– Den russiske, militære trusselen er opphausset

– Jeg tror ikke Russland har kapasitet til å gjennomføre et storstilt angrep mot Nato-land.

Det sier professor professor i militær strategi og operasjoner og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm, Tormod Heier, til Abc Nyheter.

For tiden er han gjesteforsker ved Universitetet i Boston, USA, og leder et forskningsprosjekt om sikkerhets- og forsvarssamarbeidet mellom USA og Europa. Heier har bak seg 32 år som offiser i Forsvaret, hvor av 15 år som oberstløytnant i Hæren. 

– Jeg tror det er veldig fryktdrevet

En rekke statsledere, militære ledere, forsvarssjefer, tankesmier og andre eksperter har i lengre tid advart mot trusselen fra øst. Det opereres med tidshorisonter på to til fem år for når et eventuelt russisk angrep kan komme.

– Er denne trusselen reell, eller er det egentlig en utopi?

– Jeg tror det er veldig fryktdrevet, en opphaussing av den russiske militære trusselen. Samtidig er liten tvil om at det vil være det verst tenkelige scenarioet, det vil si et russisk angrep inn mot et Nato-land. Det kan fort føre til en eskalering av konflikten, som kommer ut av kontroll, og hvor atomvåpen raskere blir satt i spill, svarer Heier.

– En slik krig er det verst tenkelige

Etter snart fire års krig mot Ukraina, er tapene på russisk side formidable. Hundretusenvis av liv er gått tapt, minst like mange er såret. Ufattelig mengder militært materiell er ødelagt.

– Russland har ikke så mange konvensjonelle styrker igjen, og da er veien opp til de kjernefysiske styrkene enda kortere. Derfor er en slik krig det verst tenkelige, men det er også det minst sannsynlige. Grunnen til det er at Russland, hvis Nato forutsettes å virke, vil stå overfor en motstander som strekker ut de russiske styrkene fra Kirkenes og Barentshavet i nord, og helt ned til Mariupol og Azovhavet i sør. Langs den enormt lange grensen har ikke Russland kapasitet til å kunne beskytte grensene sine hvis de velger å gå til krig mot Estland, Latvia eller Litauen, poengterer Tormod Heier.

– Dette vil strekke ut de russiske styrkene

Han beskriver et slikt krigsutbrudd som ekstremt krevende for Russland, hvor russisk sårbarhet raskt vil gjøre seg gjeldende, og som vil påføre russerne militære nederlag.

– Da må de regne med at det vil skje en såkalt horisontal eskalering av krigen. Dette vil strekke ut de russiske styrkene over et frontavsnitt som er uhåndterlig. Når man da i utgangspunktet har en økonomi på størrelse med Texas, og står overfor en europeisk motstander som har en årlig verdiskapning som er ni ganger større, og tredobbelt så stor befolkning, og mye mer avansert forsvarsmateriell, så virker det på meg bare usannsynlig, konstaterer Heier.

– Man kan ikke utelukke det

Samtidig ser han ikke bort fra at Russland og Nato kan komme i åpen militær konflikt.

– Man kan ikke utelukke det, fordi det kan skje misforståelser, feiltolkninger eller tekniske uhell som gjør at en spent situasjon og en krise kommer ut av kontroll. Men det er jo så mange andre måter Russland kan føre krig på, som er mye mer sannsynlige. Og der er vi vel egentlig i dag, en form for krig med Russland. Men det er jo da en krig som utspiller seg under terskelen for konvensjonell krig.

– Det er veldig usannsynlig

Derfor antar Tormod Heier at Russland vil foretrekke å fortsette langs dagens spor, som i hovedsak handler om å destabilisere, undergrave og splitte Vesten, fremfor å utløse full krig.

– En hybridkrig er det mest sannsynlige som vil utspille seg i årene som kommer. Dette er ikke forsvarsoppgaver, men politioppgaver. Det er veldig usannsynlig at Russland vil gå til krig mot Vesten, der Vesten er sterkest. Det er mye mer sannsynlig at de vil gå til krig mot Vesten, der Vesten er svakest og mest sårbare. Og der vi er mest sårbare, det er i sivilsamfunnet. For der er det mye lettere å gjøre skade, som kan ha stor politisk påvirkningskraft, mener Tormod Heier.

