Bruker kunstig intelligens istedenfor advokat: – Kan være et dårlig valg

Hvert år er det nordmenn som, av ulike årsaker, dropper advokat i en rettssak.

Selvprosederende har de siste årene fått et nytt hjelpemiddel – kunstig intelligens.

– Det er lettere å få større mengder informasjon satt sammen i noe som ser ut som en juridisk drakt, sier Espen Skjerven, som er tingrettsdommer, til ABC Nyheter.

Han er medlem i Dommernes mediegruppe.

Sør-Rogaland tingrett, hvor dommer Skjerven jobber, fører ikke egen statistikk over hvor mange av de selvprosederende som benytter seg av kunstig intelligens.

De ser likevel at det skjer oftere enn før.

Over 700 sider 

I noen tilfeller kan det gå over stokk og stein.

I november fortalte Sondre Knudsen, advokatfullmektig i firmaet Haver, om en motpart som droppet advokat i en rettssak. Vedkommende brukte heller kunstig intelligens som hjelpemiddel.

Da Knudsen leverte et dokument på syv sider, svarte motparten med 135 sider.

I løpet av hele prosessen leverte motparten totalt over 700 sider fordelt på tolv ulike skriv, ifølge advokatfullmektigen.

– Hva sier dette meg? Feil bruk av KI = mer støy og høyere konfliktnivå, skriver Knudsen i et innlegg på LinkedIn.

Saken er også omtalt av Kode24.

«En god del»

I Oslo tingrett er det nå «en god del» selvprosederende og «noen» advokater som benytter seg av kunstig intelligens underveis i rettsprosesser.

Det opplyser tingretten til ABC Nyheter.

– Det kan enkelte ganger medføre at det som kommer inn kan være mer omfattende og ha unødvendige fraser og formuleringer, sier kommunikasjonsrådgiver Markus Iestra.

Ressurskrevende

Dokumenter produsert med hjelp av kunstig intelligens må behandles på vanlig måte.

– Det kan bli ressurskrevende for domstolene, og for motpartene, sier dommer Skjerven i Sør-Rogaland.

Skjerven advarer mot å tro at mye innhold er ensbetydende med godt juridisk innhold.

– Budskapet må være at foreløpig har vi ikke effektiv kunstig intelligens med juridiske kilder som er tilgjengelig for privatpersoner. Bruk av kunstig intelligens i en rettsprosess kan ikke erstatte den profesjonelle juridiske vurderingen – i dag, sier dommeren.

Kan bli en dyr affære

Valget mellom å bruke advokat eller ikke, er for mange et spørsmål om økonomi.

Den som taper en rettssak, kan bli dømt til å dekke utgiftene som motparten har hatt.

Dersom unødvendig lange dokumenter har ført til økt timebruk, kan det bli dyrt.

– En frykt er at hvis privatpersoner velger å bruke kunstig intelligens for å spare penger, fremfor å bruke advokat, så kan det være et dårlig valg, sier Skjerven.

Ønsker å gi hjelp

Advokatene Steinar Østmoe og Lavrans Tveito Spiteri er ikke i tvil. Rettssystemet vårt har fått en helt ny aktør å forholde seg til.

I en kronikk publisert i Rett24 skriver de at det er tid for å tenke gjennom hvordan domstolene kan møte denne utviklingen.

– Vil kunstig intelligens hjelpe den selvprosederende, eller vil det overbelaste domstolene og profesjonelle motparter, og til slutt bli både dårligere og dyrere for den selvprosederende, spør advokatene.

Yngve Brox, kommunikasjonsdirektør i Domstoladministrasjonen, sier til Kode24 at de har fremmet et forslag til regjeringen. 

Noe av det de ønsker å få på plass er digital hjelp til folk som skal føre saken sin selv.

– Det vil både kreve at vi tar i bruk kunstig intelligens, og at vi får til å bruke den store mengden data som ligger grundig nedlåst i våre systemer i dag, sier Brox til Kode24.