Den konservative trenden i USA fortsetter:
Amerikansk høyesterett fjerner kvoteordning og verner kristen webdesigner

– Dette er et stort sprang i konservativ retning og det er ikke minst en stor seier for Trump. Han har jo allerede hatt sin største politiske seier til nå, med dommen i Roe vs. Wade som fjernet den nasjonale retten til abort, og dette går nå inn blant de fremste seirene hans.

Det sier Eirik Bergesen, USA-ekspert hos TV 2, til ABC Nyheter om de nye dommene fra amerikansk høyesterett fra forrige uke.

Først vant den konservative majoriteteten frem på torsdag, da høyesterettens flertall, bestående av seks konservative dommere, stemte for å ende «affirmative action». En kvoteringsordning som skulle gjøre etnisitet til en faktor å evaluere for opptakskontorene, og som dermed i flere tiår har hjulpet særlig svarte amerikanere til å bli akseptert inn på universiteter.

Dagen etter stemte samme majoritet for at den kristne webdesigneren, Laurie Smith, fra Colorado, skulle få lov til å nekte å skape nettsider for likekjønnede par som skal gifte seg. Høyesterett mente ytringsfriheten måtte gå foran.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

«Cashet inn»

Bergesen trekker også frem tidligere rettskjennelser, blant annet da en baker nektet å bake en bryllupskake til et homofilt par og vant frem, og nyere dommer som har gjort det vanskeligere for svarte å stemme, som eksempler for understreke den tydelige konservative dreiningen i det amerikanske rettssystemet om dagen.

Han mener at alle som har vært kritiske til Trumps manglende resultater, nå får igjen for stemmene sine:

– Spesielt alle religiøse som mente han ikke hadde moralske verdier. De har virkelig bokstavelig talt «cashet inn» på å ha stemt på Trump. Ikke minst med dommen som gjelder abort, men også den nye som gjelder webdesigneren, for det er akkurat de samme folkene.

– Akkurat hva de kristenkonservative mener om «affirmative action» er ikke helt gitt, men at de er konservative er nok et tegn på at de støtter dommen, legger han til.

Spilte på misnøyen

At dommer som fører til så omveltende samfunnsendringer blir avsagt, tilskriver han dagens «aktivistiske» amerikanske høyesterett:

– Høyesterett har tidligere måttet holde seg tettere til den nasjonale politikken, de gjorde ikke ting som gikk veldig på tvers av det politiske klimaet. Men med abortdommen brøt de veldig med dette, den førte til en veldig radikal endring, sier han.

– Jeg som kommentator synes det er synd at det har blitt så aktivistisk og bryter så veldig med hva som er meningen til folkeflertallet.

Flertallet, også de konservative, av den amerikanske befolkningen, er nemlig mer liberale enn de siste dommene fra høyesterett, ifølge Bergesen.

USA-eksperten synes også dommene er paradoksale siden konservatisme og store samfunnsendringer tradisjonelt ikke går hånd i hånd.

Han forteller at et viktig strategisk grep den konservative siden tok i saken med kvoteordningen, var å få med seg asiatiske amerikanere på misnøyen, ved å minne dem på at de siden 70-tallet ikke lenger er omfattet av kvoteordningen.

Bergesen mener det ble «tungen på vektskålen».

Forskjeller mellom hvite og svarte

Ifølge ham var «affirmative action» svært innarbeidet i det amerikanske samfunnet. Ordningen hadde bakgrunn i at svarte og latinamerikanere tradisjonelt har hatt dårligere levekår enn den hvite majoritetsbefolkningen.

De har hatt dårligere lønn, kortere levealder og lavere utdannelse enn den hvite majoriteten.

– Én ting er de underliggende samfunnsstrukturene, en annen er at de inntil slutten av 50-tallet hadde lover som gjorde det vanskelig for svarte å gå på skolen og det var derfor disse lovene («affirmative action», journ.anm) kom. Så kan man jo spørre seg: «trengs de fortsatt?», men så ser man på tallene at det fortsatt er store forskjeller.

Realiteten i USA er at hvite og svarte studenter blir akseptert på ulikt grunnlag. Ifølge Bergesen har det nemlig noe å si om for eksempel foreldrene dine er tidligere studenter ved universitet, om de har donert penger, eller om du er idrettsutøver, for hvor stor sjanse du har for å bli akseptert.

– Bare rundt halvparten av hvite studenter på Harvard har kommet inn på grunn av sine evner. At svarte blir akseptert på akademiske ferdigheter alene mens hvite blir vurdert på flere faktorer, var ankepunktet for mindretallet i høyesterett, sier han, og understreker at han generaliserer litt.

Marginalisert

Marginaliseringen av de svarte ble faktisk også dratt inn som en faktor i saken om den kristne webdesigneren som nektet å jobbe med homofile par.

– Det har vært mindretallet sitt argument at det er ikke lenge siden man nektet svarte å gå på restaurant og ta kollektivtrafikk, og dette vekker veldig klare assosiasjoner til den tiden.

Alexandria Ocasio-Cortez, en populær politiker på venstresiden av amerikansk politikk, har kritisert høyesterett for å overskride deres autoritet. Bergesen tror høyesteretts strenge konservative innblanding i den politiske samfunnsutviklingen vil påvirke valgkampen.

– Jeg tror dette er grunnen til det overraskende gode resultatet for demokratene i mellomvalget, og det er ikke noe som kommer til å endre seg med det første.

Spesielt spår han at flere latinamerikanere, som i en periode ble tiltrukket av Trumps maskulinitet, vil melde overgang tilbake til demokratene når de innser at de fortsatt er marginaliserte i det amerikanske samfunnet.

Men Bergesen tror vi må forberede oss på å se flere slike dommer fremover.

– Jeg skjønner at slike saker vekker sterke følelser i Norge, men vi må huske at i USA er de mer konservative og mer religiøse, så vi kommer nok til å fortsette å bli overrasket og sjokkert over amerikansk politikk og dommer.

– Men det har blitt veldig mye den siste tiden, så selv jeg blir sjokkert nå.