– Vil ramme Vesten der vi er svakest

Han tror derfor det er her kampen vil stå også de kommende måneder og år, mens krigen i Ukraina fortsatt er uløst.

– Nå gjelder det å ramme oss i Vesten, der vi er svakest, og det er på samholdet, og tilliten mellom de som styrer og de som blir styrt. De ønsker å splitte samholdet på tvers av Nato-land, europeiske land, på tvers av Atlanteren. Og de vil svekke Vestens vilje til å sette av det som trengs av penger og materiell for å gjøre Ukraina i stand til å stå imot den russiske utmattelsesstrategien.

– Hvor skal de soldatene tas ifra?

Hvordan Russland skal kunne rekruttere nye kampvillige soldater, fremstår som en gåte for Heier. Han tror de ekstreme tapene, kombinert på stor mangel på arbeidskraft, vil gjøre det vanskelig å rekruttere frivillige til fronten.

– Hvis Russland skal gå til angrep mot et Nato-land, så må de jo mobilisere. Men allerede i dag så er det jo store mangler i det russiske samfunnet når det gjelder arbeidskraft. Hvis de da skal mobilisere nye, store divisjoner, og kanskje få 1,5 millioner soldater under våpen, som er den nye ambisjonen til Kreml, så lurer jeg på hvor de soldatene skal tas ifra.

– Nato vil ikke gå til krig mot Russland

Ifølge Heier vil en storstilt mobilisering innebære at det vil bli enda mer mangel på arbeidskraft i det russiske samfunnet, noe som igjen vil ha innvirkning på økonomien.

– Så blir det høyere lønninger, og med høyere lønninger så stiger inflasjonen og prisene, og dermed også renta. Og det er grenser også, tror jeg, for hvor lenge verdens største land kan gjennomføre en mobilisering, for å gå til krig mot Nato. Det tror jeg ikke Russland vil gjøre før Nato eventuelt har angrepet Russland, slik at Putin får overbevist sin egen befolkning om at de må gjennomføre en massemobilisering. Det vil ikke Nato gjøre. De vil ikke gå til krig mot Russland. Og dermed får heller ikke Putin tilgang på det nødvendige antall soldater som trengs for å kunne gjennomføre en offensiv angrepskrig inn mot verdens mektigste allianse.

– Russland har gjort det svært dårlig i Ukraina

Han viser spesifikt til Baltikum hvor til sammen 21 Nato-land roterer jevnlig inn og ut av Litauen, Latvia og Estland med militære styrker i en forhøyet beredskap med tanke på et russisk angrep.

– Mange av disse 21 europeiske landene som roterer inn og ut av Baltikum, er også blant verdens rikeste økonomier. Disse landene har verdens mest avanserte styrker. Å tenke at Russland, etter å ha gjort det svært dårlig i Ukraina i fire år, skal begynne å gå til angrep på verdens mektigste allianse, samtidig som det bindes opp enorme russiske styrker i Donbas-området, hvor det fortsatt står 850.000, eller kanskje 950.000 ukrainske soldater, er urealistisk.

– Hvordan er det mulig å skulle angripe Baltikum

Heier illustrerer dette med at Natos yttergrenser gjør Russland svært sårbar for motangrep.

– Hvordan er det mulig å skulle angripe Baltikum når du kan risikere å få noe mot deg som kommer langs etter hele den finske grensen på 1.350 kilometer, og så langsetter hele den ukrainske grensen, og Polen i tillegg, med støtte fra Tyskland og Frankrike og Storbritannia, og eventuelt også USA.

– Så du anser det som lite realistisk med et russisk angrep mot Nato?

– Det er veldig mange forhold som ikke skal spille inn, som skal kunne sannsynliggjøre at russerne har kapasitet til å starte en ny krig mot Nato-land. For meg virker dette veldig usannsynlig. Vi kan ikke feie det helt bort, men det er langt i fra det mest sannsynlige scenario. Det er viktigere at vi legger vekt på den mest sannsynlige krigen vi står overfor i dag, nemlig den som må ledes av politiet i kampen mot hybride trusler som undergraver den tillitsbaserte styringsmodellen som holder folk og myndigheter sammen som én sterk enhet, understreker Tormod Heier.