De fleste av geitene på Kvist er avlivet

– Det har ikke vært så god dyrevelferd i flokken, og jo mer vi har jobbet med den, jo mer skader, plager og sykdom har vi sett. Ting man ikke vil se om man ikke følger de tett, sier Nina Svartedal i Nibio til Firda.

For snart ett år siden vedtok Stortinget at geiteflokken ikke skulle avlives innen en avgitt frist, men at det skulle bli arbeidet med å finne løsninger som kunne sikre dyrevelferd og ivareta genmateriale.

Det er eieren av geiteflokken som har hatt ansvaret for å gjennomføre Stortingets vedtak i samråd med Mattilsynet og med bidrag fra Norsk genressurssenter hos Nibio og Dyrebeskyttelsen sitt lokallag.

Forsøk på temming

Ifølge Firda og NRK som tidligere har omtalt prosessen, har arbeidet gått ut på å hente syke og forlatte kje og forsøke å temme voksne geiter som er friske.

Geitene som ikke har blitt temt og er skadet eller syke, er avlivet.

Ragnhild Askeland Bøe, som er seksjonssjef for produksjonsdyr vest i Mattilsynet, sier til Firda at deres rolle har vært å tilrettelegge i denne prosessen.

Geiteeieren viser til Svartedal i Nibio, som har vært kontaktperson for prosjektet.

Ville eller forvillede?

Stridens kjerne i denne saken har blant annet vært om geitene er ville eller forvillede husdyr. Mattilsynet og Nibio mener det siste, mens en Facebook-gruppe med rundt 18.000 medlemmer som før het «La villgeitene får leve», men som nå heter «Til minne om villgeitene som ble massakrert av Mattilsynet», mener at geitene er ville siden de skal ha levd fritt i området i mange år.

Det var ifølge NRK i 2022 at Mattilsynet kom med et omdiskutert avviklingsvedtak av geiteflokken. Deretter har diskusjonen gått i flere år. Geiteflokken stammer opprinnelig fra 18 geitekje som fikk avkom og gradvis ble satt ut i naturen på 70-tallet.