Chile er et av Sør-Amerikas rikeste land – likevel må stadig flere sove på gata

Presidentboligen til Gabriel Boric deler gate med et overnattingssted for hjemløse, der kapasiteten for lengst er nådd.

Den venstreorienterte lederen kom til makten for kun tre år siden i kjølvannet av masseprotestene i Chile, der sinte chilenere framsatte krav om at noe ble gjort med de økende inntektsforskjellene i landet.

Men pappeskene og teppene som ligger strødd på fortauene i Borics bohemske nabolag er en skarp påminner om hvordan han hittil ikke har klart å oppfylle løftet sitt om å gi chilenere «et bedre liv».

Resesjon, en voksende boligkrise og økende immigrasjon har forvandlet Chiles gater og økt antallet hjemløse til flere enn noen gang. De siste fire årene har antallet som blir tvunget til å sove på gata økt med mer enn 30 prosent, til tross for at landet er en av Sør-Amerikas rikeste økonomier og pryder seg med å være velstående.

Mangler penger

– Ressursene vi har til å bekjempe hjemløshet er redusert, samtidig som antallet hjemløse har økt, sier byrådsleder i hovedstaden Santiago, Rosario Carvajal.

Selv i det velstående området barrio alto, der presidenten tidligere bodde, har fattige familier i økende grad forvandlet benker til senger og trær til toaletter. Ved stranden i Viña del Mar, et populært besøkssted for turister, overskygger en rekke provisoriske telt den trendy kunstscenen.

Chilenske myndigheter sier de har registrert 21.126 hjemløse i år, sammenlignet med 15.435 for fire år siden. De offentlige tallene er basert på et overblikksbilde av én natt, samlet inn av lokale myndigheter rundt om i landet. Sosialarbeidere tror det virkelige tallet er nærmere 40.000.

I juni kunngjorde regjeringen at de for første gang skal inkludere hjemløse i sin nasjonale folketelling. Hjelpearbeidere sier at et nytt tall, uansett hvor feil det er, bedre vil gjenspeile omfanget av krisen.

– Dette burde tvinge regjeringen til å implementere en mer effektiv sosialpolitikk, sier Andrés Millar i den chilenske veldedige organisasjonen Hogar de Cristo.

River teltleirer

At de hjemløse har blitt å synlige på gatene i Chile – et land ansett for å være langt rikere og mer stabilt enn sine naboer – har presset problemet høyere på politikernes agenda.

– Det er mye press fra naboene om gjenopprette de offentlige områdene, sier Carvajal.

Chilensk politi, utskjelt av venstresiden for sin harde håndtering av masseprotestene i 2019, har revet flere teltleirer. Sammen med kommunale arbeidere har de også rutinemessig bortvist hjemløse fra parker og torg.

– Politiet kommer og tar alt. Teltet mitt, teppene mine og HIV-medisinene mine, sier 43 år gamle Paris López som sover på gata i sentrum av Santiago.

Hun forteller at hun ligger våken hele natten i frykt for å bli utsatt for politivold eller overgrep fra kriminelle gjenger som nylig har fått fotfeste i Chile.

Mange kvinner og barn

– Det er farlig, sier tobarnsmor Victoria Azevedo om livet på gata i Santiago. Økende kriminalitet i hovedstaden har ført til at Chiles drapsstatistikk har økt med 50 prosent siden 2018.

– Hvis du er kvinne og har barn, det er verre, sier hun.

De siste årene har demografien av hjemløse i Chile endret seg. Selv om man ikke får den fullstendige oversikten før folketellingen neste år, sier eksperter at landets boligkrise har tvunget flere kvinner og barn ut på gatene.

– Hele familier har blitt tvunget på gata fordi de ikke har penger til å betale husleien sin, sier Ximena Torres, en annen talsperson for Hogar de Cristo.

Pandemi

Gjentatte nedstenginger under pandemien skapte problemer for Chiles økonomi, som allerede slet med å komme seg etter masseprotestene i 2019, som kostet landet minst 3 milliarder dollar, ifølge anslag fra Chiles nasjonale forsikringsorganisasjon.

Støttepakker under koronaen, inkludert et tiltak som åpnet for å la chilenere ta ut pensjonene sine tidlig, satte fart på inflasjonen.

Arbeidsledigheten doblet seg til rekordhøye 13 prosent mellom 2019 og 2020, noe som gjorde det vanskelig for mange å betale husleien. Sentralbanken hevet i tillegg renten, långivere økte kostnadene på lån og en boligkrise ble født.

Boligprisene i Chile har økt med 70 prosent det siste tiåret, ifølge økonom Gonzalo Durán fra den chilenske tenketanken Sol Foundation.

– Jeg er knust på innsiden, sier Moka Valdéz, som bryter i gråt idet hun prøver å fortelle om sjokket hun følte da hun ble tvunget på gata i november i fjor etter å ha mistet jobben.

Papirløs og husløse

Mange av familiene som flytter fra teltleir til teltleir i Chile, er papirløse migranter som ble lokket til landet av dets rykte som Sør-Amerikas mest suksessrike økonomi.

Tall fra myndighetene viser at nesten 1,6 millioner av Chiles 19 millioner innbyggere er registrerte migranter. Det er en økning fra 1,3 millioner i 2018.

Antallet papirløse migranter har også steget, fra 16.000 i 2020 til svimlende 58.875 to år senere, ifølge den chilenske tilsynsmyndigheten for migrasjon.

Dårlig økonomi og økte innvandringsfiendtlige holdninger blant befolkningen har ført til at Chile har strammet inn visumkravene for venezuelanere – den største gruppen migranter.

President Boric satte i fjor ut væpnede styrker ved landets nordlige grense til Peru, en av de mest travle grenseovergangene, for å sjekke at migrantene som kom inn i landet hadde riktige papirer og for å pågripe menneskesmuglere.

– Hjerteskjærende

Etter å ha flyktet fra Venezuela og opplevd hvor vanskelig det var å være migrant i Colombia og deretter Ecuador, drømte 34 år gamle Karen Salazar om et bedre liv i Chile.

Delvis til fots og delvis i en pickup, krysset hun, ektemannen og deres to små barn iskalde fjell og øde ørkener for å nå Chile og det de trodde var en lysere framtid.

De fant ikke det de håpet på. Til å begynne med bodde de i en slitt teltleir helt nord i landet, deretter flyttet de til Santiago, hvor de sov ute i en offentlig park.

– Vi vet hvorfor vi er i denne situasjonen, men å se barna våre slik er hjerteskjærende, sier Salazar, som venter på å få tildelt gratis mat fra en hjelpeorganisasjon.

Høye løfter

Etter hvert som krisen har tiltrådt, har hjelpegrupper økt presset mot regjeringen. Det er færre enn 200 krisesentre for hjemløse i Chile på landsbasis, knapt nok til å huse 13 prosent av landets nåværende hjemløse befolkning, ifølge aktivist Rodrigo Ibarra Montero.

Da Boric tiltrådte som president i mars 2022, lovet han å bygge 260.000 nye sosialboliger i løpet av sin fireårsperiode. Gitt omfanget av problemet, frykter mange at det ikke er nok.

Men presidenten håper det hjelper.

– Vi har jevn framgang, insisterte han nylig i en tale, da han innviet nye sosialboliger i Santiago.

– Dere kan først dømme oss på slutten av vår regjeringsperiode.