– Da er Russland i krig med hele Nato

Det mener Palle Ydstebø vil være konsekvensene dersom Vladimir Putin gir sine generaler ordre om å angripe ett eller flere Nato-land.

Ydstebø er hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen og har fulgt utviklingen i krigen mellom Ukraina og Russland tett helt siden store russiske styrker krysset grensen til Ukraina i februar 2022.

Selv om Putin har satt den russiske økonomien og industrien på krigsfot, mener Ydstebø det er overdrevet hvor raskt russerne klarer å ruste opp.

– Virker som om russisk økonomi og industrikapasitet har nådd taket

– Det er noe usikkerhet, men det virker som om russisk økonomi og industrikapasitet har nådd taket. De klarer kun å produsere 20 prosent nytt materiell til å erstatte tapene ved fronten, resten er renovert gammelt materiell fra lager. De har tatt mindre materielltap de siste månedene, men er langt fra å både drive krig med store tap i Ukraina og samtidig bygge opp store styrker for en ny krig mot Nato, sier Palle Ydstebø til ABC Nyheter.

Han viser til åpne vurderinger fra både forskere og noen etterretningstjenester som sier det vil ta minst fem år etter at krigen i Ukraina er avsluttet før Russland igjen kan ha kapasitet til å utfordre Nato.

I mellomtiden ruster verdens sterkeste forsvarsallianse opp i rekordtempo. I forkant av Nato-toppmøtet i Haag har alle 32 medlemsland signalisert at de er villige til å nå målet om å bruke fem prosent av BNP innen 2032.

– Nato er suverene

– Kan vi stole på Putin når han sier at Russland ikke har ambisjoner om å utfordre Nato?

– Vi kan ikke ta for gitt hva Putin sier, vi må se på hva russerne gjør. Så langt er det ingen klare indikasjoner som tyder på at de bygger opp en tilstrekkelig kapasitet til å angripe Nato eller Nato-land. Det at europeiske Nato-land i tillegg ruster opp og samkjører forsvarsplanene med Nato, vil heve den terskelen ytterligere.

Slik styrkeforholdet er akkurat nå, og med de enorme tapene Russland er påført i løpet av krigen mot Ukraina, regner Ydstebø det som helt utelukket at Putin har muskler til å starte nye krigseventyr med det første.

– Russland har så liten landmilitær styrke at de ennå ikke har nådd de begrensede målene fra 2022 om å okkupere Luhansk og Donetsk, og det mot bare én motstander. På sjøen og i lufta er de sterkere, men der er uansett Nato suverene både i volum, kvalitet og systemoverlegenhet, spesielt hvis Russland velger å angripe, påpeker Ydstebø.

– Russland kan angripe et Nato-land innen fem år

Tidligere denne uka kom Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj med en tydelig advarsel til Nato. Budskapet var at opprustningen innad i Nato tar for lang tid, og at femprosent-målet må innfris mye tidligere enn 2032. Da kan det være for sent, er den alvorlige meldingen fra Zelenskyj.

– Russland kan angripe et Nato-land innen fem år. Vi mener at Putin allerede fra 2030 kan ha betydelig større kapasitet. Ti år er veldig lang tid. Han vil ha en ny hær klar innen den tid, sier Zelenskyj til Sky News.

Ifølge presidenten kan ukrainsk etterretning dokumentere at Russland har aggressive, militære planer klare rettet mot flere europeiske land.

– Vi har bevis for at de forbereder nye militære operasjoner på europeisk territorium, skriver Zelenskyj på X.

Siden den fullskala invasjonen av Ukraina startet i 2022 har Russland trappet opp sabotasjeoperasjoner over hele Europa, med sikte på å destabilisere sikkerhetssituasjonen i land som støtter Kyiv mot russisk aggresjon, skriver Kyiv Independent.

