Derfor brukes det farger i politikken

Både i Norge og i andre land omtales og fremstilles partier med farger. Både i navnet, som Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Men også fargene partiene fremstiller seg selv med, som den røde fargen til Arbeiderpartiet og den blå til Høyre.

Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, sier at noen av fargene har kommet litt tilfeldig, men også at noen av fargene har sin begrunnelse.

– Farger er jo en veldig synlig symbolikk, det er noe man kan se på lang avstand. Så det springer nok ut fra bruken av flagg og faner med klare farger i forbindelse med militære slag, sier Thorsen til ABC Nyheter.

Og derfra har det spredt seg til politikken, forklarer han. 

– Europeisk historie er full av folkelige opprør mot overmakten, der man hermet etter de militære og brukte sterke farger på tekstiler for å vekke oppmerksomhet og for å signalisere til hverandre, sier Thorsen.

Han forklarer også at man kan se likheter også den dag i dag, for eksempel i krigen i Ukraina eller borgerkrigen i Syria.

Relativt nytt

Men at farger har blitt knyttet til spesifikke politiske ideologier er relativt nytt og tilfeldig, sier Thorsen.

– Rødt var jo et symbol for opprør og angrep, og ble knyttet til radikale og revolusjonære bevegelser, sier han.

Videre derfra har rødt blitt en farge for de mer venstreorienterte partiene. Når det gjelder de andre fargene har reklame fått noe av grunnen. 

Han forklarer at flere av de andre fargene kommer fordi grupper valgte farger som skilte seg sterkt fra det som var valgt fra før.

– Stadig flere nye partier kommer til, og de må velge farger som ikke er tatt, sier Thorsen.

Selv om Arbeiderpartiet var først med rødfargen, brukes den i Norge også av Rødt og SV. Og Venstre, Senterpartiet og MDG har alle en versjon av fargen grønn.

Ulikt i USA

Thorsen forklarer at fargene vi bruker i Norge er relativt lik som resten av Europa. Men det finnes noen unntak, sier han.

Ifølge Thorsen er hovedregelen at venstresiden som regel er rød.

– Og høyresiden blå, gul eller grønn, noe annet enn rødt hvertfall, sier han og fortsetter:

– Også har det jo blitt annerledes noen andre steder i verden, for eksempel i USA. Hvor det som i dag er det mest høyreorienterte partiet bruker rødt, men det som er venstreorientert bruker blått.

Følger flagget

Thorsen forklarer også at i noen land velger partiene farger ut ifra hvilke farger som er i det nasjonale flagget. 

– De tre partiene som ble dannet i Tyskland etter andre verdenskrig, valgte hver sin farge i det tyske flagget, altså rødt til sosialdemokratene, gult til de liberale og svart til kristendemokratene. Så da ble blå en ledig farge som kunne brukes av AfD når de endret scenen i senere tid, sier han.

Thorsen legger til at det er veldig mange tilfeldigheter når det kommer til politiske farger.

– I Norge er det veldig gjennomsnittlig. Det er ikke noe oppsiktsvekkende med Norge. Det som har skjedd i Norge er veldig likt som det som har skjedd i Sverige, Danmark, Storbritannia og mange andre vestlige land, med noen unntak, sier han.