Dansk valgkamp: Svin, sprøytemidler og kokain

– Det dør 25.000 pattegriser om dagen. Det synes jeg ganske enkelt ikke vi kan være bekjent av, sa statsminister Mette Frederiksen i en TV-debatt søndag ifølge Danmarks Radio.

Dansk svinekjøtt er berømt verden over, og det produseres 30 millioner svin i året. Men det er ikke uten konsekvenser – i flere omganger har det oppstått debatt om den intense produksjonen, om bærekraft, om sykdommer – og om dyrevelferd. Det er særlig det siste som er på agendaen i folketingsvalget 24. mars.

Det lille partiet Alternativet er de som går lengst – de krever 86 prosent mindre kjøttproduksjon, skriver Ritzau. Men også de andre partiene på venstresiden – Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti (SF) og Enhedslisten – kommer med krav til å redusere svineproduksjonen.

Klipper halen

Partileder brukte kokain: Aktuell som statsminister

nyheter

Mange av kravene går også på haleklipping, en praksis som ble forbudt å gjøre systematisk i 1994, men som fortsatt gjøres på 95 prosent av grisene ifølge de nyeste tallene. Målet er å hindre at grisene biter hverandre i halen, noe som fører til at de får sår og må få antibiotika.

Mette Frederiksens parti Socialdemokratiet går også ut med forslag om å bedre situasjonen: De vil at griser ikke skal måtte føde flere unger enn de har patter til, og redusere haleklippingen. Når de ikke går lenger, er det kanskje fordi velgerne ikke er fullt så bekymret for saken som partiene på venstresiden: Kun 37 prosent av velgerne vil redusere produksjonen, skriver Altinget.

Rent vann og gammel helligdag

Men svineproduksjonen er ikke det eneste med dansk landbruk som opptar velgerne. Selv om dansk drikkevann har pleid å være vel så rent som i Norge, setter dansk landbruk nå selve grunnvannet i fare. Flere partier har derfor foreslått å nedlegge et forbud mot bruk av sprøytemidler på sårbare områder. Kampen om «rent vand i hanen» har tilsynelatende langt mer sympati hos danskene, og mange tar nå forholdsregler før de drikker vannet fra springen, skriver DR.

Socialdemokratiets forslag om å gjeninnføre formuesskatt og andre typiske saker som skolepolitikk og pensjon, har også vært oppe til diskusjon i valgkampen. Dessuten er partiene tilsynelatende interessert i å gjeninnføre helligdagen store bededag, som ble avskaffet av sentrumsregjeringen i 2023 – ingen av de tre regjeringspartiene vil ta æren for å ha fått ideen om å kutte helligdagen så de kunne få penger til økte forsvarsbudsjetter, skriver blant andre B.T.

Løkke på vippen

Spørsmålet om regjeringskonstellasjoner har vært overraskende lite diskutert, antakelig fordi det i praksis blir avgjort etter valget uansett: De røde partiene har et forsprang på Voxmeters måling for Ritzau 17. mars, men har kun 86 av 179 mandater. De blå partiene ligger på 77 mandater. Og hvem er så på vippen?

Jo, det er Lars Løkke Rasmussens parti Moderaterne. Løkke er kanskje den mest rutinerte politikeren i Danmark – men også en av de mest omstridte. Han var en av de mektigste i Anders Fogh Rasmussens regjering 2001-2009, før han selv ble statsminister i 2009–2011 og senere 2015–2019. I 2021 forlot han Venstre etter nesten 40 år og dannet Moderaterne.

De gjorde et brakvalg i 2022, og fikk så mange mandater at Løkke satt på vippen og fikk sin drømmeregjering: Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne. Mette Frederiksen har selv kalt det en «merkelig» regjering, men de har holdt det gående i tre og et halvt år. Løkke selv har vært utenriksminister og fikk en særlig profilert rolle i vinter på grunn av Grønland-krisen.

Pusser tennene med såpe

Gjennom hele sin karriere har Løkke gjentatte ganger havnet i trøbbel på grunn av bilagssaker og politiske metoder. Den nyeste kontroversen rundt Løkke er imidlertid langt mer lettbeint.

Mange husker kanskje at han tente en sigarett foran kameraene da han kom ut fra møtet med USAs visepresident J.D. Vance i januar – og akkurat hvor tett han røyker, kommer fram i et intervju med mannebladet Euroman. Det gjør også en annen, litt underlig vane.

– Jeg bruker elektrisk tannbørste som jeg har med meg rundt, men jeg bryr meg ikke om hvilken tannkrem det skal være. Noen ganger bruker jeg bare håndsåpe, sier Løkke.

Det fikk til og med tannleger til å rykke ut i DR og advare mot metoden. Camilla Juhl Pørksen advarer mot såpens pH-verdi, som i noen tilfeller er tilsvarende verdien til syre.

– Puss tennene med vann istedenfor, sier hun.

Brukte kokain

Mens det stort sett har vært latter å spore rundt Lars Løkkes tannpussvaner, var det et noe større ansvar over Liberal Alliances leder Alex Vanopslagh. Ryktene hadde begynt å rulle og gå, og 15. mars så han seg nødt til å komme dem i forkjøpet: På Facebook innrømmet han at han hadde tatt kokain i sin første tid som partileder i 2019–2020.

– Det skjedde høyst en eller to ganger i festlig lag – og naturligvis aldri når jeg var på jobb, skrev han.

Det fulgte med en debatt om saken – og med det også kritikk. Konservative Folkeparti var svært skuffet over Vanopslagh, skriver TV 2. Men hans parti er stadig i medvind foran valget tirsdag.