Bruker egne journalister som kilder – med fiktive navn

Denne saken ble først publisert på Finansavisen og Kapital.

I DNs helgemagasin, D2, får reportasjeleder Anders Kemp ikke inn nok spørsmål fra leserne til den ukentlige spalten «Stilkoden». Løsningen? 

Kemp ber kollegaer, venner og bekjente om å lage spørsmål som han setter på trykk som om de kom fra eksterne lesere, og gir dem oppdiktede navn.

DNs sjefredaktør Janne Johannessen forsvarer praksisen og synes det er helt greit at hennes journalister bruker kollegaer, venner og bekjente som kilder og utstyrer dem med falsk identitet. 

– Jeg kan ikke se at vår motespalte Stilkoden er presseetisk problematisk, sier hun. (Les forøvrig hele Johannessen svar nederst i saken).

Praksisen får imidlertid pressenestor og mediekritiker, Gunnar Bodahl-Johansen, til å reagere sterkt:

– Det grunnleggende kravet til all journalistikk, uansett form, er at det skal være sant. Leserne må aldri ha grunn til å lure på om det som står i mediene er oppkonstruert av redaksjonen selv. Om det skapes et inntrykk av at pressen tillater seg å konstruere stoff – uansett hva – er det svært ødeleggende, sier Bodahl-Johansen.

McBain (26) og Blåberg (42) finnes ikke

Kjære Stilkoden. Jeg har gått fra en teknologifaglig intern rolle til å jobbe mer overordnet med fag og nå er jeg gruppeleder for 30 mennesker. Jeg har alltid gått i mørke jeans og pen dresskjorte, men nå er jeg mer synlig for ledere og kunder. Med økt ansvar må jeg jekke opp stilen, men dress og slips blir for stivt. Har du gode råd?

Hilsen datanerd i 40-årene.

Hei Stilkoden! Jeg er en av de mange konsulentspirene i hovedstaden. Som ung og fersk har jeg vært opptatt av å ikke skille meg for mye ut, men ser nå at jeg har havnet i den typiske uniformen med halv zip og chinos. Er det en måte jeg kan skille meg ut – uten å følge meg som en fisk på land – når jeg ankommer Barcode mandag.

Hilsen McBain (26)

Kjære Stilkoden. Jeg skal på NRK-debatten! Hva skal jeg ha på? Erna Blåberg (42).

Journalistene fremskaffer leserspørsmål

Slik lyder noen av leserinnleggene til D2-spalten Stilkoden, som magasinets reportasjeleder Anders Kemp er ansvarlig for. Skjønt, det den allmenne leser opplever er et innlegg fra en ekstern leser, en datanerd i 40-årene, en konsulent ved navn McBain eller en 42-årig kvinne ved navn Erna Blåberg, kan i realiteten være et spørsmål utformet av enten DN/D2s journalister selv, eller fremskaffet via deres venner og bekjente. Det bekrefter reportasjeleder Anders Kemp overfor Kapital.

– Det er ikke alltid vi får inn nok spørsmål, så innimellom må vi gå ut i nettverket til både kolleger og mitt eget for å få spørsmål inn. Det er derfor en blanding av spørsmål fra venner, bekjente og kollegaer som kommer inn til Stilkoden, forteller han på telefon til Kapital.

Halvparten er fremskaffet av DN

– Så noen av spørsmålene kan kanskje også være sugd av eget bryst via sparring med venner og bekjente?

– Det er ikke sugd fra eget bryst, men man går ut i nettverket og spør om å få spørsmål. Ingen av spørsmålene er formulert av meg, sier Kemp.

– Hvor stor andel av spørsmålene er fra reelle innsendere?

– 60-70 prosent av spørsmålene er hentet fra kolleger, venner og kjente, mens resten er fra Stilboksens innboks.

– Så du synes ikke det er problematisk at det som fremstår som reelle spørsmål sendt inn fra lesere i realiteten er spørsmål du har hentet inn fra ditt eget nettverk? – Jeg har ikke noe godt svar eller kommentar til det nå, men send gjerne en e-post så kan jeg tenke meg om.

– Svekker tilliten til mediene

– Det som for noen kanskje fremstår som en morsom idé, berører noe av det mest grunnleggende for Aftenposten. Vi lever av lesernes tillit, og det er viktigere enn noen gang at de redaktørstyrte mediene verner om denne tilliten.

Det sa sjefredaktør Trine Eilertsen i Aftenposten da det ble kjent at A-magasinet hadde mottatt og trykket falske leserinnlegg til psykolog Frode Thuens samlivsspalte. Aftenpostens sjefredaktør brukte ord som at Aschehoug «har lurt» psykologiprofessoren og at forlaget «har ført Aftenposten bak lyset».

VGs målgrupperedaktør Beate Koren var ikke mindre nådig:

– Vi synes dette bidrar til å føre våre lesere bak lyset, og at det er uheldig og overraskende at en profesjonell aktør som dem tyr til et sånt stunt for å få oppmerksomhet rundt en bokutgivelse, uttalte Koren til Medier 24.

– Vitner om sviktende dømmekraft

Fordømmelsen var unison også i andre deler av pressen:

– I ytterste konsekvens kan slike stunt svekke tilliten mellom publikum og mediene, mente VGs sjefredaktør Gard Steiro, som fulgte opp med at:

– Når vi vet at en tekst bygger på slike forutsetninger, kan den ikke bli stående.

Ansvarlig redaktør Hanne McBride i M24 uttalte dette: – At et av landets største og mest tradisjonsrike forlag iscenesetter fiktive leserinnlegg for å skape blest om egne utgivelser, vitner om svikt i dømmekraft. Enda verre er mangelen på respekt for hvor viktig publikums tillit til mediene er.

Forlagshusets bruk av fiktive leserinnlegg og alias er imidlertid langt fra unik og strekker seg langt inn i mediebransjen.

– Alle spørsmålene er fra ekte mennesker

Kapital har derfor sendt D2s reportasjeleder flere konkrete spørsmål på epost, men fra mediehuset som lever av tillit og åpenhet, er det ingen svar å få på de konkrete spørsmålene. I stedet sender Kemp et kort, generelt svar:

– Kapitals påstand om at vi finner på spørsmål til Stilkoden er feil. Alle spørsmålene er ekte, og fra ekte mennesker. Spørsmålene i Stilkoden er en god blanding av spørsmål som sendes inn på epost, som kommer fra sosiale medier eller meldes inn fra kolleger eller venner, skriver Kemp.

Kapital sender da følgende oppfølgingsspørsmål:

– Du skriver at alle spørsmålene er fra ekte mennesker, men Kapital kan ikke se at det er noen i Norge som heter Erna Blåberg, og det er ingen ved dette navnet som har deltatt i NRK-debatten. Vi har heller ikke funnet noen konsulent som heter McBain eller noen som heter Strømp-Larsen, slik «innsenderne» til din spalte kaller seg. Hvordan kan du da hevde at dette er ekte mennesker?

– Noen ganger trykker vi innsendernes fornavn, noen ganger trykker vi et alias, fordi de som sender inn ber om å bli anonymisert, svarer Kemp.

Spørsmålene DN ikke vil gå detaljert inn på

Kapital har stilt dokumentar- og etikkredaktør i DN/D2, Gry Egenes, følgende spørsmål:

1. Kapital har fått dokumentert at en stor del av spørsmålene til D2-spalten Stilkoden ikke er eksterne publikumsbidrag, slik de fremstår som, men er fremskaffet av reportasjelederens kolleger, venner og bekjente. Er dette en presseetisk praktisk DN/D2 er stolte av?

2. Har dere, i en tid preget av fake news, vurdert at uklart skille mellom fiksjon og fakta kan bidra til å svekke tilliten til pressen generelt – og troverdigheten til Dagens Næringsliv spesielt?

3. Både Aftenposten og VG har avpublisert sine spalter med spørsmål sendt inn under falsk identitet. Er dette noe dere også vurderer å gjøre med Stilkoden?

Egenes har ikke svart konkret på noen av Kapitals spørsmål. I stedet har vi fått følgende generelle kommentar av sjefredaktør Janne Johannessen:

– Vi er helt innforstått med hvordan Anders Kemp henter inn spørsmål til Stilkoden, og kan ikke se at det er noe presseetisk problematisk her. Han får spørsmål både fra bekjente, kollegaer og eksterne lesere. Ingen spørsmål er signert med fullt navn. Ønsker spørsmålsstilleren å være anonym, signeres de med pseudonym. Stilkoden er en kommentar, og hovedpoenget er Kemps morsomme, underfundige og kunnskapsrike refleksjoner rundt mote og stil.

– Ikke presseetisk problematisk

Siden DN-redaktøren ikke svarer konkret på ett eneste spørsmål, sendte vi henne oppfølgingsspørsmål om hun bl.a. ser noe presseetisk problematisk i at man bruker kolleger, venner og bekjente som kilder – og fremstiller disse som ordinære lesere ved å gi dem falske/oppdiktede navn?

– Som sagt, jeg kan ikke se at vår motespalte Stilkoden er presseetisk problematisk.

– Det skal være sant uansett

Det er ikke pressenestor og mediekritiker, Gunnar Bodahl-Johansen, enig med DNs sjefredaktør i.

– Om saken er stor eller liten, seriøst eller lettere i tonen, har ingenting å si i denne sammenhengen. Det grunnleggende kravet til all journalistikk, uansett form, er at det skal være sant. Leserne må aldri ha grunn til å lure på om det som står i mediene er oppkonstruert av redaksjonen selv. Om det skapes et inntrykk av at pressen tillater seg å konstruere stoff – uansett hva – er det svært ødeleggende.

– Det argumenteres for at dette bare er en litt humoristisk spalte om stil?

– Å argumentere slik blir å relativisere noe som bør være prinsipielt, og det fører til at publikum kan stille spørsmål ved pressens troverdighet. I sum er det uholdbart, og jeg skjønner ikke at man holder på slik. Det er lett å unngå, konkluderer Bodahl-Johansen.