Nasjonal sikkerhet
Dansk forsvar var for dårlig rustet mot dronene
Danmarks forsvar bekrefter at det i flere tilfeller var droner over landet i fjor høst. Samtidig erkjenner Forsvaret at de kunne vært bedre forberedt.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Det danske forsvaret sto ikke sterkt nok rustet da en rekke dronehendelser rammet Danmark høsten 2025.
Det er en av hovedkonklusjonene i evalueringen som ble lagt fram fredag av forsvarsminister Jeppe Bruus og forsvarssjef Michael Hyldgaard.
Ifølge DR konkluderer rapporten med at Forsvaret «kunne ha stått sterkere» i håndteringen av dronehendelsene.
Blant annet konkluderer evalueringen med at Forsvaret ville hatt bedre forutsetninger dersom det hadde hatt teknisk utstyr som kunne identifisere og følge droner både i dagslys og mørke.
Bekrefter droner over Danmark
Samtidig bekrefter danske myndigheter at det faktisk var droner over Danmark i flere av tilfellene som ble meldt inn.
– Basert på teknisk informasjon og rapporter fra soldater konkluderer Forsvaret med at det i flere tilfeller var snakk om droner, sa forsvarsminister Jeppe Bruus, ifølge DR.
Evalueringen gjelder Forsvarets håndtering av hendelsene fra 22. september til 6. oktober 2025.
Annonse
Annonse
I denne perioden mottok Forsvaret rundt 200 særskilte meldinger om luftobservasjoner fra egne enheter, ifølge Ritzau.
Forsvaret hadde allerede i september 2025 bekreftet droneobservasjoner ved flere militære lokaliteter, blant annet Flyvestation Skrydstrup og Jydske Dragonregiments kaserne i Holstebro.
Vil ikke si hvem som sto bak
Det mest åpenbare spørsmålet står fortsatt ubesvart: Hvem sendte dronene inn over Danmark?
Ifølge DR avviste både forsvarsminister Jeppe Bruus og forsvarssjef Michael Hyldgaard gjentatte ganger å si hvem de mener sto bak.
Hyldgaard sa samtidig at man «kan tenke seg til» hvem det er.
– Når vi legger alle elementene sammen, mener jeg vi kan resonnere oss frem til hvem det er, sa forsvarssjefen, ifølge DR.
Men han ville ikke fortelle hva regnestykket består av, eller hvem pilene peker mot.
Bruus understreket at redegjørelsen ikke har hatt som formål å fastslå hvem som sto bak droneflygingene.
Les også: Sverige investerer milliarder i angrepsdroner
Annonse
Snakket om Russland og hybridkrig
Selv om danske myndigheter ikke vil peke ut noen aktør, ble Russland og hybridkrig et tema på pressekonferansen.
– Vi er i en hybridkrig. Russland fører hybridkrig mot Vesten. Vi ser det daglig med cyberangrep og alt mulig annet, sa Bruus.
Han ville likevel ikke svare klart på om dronehendelsene i Danmark var del av et russisk hybridangrep.
Forsvarssjef Hyldgaard sa at dronene var «en del av den påvirkningen som har funnet sted», ifølge DR.
Les også: Putin spøkte om Danmark-droner
Skjøt mot flygende objekt
En av episodene som har fått mye oppmerksomhet, skjedde ved Borris Skydeterræn i Vestjylland.
Der ble det skutt med håndvåpen mot et flygende objekt. I etterkant har det vært stilt spørsmål ved om Forsvaret kan ha skutt mot et bemannet fly.
Det avviser evalueringen.
Annonse
– Det ble ikke avfyrt skudd mot et bemannet luftfartøy, sier forsvarssjef Michael Hyldgaard, ifølge Ritzau.
Hastekjøpte antidronevåpen
Dronehendelsene førte til hastetiltak.
Radio IIII har tidligere omtalt hvordan det danske forsvaret under dronehendelsene høsten 2025 hasteanskaffet haglgeværer for et tosifret millionbeløp til bruk mot droner.
180 antidronegeværer ble innkjøpt fra våpenprodusenten Benelli, få dager etter de første dronehendelsene. En ekspert vurderte overfor kanalen at prosessen framsto som «mer panikk enn kontroll».
Forsvaret har på sin side tidligere opplyst at det dreide seg om en lenge planlagt anskaffelse som ble fremskyndet i forbindelse med dronehendelsene.
Milliardsatsing etter dronehendelsene
Kort tid etter dronehendelsene besluttet Danmark å sette av 2,1 milliarder danske kroner til dronebekjempelse og overvåking.
Totalt er det satt av rundt 3,8 milliarder danske kroner i perioden 2025–2033 til nye initiativer, inkludert reserver.
Forsvarsdepartementet begrunnet satsingen med at den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at Forsvaret trenger flere antidronekapasiteter og bedre overvåking.
Annonse
Utstyret skal blant annet brukes til å forsvare tett befolkede områder, kritisk infrastruktur, militære enheter og militære installasjoner.
Skjedde i spent periode
Dronehendelsene skjedde i en spent periode der Danmark var vertskap for store europeiske møter i København.
Københavns politi opplyste 24. september 2025 at de etterforsket flere uidentifiserte droner over Københavns Lufthavn 22. september.
Politiet jobbet da sammen med blant andre PET, Forsvaret og nasjonale og internasjonale myndigheter for å finne ut hvem som sto bak og hva motivet var.