Cuba i desperat krise – et lett bytte for USA?

Cubas rundt 11 millioner innbyggere går nå gjennom den verste økonomiske og energimessige krisen i sin historie.

Stilt overfor en helt prekær drivstoffmangel har regimet erklært at de går inn i det såkalte «Opción Cero», eller nullalternativet på norsk. Dette er en plan som ble unnfanget på 1990-tallet, som et beredskapstiltak i tilfelle en total kollaps av oljeforsyningen.

Energikrisen ble akutt etter at Trump i januar kuttet Venezuelas oljeleveranser til Cuba og truet med å innføre straffetoll for ethvert land som selger eller på annen måte forsyner øya med olje. Trump begrunner tiltakene med at Cuba utgjør en sikkerhetstrussel.

En varslet krise

Cuba-ekspert, statsviter og forfatter Vegard Bye sier til NTB at situasjonen på Cuba nå er helt desperat.

– Dette er en varslet krise. Man visste at dersom man ikke fikk inn nye oljeforsyninger innen midten av mars, ville systemet kollapse. Det er nå helt slutt på forsyningene og el-systemet ligger nede, sier han.

95 prosent av maten på Cuba må importeres, og mangel på olje og strøm har store konsekvenser. Også vannforsyningene kan falle ut og basishygiene vil opphøre, oppsummerer Bye.

Det er økende kriminalitet i landet og økende tilløp til protester. Det har vært flere protester den siste tiden, men hvor mye folk klarer mobilisere for å protestere mot regimet er usikkert, ifølge Bye.

– Folk flest er så nedkjørte så spørsmålet er om de klarer å mobilisere i særlig grad. Politiet på Cuba fungerer dessuten fortsatt og arresterer opposisjonelle, sier Bye, som minner om at det sitter rundt 1.000 politiske fanger på Cuba.

Langt over levetid

William LeoGrande, professor ved American University, har fulgt Cuba i mange år. Han sier at landets strømnett ikke har blitt vedlikeholdt skikkelig og at infrastrukturen er «langt forbi sin normale levetid».

– Teknikerne som jobber med strømnettet, er trollmenn som klarer å holde det i gang i det hele tatt, gitt tilstanden det er i, sier LeoGrande til nyhetsbyrået AP.

LeoGrande mener at hvis øya drastisk reduserer forbruket og utvider fornybar energi, kan den klare seg en stund uten oljeleveranser.

– Men det vil være konstant elendighet for befolkningen, og til slutt kan økonomien kollapse fullstendig, og da vil du få sosial kaos og trolig massemigrasjon, sier han.

Trump vil få æren

Mandag sa Trump at «jeg tror jeg vil være … ha æren av å ta Cuba». Da han fikk spørsmål om hva han mente med å «ta Cuba», svarte han:

– Ta Cuba på et eller annet vis, ja. Altså, om jeg skal frigjøre øya, ta den … jeg tror jeg kan gjøre hva jeg vil med den, om jeg skal være ærlig. Veldig svekket nasjon akkurat nå, sa den amerikanske presidenten.

Dagen etter sa utenriksminister Marco Rubio, som er i samtaler med cubanske myndigheter, at dagens regjering ikke er i stand til å få økonomien på fote igjen, og at det trengs «nye folk i ledelsen».

Bye mener samfunnskollapsen helt klart er en villet situasjon fra USAs side, og mener at Trumps plan ikke er til å misforstå.

– Det er å få økonomisk kontroll over Cuba. Washington forhandler direkte med Castro-familien, som fortsatt har stor innflytelse. Trump er ikke opptatt av demokrati, men ser kanskje for seg en løsning à la den i Venezuela der de gikk inn og arresterte Venezuelas sterke mann Nicolás Maduro og inngikk avtaler med Maduros visepresident Delcy Rodríguez.

Trump-administrasjonen krav er at Cuba løslater politiske fanger og beveger seg mot politisk og økonomisk liberalisering i bytte mot opphevelse av sanksjoner.

Økonomisk kontroll

Bye tror dermed ikke det blir snakk om en amerikansk militær operasjon for å få kontroll over Cuba.

– USA vil ha kontroll over økonomien, og å få inn amerikansk kapital. Paradokset er at det nå kan bli republikaneren Trump som opphever den embargoen de har hatt som sitt hovedredskap, og som myndighetene på Cuba mener har vært årsaken til all elendigheten, sier han.

Bye mener cubanerne har få alternativer, men forteller at det pågår en intern dialog der krefter forsøker å lage et overgangsprogram som et alternativ til USA.

Humanitær aksjon

– Det jobbes med en politisk dialog. Det skal være valg på Cuba i 2028, og det er et viktig siktepunkt, sier Bye.

I mellomtiden er det svært viktig at Norge og Europa må stille opp med en humanitær aksjon, i samarbeid med land som Mexico. Det må ikke bare være USA som blir redningen for Cuba – etter at de i årevis har strupt Cubas økonomi, avslutter Bye.