Demonstrasjonene i Iran: – Klare tegn på at regimet føler seg truet

Regimet er under kraftig press, sier flere Iran-eksperter til ABC Nyheter.

Flere biler står her i brann under demonstrasjonene i Irans hovedstad Teheran. Bildet er fra en video som sirkulerer i sosiale medier, og er verifisert av Reuters. Det er ikke kjent hvilken dag det er tatt.
Publisert Sist oppdatert

SE SISTE NYHETSVIDEO

– Hadde du spurt meg for tre dager siden, ville jeg sagt at demonstrasjonene ikke var blitt en trussel mot regimet ennå, sier Iran-ekspert Eirik Kvindesland til ABC Nyheter.

Nå mener han situasjonen er en annen.

Eirik Kvindesland er postdoktor ved det østerrikske vitenskapsakademiet i Wien.

– Den iranske ledelsen, både øverste leder og rettsapparatet, har sagt at de kommer til å knuse demonstrasjonene. De har lagt vekk det forsonende språket og stengt av internett for hele landet. Det er ganske klare tegn på at regimet føler seg truet.

Dag Henrik Tuastad, som er dosent i Midtøsten-studier, deler oppfatningen.

– Demonstrasjonene er allerede en trussel for regimet. Økonomien har kollapset, og misnøyen er enorm på tvers av klasse og etnisitet, sier Tuastad til ABC Nyheter.

– Problemet for regimet er at de tilsynelatende ikke har noen som helst mulighet til å gjøre noe med økonomien. Dermed har økonomisk misnøye smeltet sammen med den politiske forakten mot prestestyret som særlig den yngre generasjonen bærer på, sier han.

Hva kan velte regimet?

Demonstrasjonene i Iran har snart pågått i to uker. Protestene er de største i landet siden Mahsa Amini døde i 2022. 

Demonstranter i hovedstaden Teheran torsdag.

Ifølge en britisk etterretningsrapport har ayatolla Ali Khamenei lagt en fluktplan.

Dag Henrik Tuastad er dosent i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

Hva må skje for at regimet skal falle?

– For å få til regimeendring må deler av sikkerhetsstyrkene og det militære alliere seg med folket mot prestestyret. Det har så langt vist seg vanskelig i Iran, sier Tuastad.

– Men dette kan være begynnelsen på slutten for teokratiet, systemet med en øverste religiøs leder som står over alle andre, fortsetter Midtøsten-professoren.

– Stødigere enn vi tror

Postdoktor Kvindesland mener regimet står stødigere enn det er lett å få inntrykk av.

De pågående demonstrasjonene er langt fra de første i Iran. 

Gang på gang har regimet overlevd.

Fakta om protestbølger i Iran

* En protestbølge brøt ut i Iran i slutten av desember, som følge av økonomisk misnøye.

* Det er de mest omfattende protestene etter protestene som oppsto høsten 2022, da den kurdisk-iranske kvinnen Mahsa Jina Amini døde etter å ha vært i moralpolitiets varetekt.

* Kvinner og menn demonstrerte under slagordet «Kvinne, liv, frihet», og kravet til demonstrantene var økt selvbestemmelse for kvinner, grunnleggende menneskerettigheter og et fritt samfunn.

* I løpet av høsten 2022 utviklet protestene seg til å inkludere krav om regimeendring i landet. Demonstrasjonene ble til slutt slått blodig ned av regimet.

* Iran har vært preget av mange protestbølger opp gjennom årene.

* I kjølvannet av presidentvalget i 2009 gikk millioner av mennesker ut i gatene og protesterte mot det de mente var valgfusk. Det ble starten på Den grønne bevegelsen, som krevde et mer demokratisk og fritt Iran. Også disse protestene ble knust av regimet.

* Nye masseprotester ble utløst i 2017, 2018 og 2019.

* Disse protestene var først og fremst rettet mot dårlige økonomiske og sosiale forhold i landet. Demonstrantene kom i hovedsak fra lavtlønte personer som fremmet krav om økonomiske endringer.

Kilder: Store norske leksikon / NTB

– Det handler delvis om at republikken selv er et resultat av en revolusjon, og at det var folkelige krav som drev den frem, sier Kvindesland til ABC Nyheter.

– På mange felt fungerer Iran ganske bra sammenlignet med nabolandene. Det er en velferdsstat, og de har en infrastruktur som fungerer. Det er folk som har ting å tape hvis regimet endres eller det blir en langvarig periode med ustabilitet. Dessuten er det mange som har direkte økonomiske interesser i staten, sier han.

Overgangen mellom offentlig og privat sektor i Iran er ganske glidende, ifølge Kvindesland, og bidrar til at staten har ganske dype røtter ute i samfunnet.

– Når det er sagt, så er dette antageligvis regimets største utfordring på kanskje 20 år.

Stort sikkerhetsapparat

Banafsheh Ranji, som er postdoktor ved NTNU, vet mye om hvordan regimet går til verks for å slå ned demonstrasjoner. 

Postdoktor Banafsheh Ranji har forsket på hvordan det iranske regimet slo ned de store protestene i 2022.

Hun har tidligere forsket på temaet.

Ranji forteller at sikkerhetsapparatet består av flere styrker – Revolusjonsgarden, Basji-militsen, etterretningstjenester og politi.

– Dette isolerer regimet mot overløpere ved å sikre at selv om én styrke nøler, vil andre utføre ordre om å slå ned på demonstrasjoner, sier Ranji.

Informasjonskontroll forhindrer demonstranter fra å koordinere effektivt og øker regimets kapasitet til undertrykkelse.

Regimet forsøker også å selge en alternativ fortelling om demonstrasjoner, sier hun.

– Regimet har ofte stemplet protester som utenlandske komplotter, terrorhandlinger eller skapelse av kaos, forklarer Ranji.

– Denne typen undertrykkelse er et signal om at selv små protester blir sett på som en utfordring mot dets autoritet.

Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei.

Iran Human Rights (IHR) anslo torsdag at minst 45 demonstranter er drept hittil.

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen er åtte av de drepte mindreårige.

USA og Israel

Historieprofessor Hilde Henriksen Waage tror også krigen i sommer har hatt effekt.

Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo.

– Israelerne fikk for første gang i historien USA med på å gjennomføre massive bombeangrep på Irans kjernefysiske installasjoner, sier Waage til ABC Nyheter.

Det iranske regimet har etter dette vært ytterligere svekket, sier professoren.

– USA og Israel truer igjen Iran, og Trump hevder han vil komme demonstrantene til unnsetning, hva nå enn det betyr, sier hun.

Peker på Trump

Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei langet fredag igjen ut mot USAs president.

Han anklager demonstrantene for å «ødelegge sine egne gater for å blidgjøre presidenten i et annet land», skriver Reuters.

Ifølge Reuters ba Khamenei også Trump om å fokusere på problemene i sitt eget land.