Derfor hamstrer vi i små og store kriser

Husker du dagene rundt 12. mars 2020? 

Koronapandemien var på vei full fart over landet og daværende statsminister Erna Solberg hadde annonsert at landet skulle stenges ned. Folk strømmet til butikkene og begynte å hamstre. Først og fremst dopapir.

Vi satser på at det holder med én pandemi i vår levetid, men dessverre ser det ut til at andre kriser som ekstremvær kommer hyppigere og hyppigere. I tillegg har vi blitt bedt om, i flere omganger, å forberede oss på en mulig krig.

«Beredskapslager. Beredskapslager. Beredskapslager».

Men hva er det som gjør at vi hamstrer? Og hvorfor går vi ofte for dopapir?

Les også: Nye beredskapsråd: Dette trenger du i en krise

Stress og kontroll

Bjørn Ove Grønseth, instituttleder ved Institutt for økonomi, markedsføring og jus ved USN Handelshøyskolen, sitter i en båt midtfjords på Nordmøre når ABC Nyheter tar kontakt.

Han fyller opp fryseren med fisk, ifølge ham selv. Ja, rett og slett hamstrer.

På spørsmål om hva det er som får oss til å hamstre og panikkhandle i kriser peker Grønseth på kontroll.

– Vi ønsker å styre det vi har kontroll på. Da fyller vi opp kjøleskap, tørrvarer og dopapir. Dopapir ble plutselig symbolet på krise. Det er billig, trygt og noe vi bruker daglig. 

I USA, der de er mer vant til ekstremværvarsler enn vi er, er det en rekke rapporter om at dopapir er noe av det første som hamstres.

Grønseth forklarer at vi mennesker er flokkdyr og at hamstring er visuelt. 

– Når en handler mye, følger vi etter andre. Det er en slags sosial smitte. «Jeg er også forberedt».

Det er også knyttet til stress.

– Når vi blir stresset, tar vi ofte raske, forenklede beslutninger. En rask reaksjon er «kjøp nå, tenk senere» i stedet for å gjøre en rasjonell vurdering av det faktiske behovet og lagersituasjonen.

Mener næringslivet og myndighetene kan lære

Han mener også næringslivet og myndighetene kan trekke lærdom fra denne typen atferd når det gjelder beredskap.

– Det praktiske er knyttet til tillit og kommunikasjon i forsyningskjeden. Folk panikkhandler når de tviler på at varene vil være der i morgen. De kan ikke bare be folk om å ikke hamstre. Myndigheter og kjeder må kommunisere en klar, rasjonell beredskapsstrategi. 

Han mener det kan være med å flytte fokus fra den emosjonelle handlingen, altså hamstringen, til den strategiske handlingen: den anbefalte beredskapskassen hjemme. 

Les også: Disse landsdelene er mest utsatt for ekstremvær

Finnes ikke oversikt

Det er bare litt over to år siden ekstremværet Hans herjet i Sør-Norge, og ødela både jernbaner og kraftverk. Midt-Norge har fått kjenne på naturkreftene av både Gyda og Ingunn de siste årene.

Hvorfor kommer ekstremværet Amy til Norge nå?

nyheter

I helgen er «Amy» ventet å herje i store deler av Sør-Norge. En 25-årsstorm. Dagligvarebransjen har imidlertid ikke bunkret opp med hverken dopapir, vann eller tørrvarer før stormen treffer.

Det finnes nemlig ikke tall eller oversikt over om det er enkelte varer det kjøpes mer av rett før ekstremvær og kriser. Det sier både Norgesgruppen, Coop og bransjeorganisasjonen Virke til ABC Nyheter.

Heller ikke Rema 1000 har noen tall til oss.

– Vi ser ikke tydelige endringer i salget når det varsles ekstremvær, men det er alltid lurt å ha et lite beredskapslager tilpasset egne behov. Det kan for eksempel være viktige medisiner, vann, tørrvarer med lang holdbarhet og hygieneprodukter som bleier, sier leder for sikkerhet og beredskap i Rema 1000, Harald Kalvøy.