av den.

Sistnevnte var den første borgerlige flertallsregjeringen siden 1985.

– Det norske parlamentariske systemet er satt opp sånn at det vil være uproblematisk for en mindretallsregjering å være effektiv, sier førsteamanuensis Troy Saghaug Broderstad til ABC Nyheter.

At det er mange partier på Stortinget reduserer også sannsynligheten for en flertallsregjering, påpeker Broderstad.

– Hvis utviklingen fortsetter avhenger en flertallsregjering av en samlende leder, slik som Stoltenberg II, et ønske fra flere partier om å danne et flertall og at man klarer å forene flere kryssende skillelinjer under samme politiske fane, sier han.

– Det virker mindre og mindre sannsynlig

Sist Norge hadde en flertallsregjering – med Høyre, Frp, Venstre og KrF fra januar 2019 – gikk den altså i oppløsning etter 367 dager.

Er tiden for flertallsregjeringer forbi?

– Det er ikke slik at det aldri vil komme flertallsregjeringer igjen, sier Stein.

– Men slik norsk politikk ser ut nå, med stadig flere kryssende og polariserende skillelinjer, kombinert med et institusjonelt oppsett som gir manøvreringsrom for regjering og innflytelse fra Stortinget, er det mer sannsynlig med mindretallsregjeringer, i hvert fall etter høstens valg, fortsetter han.

Tuastad tror heller ikke at tiden for flertallsregjeringer trenger å være forbi.

– Det handler om styrkeforholdet innenfor leirene, altså på rød og blå side. Vi kan se for oss et lignende samarbeid igjen mellom Ap, Sp og SV, men da må det være flertall og Ap må være klart størst, sier statsviteren.

– På borgerlig side kan det samme skje hvis Høyre, Frp og Krf får flertall, mener han.

Broderstad er heller ikke villig til å stenge døren for en fremtidig flertallsregjering.

– Jeg tror ikke nødvendigvis vi aldri får se en flertallsregjering igjen, men det virker mindre og mindre sannsynlig når flere partier vinner frem og avstanden mellom dem er sprikende på kryss og tvers av skillelinjer i politikken, sier Broderstad.