Øker forsvarsbudsjettet med 30 prosent

I en tale på et militærakademi tidligere denne uken, varslet Vladimir Putin at han vil stramme grepet om militæret, og styrke samarbeidet mellom forsvaret, politiet, spesialtjenester og sikkerhetstjenesten. 

Ifølge tenketanken Institute for the Study of War (ISW) kan det tyde på, at Putin forsøker å utvide den russiske nasjonalgardens fullmakter til å også å gjelde delvis kontroll med militære enheter.

Putin har tidligere varslet en massiv satsing på militæret. Forsvarsbudsjettet for inneværende år er økt med 30 prosent sammenlignet med året før. Underhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, Dumaen, har tidligere vedtatt å bruke et beløp tilsvarende 1480 milliarder kroner på landets væpnede styrker og krigen i Ukraina i 2025. Det tilsvarer om lag seks prosent av Russlands antatte bruttonasjonalprodukt.

– Svært lite sannsynlig

– Hvor sannsynlig er det med russisk angrep mot Nato-land?

– Jeg vurderer det som svært lite sannsynlig. For det første vil et regulært angrep mot et Nato-land sannsynligvis utløse artikkel 5. Da er Russland i krig med hele Nato. Det vil de uansett ha problemer med også etter en eventuell gjenopprustning over flere år, svarer Palle Ydstebø.

Han viser til at Russland på kort sikt ikke har såkalte frie landstyrker tilgjengelig som kan brukes til et slikt angrep.

– De vil måtte sette opp, utruste og trene opp en landstyrke på minst halvparten av den de invaderte Ukraina med i 2022 dersom de skal ha mulighet til lokal framgang i Baltikum. Det er de langt fra å få til med dagens kapasitet på industriproduksjon av nytt materiell. Om de vil prioritere styrker til noe annet enn krigen i Ukraina, før de har nådd sine midlertidige mål om å okkupere hele Luhansk og Donetsk fylker, er også lite sannsynlig, konstaterer Ydstebø.

ISW: Russland prøver å påvirke Nato

Ifølge Institute for the study of war (ISW) forsøker russiske tjenestemenn å påvirke samtaler om å øke Natos forsvarsutgifter, blant annet ved å fremstille Russlands angrepskrig som en defensiv krig, og som en reaksjon på Natos utvidelse mot øst, samt opptak av Finland og Sverige som nye medlemsland.

Vladimir Putin har uttalt at Nato provoserer frem global militarisering, og at russisk opprustning er nødvendig for å styrke Russlands sikkerhet og ivareta Russlands suverenitet. 

Kreml-talsmann Dmitrij Peskov fordømmer det han kaller Natos ukontrollerte opprustning.

Ifølge Natos generalsekretær Mark Rutte er det helt urealistisk at Russland kan utkonkurrere Nato når det gjelder produksjon av våpen og ammunisjon.

– Det er rett og slett utenkelig at Russland, med en økonomi som er 25 ganger mindre enn Natos, skal være i stand til å produsere mer og ha flere våpen enn oss, sa Rutte i forkant av det to dager lange Nato-møtet i Haag i Nederland.

– Ingen bør våge å angripe Nato noe sted

I løpet av de neste dagene skal koalisjonen av villige, det vil si 30 land inkludert Norge, avholde en videokonferanse om hvordan en robust flernasjonal fredsbevarende styrke skal etableres og operere den dagen den står klar til å sendes inn på ukrainsk territorium for å være en buffer mot russisk aggresjon.

Putin og andre i Kreml-administrasjonen har truet med at nærvær av Nato-styrker i Ukraina vil være å anse som en krigserklæring mot Russland. 

– Vi vet at Russland ikke er sterkt nok til å angripe Nato som helhet. Men vi vet rett og slett ikke om de noen gang vil teste våre forsvarsevner. Men ingen bør våge å angripe Nato noe sted, sier Tysklands nye forbundskansler Friedrich Merz til Reuters under NATO-toppmøtet i Haag.