Cruiseturistene bruker opp mot 700 kroner når de er i land

Cruiseturismen har over flere år vært gjenstand for kritiske røster. Skipene forurenser luft og vann, de har så mange passasjerer at lokalbefolkningen i mindre anløpssteder blir minoriteter. I tillegg spiser og drikker cruiseturistene om bord og bruker derfor lite penger på land.

De siste årene har den ene rapporten etter den andre tatt for seg, og forsøkt å beregne seg fram til hvor mange kroner disse turistene faktisk legger igjen.

Les også: Fortsatt mange fordommer mot cruise

Men disse rapportene spriker. Enkelte hevder at turistene som strømmer ut av de store skipene legger nesten 1.000 kroner igjen, andre rapporter mener beløpet er så lavt som et par hundrelapper.

Like før fellesferien publiserte Transportøkonomisk institutt (TØI) en rapport hvor forsker Petter Dybedal har gått gjennom 10 ulike undersøkelser. Han har kommet fram til at turistene som kommer til Norge med cruiseskip, bruker mellom 600 og 700 kroner per dag.

– Vi ser imidlertid at det er enorme forskjeller: Noen få bruker veldig mye penger og mange cruisepassasjerer bruker nesten ingenting, sier Dybedal til Dagens Næringsliv som først omtalte rapporten.

Her kan du lese rapporten.

– Cruiseturistene ligger lavest i forbruk, slår næringspolitisk fagsjef Ole Michael Bjørndal i NHO reiseliv fast overfor ABC Nyheter.

Han viser tall fra Menons Ringvirkningsanalyse av reiselivet i Bergen fra april 2019. Den viser at mens cruiseturistene legger igjen rundt 800 kroner om dagen når de er i land, bruker norske og utenlandske feriereisende rundt 2.000 kroner dagen.

Stort gap

Dette skyldes at cruiseturistene ikke bruker penger på overnatting, i tillegg til at de heller ikke bruker stort på servering.

– Det eneste de bruker mer penger på er opplevelser som sightseeing.

Samtidig skatter ikke rederiene til Norge og de ansatte i rederiet er ikke norske, dermed får man heller ingen inntekt herfra. Bjørndal understreker at NHO ikke er imot cruiseturisme, men vil ha passelige mengder av det. Som legger igjen mer penger lokalt og er mer bærekraftig.

– Vi oppfordrer destinasjonene til å være bevisste på hvor mange gjester de har i byrommet til en hver tid. Det kan bli litt for mye cruise noen steder, sier han.

Bjørndal viser til Bergen som har gjennomført grep som legger restriksjoner på antall anløp.

– Stavanger bør se til Bergen. Reiselivet er avhengig av harmoni mellom de som bor der og de som besøker stedet. Skaper det ikke trivsel for de som bor der, blir det bare irritasjon fordi det er smekkfullt. Og det er ikke det hyggelig, sier han.

Han mener at sesongen kan spres, noe som er mulig siden anløpene ofte bookes så mye som 18 måneder i forveien. Og når verdensarv-fjordene «stenger» for mange skip som følge av miljøkrav, mener han det også må komme klare miljøkrav i andre fjordområder.

– Vi mener det bør være miljøkrav i hele Norge.

(Artikkelen fortsetter under)

Lønnsomt i Flåm

I Flåm håndterer de fint rundt 10.000 turister i høysesongen. Rundt halvparten av disse kommer fra cruiseskipene, anslår Solrun Hjelleflat i Flåm AS. Selskapet er en stor privat aktør ved det kjente reisemålet og er både eier og tilbyder av opplevelser som Flåmsbana, Fjordcruise i verdensarven, utsiktspunktet Stegastein med mer. De eier også overnattingssteder og blant annet fire restauranter i i bygda.

– 30 prosent av inntektene vi får inn fra tog, båt, butikker og andre aktiviteter kommer fra cruiseturistene, sier hun til ABC Nyheter. Det er ingen tvil om at cruiseturismen er viktig for næringen.

Får inn mer

I fjor hadde selskapet en omsetning på like over 170 millioner kroner. Altså stammer 40-50 millioner kroner fra gjestene som kommer med ett av de to daglige cruiseskipene.

Hjelleflat mener de får langt høyere inntekter per cruiseturist i Flåm, enn rapporten fra TØI kommer frem til.

– De legger i gjennomsnitt igjen rundt 1.000 kroner, sier hun og legger til:

– Men cruise er ikke en homogen masse. De kommer fra forskjellige land med forskjellige bakgrunn, derav ulik betalingsevne og hva de ønsker å bruke penger på. Men det er en viktig gruppe for reiselivsnæringen.

Hjelleflat viser videre til at cruise er en foretrukken reiseform, og da handler det om å tilrettelegge. Og skulle det legges begrensninger på cruiseturismen, hva da?

