Derfor er Ed Gein sett på som en av USAs mest beryktede drapsmenn
Han drepte ikke så mange, men de groteske handlingene hans har satt spor i amerikansk historie.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
NB! Denne artikkelen inneholder grafiske og groteske beskrivelser av ekte hendelser.
Edward Theodore «Ed» Gein ble født i Plainfield, Wisconsin 27. august 1906. Der vokste han opp på en isolert gård sammen med broren Henry, faren George og moren Augusta. Faren hadde alkoholproblemer og var ofte fraværende. I 1940 døde han av hjertesvikt i en alder av 66 år.
Fire år senere ble broren Henry funnet død under uklare omstendigheter da han og Ed brant vegetasjon på eiendommen. Dødsfallet ble offisielt forklart som en ulykke, men senere har det vært spekulert i om Ed kunne ha vært involvert. Dette er imidlertid ikke bekreftet.
Moren Augusta var dypt religiøs og preget av strenge moralforestillinger. Da hun døde i 1945, trolig av slag, sto plutselig Ed igjen helt alene på gården.
Det var også da grusomhetene startet.
Inspirert av nazistene
Etter tapet av moren begynte Ed å tilbringe mer tid alene, og skal ha fordypt seg i makabre bøker og magasiner om nazistiske eksperimenter, kannibalisme og anatomiske kuriositeter.
Blant annet skal den tyske kvinnelige konsentrasjonsleirvakt Margarete Ilse Koch, som ble kjent for sadistisk behandling av fanger, ha vært av stor interesse.
Annonse
Annonse
Morens død og savnet etter henne preget Ed sterkt. Så sterkt at han til slutt ønsket å gjenskape henne, mener psykologer.
Han begynte å grave opp lik fra lokale kirkegårder, da særlig kvinner som i alder eller utseende minnet ham om moren. Hjemme bearbeidet han kroppsdelene, og lagde ting av huden.
Blant annet skal han ha lagd skåler ut av toppen hodeskallene, et belte av kvinnelige brystvorter, en lampeskjerm og flere masker av ansiktshud.
De fant også en heldrakt sydd av huden til flere kropper. Denne, og maskene, skal Ed ha brukt å ta på seg. Noen sier for å «bli» moren sin.
Overfor politiet innrømmet han å ha gravd opp ni graver, og ledet etterforskerne til disse gravstedene.
Men hvordan havnet han i politiets søkelys? Det var på grunn av en kvittering.
Felt av en kvittering
Den 16. november 1957 forsvant butikkeieren i Plainfield, Bernice Worden. Da politiet undersøkte butikken så de at hennes siste kvittering ble utsendt til Gein.
Politiet dro for å ransake gården hans samme kveld, og ble da møtt av et syn som sjokkerte selv erfarne etterforskere. I tillegg til skålene, maskene, drakten, beltet og lampen, fant de blant annet også ni tørkede vulvaer og ti kvinnelige hoder med toppen skåret av.
I en plastpose fant de også hodet til Mary Hogan. En kvinne som jobbet på en taverna i nærheten, og som hadde vært savnet i tre år. De fant også en maske av ansiktshuden hennes.
Annonse
Annonse
Bernice Wordens kropp ble funnet hodeløst og hengt opp som et slaktet dyr med innvollene fjernet, i et uthus.
Ble aldri dømt til fengsel
Ed Gein ble så arrestert og siktet for drapet på Worden. I tillegg innrømmet han drapet på Mary Hogan, men han ble aldri formelt siktet for dette. Myndighetene valgte å fokusere på én sak for å holde kostnadene nede.
Han ble også mistenkt i forsvinningen av en barnevakt ved navn Evelyn Hartley, men han besto to løgndetektortester og mistanken ble sluppet.
Da Gein ble stilt for retten, ble det raskt klart at han led av alvorlige psykiske lidelser. Han ble diagnostisert med schizofreni og funnet utilregnelig, og ble derfor ikke dømt til fengsel, men plassert på psykiatrisk institusjon.
Først i 1968 ble han funnet psykisk egnet til å møte i retten, og det ble gjennomført en rettssak kun for Worden-saken. Han ble da kjent skyldig i drapet på Bernice Worden, men fortsatt mentalt utilregnelig, og ble derfor ikke fengslet, men sendt tilbake på psykiatrisk institusjon.
Det ble også reist spørsmål om Gein var nekrofil, men det ble benektet av Gein selv. Han skal ha sagt at «de luktet for vondt».
Gein tilbrakte resten av livet på mentalsykehus. Han døde 26. juli 1984, 77 år gammel, som følge av komplikasjoner knyttet til lungekreft.
Han ble gravlagt på Plainfiel Cemetery – samme kirkegård hvor han selv hadde plyndret flere graver. Graven hans ble mer enn én gang skadet av personer som tok biter av den som suvenirer. I 2000 ble gravsteinen til og med stjålet, men ble funnet igjen i juni 2001 i nærheten av Seattle, Washington, etter at en anonym tipser hadde varslet politiet.
Gravsteinen ble aldri satt tilbake og graven ble i stedet gjort anonym.
Annonse
Stor popkulturell inspirasjon
Selv om navnet Ed Gein kan være ukjent for mange, kan det hende fiksjonelle karakterer som Norman Bates, Leatherface og Buffalo Bill ringe en bjelle.
Alle disse karakterene er basert på Ed og hans historie, dog ulike deler av den.
I filmen «Psycho» fra 1960 spiller filmskaper Alfred Hitchcock på den sykelige mor-sønn-relasjonen som mange psykologer i ettertid har sagt var med på å gjøre Ed Gein sinnssyk. Karakteren Norman Bates og hans mor har flere likheter med Ed og Augusta.
I den makarbre grøsserfilmen «Motorsagmassakeren» fra 1974 samler karakteren Leatherface på kroppsdeler, og bruker masker av hud, slik Gein også gjorde.
Og i «Nattsvermeren» fra 1991 møter vi James Gumb alias Buffalo Bill, som kidnapper, dreper og flår unge kvinner og syr seg en kvinnerdrakt av huden deres.
I oktober 2025 kom Netflix med tredje del av Ryan Murphys antologiserie «Monster». Denne gangen var det Ed Gein, spilt av Charlie Hunnam, som ble portrettert.
Kilder:
