Verden

Bruker hypnose for å illustrere flyktningkrisen

I et forsøk på øke oppmerksomheten om de farlige reisene flyktninger daglig utsetter seg for har Amnesty International lansert kortfilmen «Gjennom en flyktnings øyne».

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Filmen dokumenterer et prosjekt der fem deltakere fra Nederland og Belgia hensettes i en hypnosetilstand for å gi dem innblikk i hvordan flukten til Europa kan arte seg. (Se filmen i videovinduet over.)

– Noen ganger kan kreative tilnærminger som denne åpne for debatt. Med prosjektet forsøker Amnesty, nærmest bokstavelig, å hjelpe folk se gjennom en flyktnings øyne. Vi håper det vil øke støtten til å ønske flyktninger fra hele verden velkommen, skriver informasjonsansvarlig Essa Bloemers fra nederlandske Amnesty i en e-post til ABC Nyheter.

Hypnose er en tilstand hvor bevisstheten innsnevres og sanseinntrykk for øvrig stenges ute, samtidig som personen bevarer kontakt med hypnotisøren.

Les også: Listhaugs planer om returavtaler i Øst-Afrika møter kritikk

«Basert på en virkelig historie»

Eksperimentet ble utført av hypnoterapeuten Jos Claus og hans medarbeidere. Under Claus’ veiledning «gjenopplevde» deltakerne 29 år gamle Marwas ferd fra krigen i Syria til sikkerhet i Nederland.

Palestinske barn leker i flyktningleiren Rafah sør på Gazastripen 24. januar. Scanpix/AFP.
Palestinske barn leker i flyktningleiren Rafah sør på Gazastripen 24. januar. Scanpix/AFP.

– Claus er en respektert fagperson, med anerkjente resultater i Nederland og utlandet, både som hypnoterapeut, men også fra såkalt ‘scenehypnose’ (hypnose som underholdningsform), skriver Bloemers.

Å bli hypnotisert krever at personen er villig til å gi slipp på egen kontroll, og konsentrerer seg fullt ut om hypnotisørens instrukser, skriver Store norske leksikon (SNL).

Etter hypnosen møtte deltakerne selv Marwa.

I april 2015 ble Marwas hjem truffet av en rakett. Broren og søsteren ble drept. Marwas landsby ble bombet i flere måneder, og etter at den andre broren hennes ble drept la Marwa ut på flukt, med håp om å finne trygghet i Europa, heter det i en pressemelding om kampanjen

– Krigen er ikke over, den blir bare verre. Om min fortelling blir hørt kan den kanskje berøre folk så de blir i stand til å hjelpe flyktninger, sier Marwa ifølge pressemeldingen.

– Jeg er glad jeg gjorde dette. Det har gitt meg bedre forståelse for hva folk går gjennom, sier en av deltakerne, Hetty.

Les også:Utsetter hjemsendelsen av rohingya-flyktninger

(Artikkelen fortsetter under bildet)

450 flyktninger og migranter fra Afrika sør for Sahara venter på hjelp fra spanske bistandsarbeidere i Middelhavet, 16. janaur 2018. Scanpix/AP.
450 flyktninger og migranter fra Afrika sør for Sahara venter på hjelp fra spanske bistandsarbeidere i Middelhavet, 16. janaur 2018. Scanpix/AP.

22 millioner på flukt

På verdensbasis finnes det nå 22 millioner flyktninger. Amnesty International ber myndigheter i alle land om å beskytte dem.

Strengere grensekontroll i Tyrkia og Libya har ført til at rekordmange migranter og flyktninger forsøker å krysse Middelhavet helt vest i Europa.

I fjor tok over 117.000 migranter og flyktninger seg over Middelhavet. Minst 3.116 døde i forsøket på å nå Europa, ifølge tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Krigen i Syria har utløst en flyktningestrøm til nærområdene og Europa.

Ammar Hammasho fra Idlib in Syria holder hånden til et av sine fire barn ved ankomst med moren til en flyktningeleir på Kypros. September 2017. Scanpix/AP.
Ammar Hammasho fra Idlib in Syria holder hånden til et av sine fire barn ved ankomst med moren til en flyktningeleir på Kypros. September 2017. Scanpix/AP.

– Selv om media fremdeles melder om disse sakene er det en opphetet politisk debatt om hvorvidt man i det hele tatt skal hjelpe flyktninger.

Avfall utenfor et forlatt boligkompleks i Marseilles, der hundre flyktninger har bodd siden sommeren 2017. Bilde fra januar. Scanpix/AFP.
Avfall utenfor et forlatt boligkompleks i Marseilles, der hundre flyktninger har bodd siden sommeren 2017. Bilde fra januar. Scanpix/AFP.

Som følge av denne ignoreres årsakene til at flyktninger søker trygghet, skriver informasjonsansvarlig Bloemers til ABC Nyheter.

Les også:– Over halvparten av Iraks fordrevne har vendt hjem

– Reklamebyrå, men virkelig

Filmen er laget i samarbeid med det nederlandske reklamebyrået TWBA. Bloemers forsikrer at eksperimentet vi ser i kortfilmen er ekte vare.

– Deltakerne er valgt ut blant 50 som søkte frivillig. Vi informerte dem om at de skulle delta i en video der hypnose ble anvendt. De fikk vite at det var et prosjekt for Amnesty International om flyktninger. De fikk også vite at de kunne oppleve urovekkende hendelser.

Kort tid etter møtet med flyktningen Marwa ble alle deltakere med på en halvtimes samtale med hypnoterapeuten og hans medarbeidere, «for å redusere eventuelt stressnivå», opplyser Bloemers.

I 2017 søkte 3.546 personer om beskyttelse i Norge. Av disse var 1.252 overført til Norge gjennom EUs relokaliseringsordning og 2.294 var ordinære asylsøkere.

Les også:Ti syrere frøs ihjel på flykt til Libanon

Øvrige kilder: NTB.

En rohingya-gutt ved flyktningleiren Kutupalong i Bangladesh, 25. janaur 2018. Scanpix/AFP.
En rohingya-gutt ved flyktningleiren Kutupalong i Bangladesh, 25. janaur 2018. Scanpix/AFP.