Derfor er Israel «nøytrale» i Ukraina-krigen

Israel og Ukraina er to land som i flere år har preget nyhetsbildet mer enn de fleste andre. Begge grunnet krig, og i den vestlige verden har man støttet Ukraina fullt, mens Israel har fått en del mer kritikk.

Men disse to landene har også hatt et samarbeid over tid. Russland har spesielt vært kritiske til Israel, grunnet landets nære forhold til USA og resten av den vestlige verden.

– Israels har inntatt en balanserende posisjon vis-à-vis Ukraina, og Russland, sier professor Jo Jakobsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU til ABC Nyheter.

Da Israel ble angrepet av Hamas i oktober 2023, uttrykte Volodymyr Zelenskyj sin solidaritet med Israel og Benjamin Netanyahu. Ifølge New York Times sammenlignet også Zelenskyj angrepet på Israel med angrepet på Ukraina.

– Denne helhjertede støtten har ikke Israel gjengjeldt. Landet var tregt med å fordømme Russlands invasjon, sier Jakobsen.

Viktig for Israel

I juli skal Zelenskyj ha diskutert mulig felles våpenproduksjon med Israel, skriver NRK og henviser til Reuters. Men enn så lenge har ikke våpenleveranser og samarbeid kommet noen vei.

– Den forsterkede kritikken mot Israel fra flere europeiske land redusert insentivene Israel har til å bidra med våpenstøtte til Ukraina, sier Jakobsen

Professoren påpeker at det har vært viktig for Israel å uttrykke en viss støtte til Ukraina.

– USA har – med unntak av president Trumps frem-og-tilbake-politikk – vært den viktigste støttespilleren for Ukraina, og for Israel er forholdet til USA av ekstremt stor betydning. Samtidig bor det flere hundre tusen ukrainere i Israel, men samtidig også et stort antall russere, sier Jakobsen.

Russlands forhold til Syria

Men også Russlands forhold til Syria er avgjørende for samarbeidsforholdet mellom Israel og Ukraina.

– I den store sammenhengen er Russland viktigere for Israel, sier Jakobsen og fortsetter:

– Israels gjentatte militære angrep mot Syria, som har vært rettet mot å destruere iranskstøttede krigere og våpen, har skjedd på Russlands nåde. Israel har fryktet at et mer fiendtlig forhold til Russland skal kunne begrense Israels handlingsrom i Syria. 

– Frykt i Israel

Jakobsen forteller at samarbeidet mellom Russland og Iran tok seg opp etter Ukraina-invasjonen. Det skal ha skapt insentiver i Israel til å opprettholde en god dialog med Russland, sier han.

– Mulighetene for russisk gjengjeldelse har vært en frykt i Israel, ifølge Jakobsen.

I desember 2024 kom et regimeskifte i Syria. Russlands president Vladimir Putin og Syrias tidligere president Bashar al-Assad var lenge nære allierte. Al-Assad fikk asyl i Russland, en beslutning som skal ha blitt tatt av Putin selv. Jakobsen forklarer at dette forholdet har fortsatt etter regimeskiftet.

Farget av Trump

Jakobsen sier at Israels politikk har det siste året vært farget av Trumps presidentskap og behovet for å følge Trumps linje. 

– USAs nærmere forhold til Russland har også gitt Israel insentiver til å fortsette den formentlige «nøytrale» holdningen til Ukraina-krigen. Dette er ment å øke Israels handlingsrom, særlig ettersom også Russland har vetorett i FNs sikkerhetsråd, sier han.

Men Russland har også vært kritiske til Israels krigføring i Midtøsten. Under FNs hovedforsamling i september uttalte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at Israel kan komme til å sprenge Midtøsten i lufta.

Men Israel og Russland har også like territorielle mål, påpeker Jakobsen.

– Russland søker å annektere ukrainsk territorium, og Israel søker å annektere palestinsk territorium. Dersom det førstnevnte lykkes og aksepteres av andre land, ikke minst USA, øker de antatte mulighetene for at også Israels mulige annekteringer skal bli de facto anerkjent, sier han.