– Vi kan ikke ta imot denne type volum med buss eller tog. Det er ikke realistisk. Vi har én million reisende med Flåmsbanen. Oppimot en tredjedel av disse kommer med skip.

(Artikkelen fortsetter under)

Industrien kritisk

I motsatt ende sitter cruiseoperatørene og irriterer seg over fordommene mot cruiseindustrien. Norden-sjef Geir Kronbæck i RCCL mener diskusjonen rundt næringen er upresis.

– Tidligere var det de tyske bobilturistene i Norge som ble uglesett, fordi de fraktet med seg all maten i bobilen fra Tyskland og ikke la igjen nok penger som turister. I dag har cruiseturistene overtatt rollen som «verstinger». Det synes jeg er upresist og populistisk, sier han til DN.

Blant de 82 cruiseskipene som har lagt til eller vil legge til kai i Oslo denne sommeren er RCCl-skipet Indepence of the Seas størst med 4.376 passasjerer.

De 10 mest populære cruisedestinasjonene:

1. Avignon, Frankrike

2. Bora Bora

3. Glacier Bay, Alaska

4. Wien, Østerrike

5. Singapore

6. Kirkwall, Skottland

7. Flåm, Norge

8. Eidfjord, Norge

9. Oslo, Norge

10. Geiranger, Norge

Kilde: CNN

Samtidig ser vi at norske cruisedestinasjoner er blant verdens mest populære.

I midten av juli kunne CNN fortelle at 4 av topp 10 destinasjoner i verden er norske (se faktaboks).

– Norsk cruise fortsetter å vokse i popularitet og jo flere som ønsker å reise dit, desto flere selskap vil seile dit, sier redaktør Colleen McDaniel i Cruise Critic, som står bak kåringen, til CNN.

Skeptisk til rapportene

Administrerende direktør Kristian Jørgensen i Fjord Norge driver markedsføringen av de fire vestlandsfylkene internasjonalt. Fra ferie sier han til ABC Nyheter at det er mange rapporter som sier noe om cruiseturistene og hvor mye de legger igjen, men han mener det fortsatt mangler en rapport som tar for seg den reelle pengetilførselen som blir lagt igjen i land. Som aktiviteter.

– Vi vet at cruiseaktører selger en aktivitet for 1.200 kroner mens aktørene på land får halvparten, kanskje bare en tredjedel. Dermed sliter jeg med tallene i rapportene, sier Jørgensen og legger til:

– Er det egentlig så viktig om de bruker 400 eller 1.000 kroner? Det jeg vet er at dette er turistaktøren som bidrar minst mot de landbaserte aktørene. Samtidig er cruise en viktig inntektskilde for mange.

Og da er vi over på et annet perspektiv – hva gjør vi når fjorden er full? Når det ikke lenger er plass til flere tilreisende. Jørgensen mener at da må vi se på hvilke turister som legger igjen minst, og hvilke som legger igjen mest. Da kommer cruiseturistene ofte til kort.

– Vi fyller kapasiteten med lavt betalende kunde, men hva er alternativet om vi byttet ut med noen som betaler mer? Vi må ha mer is i magen og gjøre et bedre planarbeid.

Må begrense

Jørgensen har tidligere vært kritisk til havnene som har tatt imot det ene skipet etter det andre, uten å ta hensyn til det som skjer utenfor havnen. Men nå opplever han at det også her skjer positive trekk. Blant annet gjennom begrensninger på antall skip og passasjerer i flere havner. I Norges største cruisedestinasjon Bergen gjelder nå tre skip og 9.000 passasjerer om dagen. I tillegg kommer miljøregnskap som gjør at skipene som er mest miljøvennlige får lavere pris i havnen.

(Artikkelen fortsetter under)

– Dette er positivt. Havnene er i god bevegelse som er veldig riktig. Og så er det bærekraftregnskapet. Det er et annet regnestykke som gir et annet grunnlag for hvem som må ut. Da må kanskje cruise og de som reiser lengst med fly vike, sier han.

I et debattinnlegg i Dagbladet skriver varaordfører Bjørg Tysdal Moe i Stavanger at det ikke er en fare for at Stavanger vil bli som Venezia eller Barcelona med overturisme.

De to storbyene hadde henholdsvis 30 og 32 millioner turister i 2017. Stavanger vil i 2019 ha en halv million turister.

«Reiselivssatsingen er viktig i Stavanger og gir arbeidsplasser til bussjåfører, kioskansatte, museumsansatte, servitører, butikkmedarbeidere, sjøfolk og havnearbeidere for å nevne noen som står i fare for å miste jobbene om Rødt får det slik de vil.»

Men antall besøkende kan stige.

I mars publiserte ovennevnte TØI en annen rapport. Her la de fram en prognose om at antall cruiseturister på Vestlandet vil øke fra 600.000 i fjor til én million i 2040.

Journalisten er samboer med en av lederne i Innovasjon Norge – Reiseliv.