Derfor brøt Nato inn i Kosovo og ikke i Ukraina, ifølge ekspert

Den 24. mars 1999 startet Nato «Operation Allied Forces» mot føderasjonen Den føderale republikken Jugoslavia, ofte kalt Rest-Jugoslavia, eller bare «dagens Serbia». Operasjonen varte frem til 10. juni samme år, og var en luftkampanje som tok ut mål i Serbia og Kosovo hovedsakelig ved bruk av jagerfly.

Formålet var å tvinge Serbias president Slobodan Milošević til å stanse krigføringen i Kosovo.

Men operasjonen var omstridt.

Nato hadde blant annet ikke fått godkjenning av FNs Sikkerhetsråd til å gjennomføre operasjonen. Både Kina og Russland, som begge har faste plasser i rådet, hadde på forhånd sagt at de ville legge ned veto.

Men Nato så det likevel nødvendig å gripe inn. Det har de ikke gjort i Ukraina-krigen.

– Kan ikke sammenligne Ukraina og Kosovo

I 1999 var Knut Vollebæk fra Kristelig Folkeparti utenriksminister. 1999 var også året Norge overtok formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Derfor var Vollebæk mye ute i internasjonal presse og snakket om Kosovokrigen.

Statssekretær i utenriksdepartementet (UD) på den tiden, Janne Haaland Matlary, forteller til ABC Nyheter at Nato på den tiden hadde observatørstyrker på bakken, og derfor visste veldig godt hva som foregikk.

Nå jobber Matlary som professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo.

Hun sier det ikke er mulig å sammenligne det som skjedde i Kosovo og det som nå skjer i Ukraina.

– Krigene etter at Jugoslavia ble oppløst var preget av etnisk rensing og fordrivelser. Serberne sto for en veldig sterk nasjonalisme, sier hun.

Mens Ukraina-krigen handler om et land som har angrepet et annet land, legger hun til.

Se video: Største øvelsen siden den kalde krigen

Nato ga Milošević et ultimatum

Bakgrunnen til at Nato grep inn i 1999 var også at de ikke hadde gjort det ved en tidligere anledning.

Fire år før hadde bosniskserbiske militærstyrker begått folkemord i Srebrenica i Bosnia og Hercegovina, i forbindelse med borgerkrigen på Balkan. Mellom 7475-8000 bosnjaker (bosniske muslimer, journ.anm) ble drept. Kanskje flere. Dette klarte ikke FN å stoppe.

Da man så tegn til at det samme skjedde i Kosovo, tok Nato grep, forteller Matlary.

– Nato la et press på Serbia og Milošević. Det var flere måneder med forhandlinger. Til slutt ga Nato et ultimatum: «Slutt å bryte menneskerettighetene eller så angriper vi». Ikke før observatørstyrkene ble trukket ut, innså Milošević at Nato ville gjøre alvor av det de sa.

Og angrepet var i tråd med menneskerettighetene, understreker Matlary.

Siden det ikke var godkjent i FNs Sikkerhetsråd, er det imidlertid blitt diskutert om det egentlig var folkerettsstridig. Dette var naturligvis hvordan serberne selv så på, og i stor grad fortsatt, ser på det.

Selv vil ikke Nato ta stilling til om de ville gjort det samme igjen, selv om de ikke hadde godkjennelse fra FNs Sikkerhetsråd.

– Nato startet «Operation Allied Force» i 1999 for å stoppe den humanitære katastrofen som utspant seg i Kosovo. Hver krise er unik og vi spekulerer ikke i hypotetiske situasjoner, men kriseforebygging og -håndtering er fortsatt en av alliansens kjerneoppgaver, sier talsperson i Nato, Matthias Eichenlaub, til ABC Nyheter.

Større risiko i Ukraina

Når det kommer til krigen i Ukraina, ønsker ikke Nato å ha noen rolle, mener Matlary.

– Nato har heller ingen formell rolle over Ukraina, legger hun til, og fortsetter:

– Enkelt forklart så spurte Kosovo Nato om å bistå, og det kan også Ukraina gjøre, men siden de ikke er et medlemsland, har ikke Nato noen forpliktelser, og vil ikke blande seg inn.

– Men Nato hadde vel ikke noen forpliktelser overfor Kosovo heller?

– Nei, men det var en god og viktig sak. Dessuten var det mindre risiko for Nato å gripe inn på Balkan. Russland er en av verdens største atommakter, og ved å bryte inn risikerer Nato å eskalere situasjonen, forklarer professoren.

Matlary sier at når det kommer til Ukraina-krigen er både Vesten, Nato og Russland innforstått med risikoen. Hun peker på at Russland ikke har angrepet våpenleveranser som kommer inn, så også de har sørget for at krigen holder seg innenfor Ukrainas landegrenser. Ved å ikke sende fysiske styrker, men bare våpenstøtte, gjør Vesten det samme.

En komplisert risikovurdering av Nato

Nato-operasjonen på Balkan hadde altså ingen risiko for å eskalere til Nato-land. Det var en relativt kort operasjon hvor målet var å stoppe Milošević, og de lyktes.

Mens i Ukraina mener Matlary Nato unngår å gripe inn også dels fordi det vil påvirke så mange Nato-land rundt.

– Men det er også dette som gjør risikovurderingen i dette tilfellet så mye mer komplisert. Man er redd for hva det vil bety hvis de griper inn for mye, for eksempel med våpen, men hvis de ikke gjør noen ting vil Ukraina tape, og det vil trolig også påvirke Nato-landene rundt, avslutter Matlary.