Derfor kan Norge være en fin testarena for elfly

Mens utslippsfrie interkontinentale flyreiser lar vente på seg seiler Norge fram som et mulig foregangsland innen elektrisk luftfart.

Norge er langstrakt. Vi bor spredt, separert av naturen. Nettverket av kortbaneflyplasser, kjent som kortbanenettet, binder distriktene både sammen og tettere til byene.

– I Norge er vi veldig avhengig av luftfart, gjennom at vi har mange fjell og fjorder. Alternative ruter hvor man ikke flyr tar i mange tilfeller svært lang tid, sier forsker Inga Margrete Ydersbond ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Dette skaper muligheter for elektrisk luftfart.

Rett opp – og rett ned

I dag driftes det norske kortbanenet og norsk luftfart generelt av fly drevet av fossilt flydriftsstoff. I høst tar imidlertid norsk luftfart et lite steg i en elektrisk retning med helelektriske flyet ALIA som i høst skal fly en testrute med frakt mellom Stavanger og Bergen.

Tidligere i august gjennomførte ALIA en testflyging fra Stavanger lufthavn Sola, og med det ble Norge åpnet som internasjonal testarena for null- og lavutslippsluftfart, ifølge Avinor.

Elfly kan drives av batterier i kombinasjon med en elektromotor og med teknologi som

bruker hydrogen og brenselscelle til å produsere elektrisitet som driver en elektromotor. Den største utfordringen med batterielektriske fly er at energitettheten i batteriene er langt lavere enn den er i fossilt flydrivstoff. Når det gjelder hydrogenelektriske fly er det en rekke utfordringer som må løses. 

Det kan med andre ord bli vanskelig å fly elektrisk over lange avstander med det første.

– Vi veldig mange kortbaneflyplasser. Disse flyplassene er ofte i ganske kort avstand fra hverandre. Da kan man tenke seg at man kan bruke fly som ikke har all verdens rekkevidde, sier Ydersbon.

– Det kronglete norske landskapet med fjell og daler skaper korte overfarter. Flyene trenger bare nok kraft til å komme seg rett opp og rett ned. Der denne teknologien kan starte, er der vi finner ruter som passer. Dette gjør Norge til en fin testarena, sier Jonas Kristiansen Nøland til ABC Nyheter. 

Han er professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU og forsker blant annet på elektrisk luftfart. Han er også tilknyttet forskningsinitiativet Clean Aviation.

Se video: Flyvert kommer med advarsel

Ikke smertefritt: – Dette kan være ødeleggende

Sikkerhet er alfa omega i luftfarten og sertifiseringskravene er strenge.

Det finnes noen utfordringer hvis vi skal introdusere elfly i passasjertrafikk på det norske kortbanenettet. 

– Batteriflyene må ha ganske mye reserverkapasitet. Hvis det skjer en uforutsett hendelse, må man kunne klare å snu og lande på en annen flyplass, sier Nøland.

Han opplyser at elfly kan måtte ha med seg opptil tre ganger flere batterier om bord i tilfelle man må snu.

– Dette kan være ødeleggende. Det er mye vanskeligere å ha et batteri oppe i lufta enn å ha det på bakken. I motsetning til elektriske maskiner på bakken er det ikke noe alternativ til å stenge ned i lufta. Du må kunne lande på en trygg og forsvarlig måte, også med feil, fortsetter professoren.

Han legger til at enkelte elflyskapere har sett nærmere på hybride løsninger for å unngå strenge reguleringer knyttet til problemet, som å kombinere batterielektrisk med et avansert bærekraftig flydrivstoff, kjent som sustainable aviation fuel eller SAF i bransjen.

Tynne ruter gir fordel

I motsetning til andre steder i verden er mange av flyrutene i Norge såkalt tynne. Det betyr at mengden passasjerer er liten. Det minste flyet Widerøe bruker på kortbanenettet i Norge i dag har 39 seter. 

– Da blir det enklere å innføre fly som kan være mindre i starten, sier Ydersbond fra TØI.

Elflyene som flyr i dag er svært små og har plass til kun et fåtall passasjerer. Ifølge Nøland har mange av selskapene som har elfly på tegnebrettet redusert ambisjonene om antallet passasjerer flyet skal kunne ta.

– Vi har også billig strøm og lett tilgjengelig strøm, sammenlignet med mange andre land. Den er også fornybar. Samtidig har vi myndigheter som er positive og ønsker å innføre null- og lavutslippsløsninger i luftfarten. Det er det ganske bred politisk enighet om. Avinor gjør en solid innsats for at luftfarten skal bli mer bærekraftig. Det er mye som ligger til rette for at elfly kan kunne ha en rolle i Norge, sier Ydersbond.

Samferdselsministeren: – Norge kan tilby noe unikt

Overfor ABC Nyheter konstaterer samferdselsminister Jon-Ivar Nygård at Norge er helt avhengig av luftfarten.

– Vi må også kunne fly i fremtiden, men det må skje på en mer bærekraftig måte. Regjeringen har derfor satt seg som målsetting å fremskynde omstillingen til null- og lavutslippsluftfart. Det første større tiltaket er etableringen av Norge som internasjonal testarena for null- og lavutslippsluftfart, sier Nygård. 

I statsbudsjettet for 2025 har regjeringen satt av 50 millioner kroner til Luftfartstilsynet og Avinor til dette formålet.

– Med et nett av lufthavner over hele landet, og et betydelig regionalt marked, er Norge spesielt egnet til å teste ut ny teknologi. Det er fordi potensialet for null- og lavutslippsteknologi i første fase er størst på korte ruter med mindre luftfartøy. Norge kan altså tilby noe unikt.