Brudd i frontfagsoppgjøret – oppgjøret til mekling over påske

Partene har forhandlet siden mandag. De møter nå til mekling fra 7. april, med frist ved midnatt 11. april. Norge går altså til påskeferie uten klarhet i frontfagsoppgjøret.

Fellesforbundet bekreftet brudd klokka 10.59 torsdag, før Parat bekreftet det to minutter senere.

Lønnsforhandlingene starter alltid med at fagforeningene Fellesforbundet og Parat forhandler med arbeidsgiverforeningen Norsk Industri om lønna til konkurranseutsatt industri, noe som danner rammen for resten av lønnsoppgjøret.

– Gode forhandlinger

Riksmekler Mats Ruland sier til NTB at partene har sagt at de har hatt gode forhandlinger, men uten å komme i mål.

– Partene har meddelt meg at de har hatt veldig gode og konstruktive forhandlinger, men de har ikke kommet i mål, og det var nødvendig å komme hit til mekling.

– Er det bare forskuttering av sykepenger og andre avtalemessige saker som har skapt den uenigheten som nå fører til brudd?

– Gjennom forhandlingene har partene fremmet ganske mange ulike krav mot hverandre, deriblant forskuttering av sykepenger. Det er helheten av alle de kravene, som man ikke har blitt enige om nå. Og fordi man ikke er kommet i mål, er det heller ikke fremmet noen økonomiske krav, sier Ruland.

Lønn har ikke vært på bordet ennå

Fellesforbundet har ikke fremmet sitt økonomiske krav ennå – altså hvor mye lønnsvekst de skal kreve. Istedenfor er det altså punkter som forskuttering av sykepenger partene i hovedsak har pratet om.

– Vi har tro på at vi skal klare å finne fram til en ansvarlig reallønnsvekst, men jeg tror vi kommer til å være uenige om hvilket nivå den reallønnsveksten skal ligge på, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri.

Justnes har ikke stor frykt for at det kan bli streik.

– Jeg har ikke noen stor frykt for streik, men hvis vi ikke får et tilbud på bordet som er godt nok for våre medlemmer, så er jo den streikefaren… den ligger der, den, og er sånn sett reell.

Går ofte på overtid

Målet er å sørge for at ikke lønna i Norge blir så høy at norske bedrifter mister konkurransekraft internasjonalt. Dette kalles frontfagsmodellen.

Ofte går både forhandlinger og mekling på overtid, og de tar slutt først når partene er enige om at de ikke blir enige. De kan også brytes før tidsfristen, noe som skjedde torsdag – fristen var først ved midnatt. Det var ikke helt uventet.

– Historien viser at vi ofte må en tur innom Riksmekleren, så for sikkerhets skyld er de dagene booket i år og, sa Fellesforbundets leder Christian Justnes til NTB mandag.

Sykepenger

I årets oppgjør er det blant annet uenighet om forskuttering av sykelønn. I dag er det en periode på 16 dager der arbeidsgiver betaler ut dette, men fra dag 17 overtar Nav.

Mange bedrifter velger å forskuttere pengene også etter dag 17, og deretter kreve refusjon fra Nav. Fellesforbundet krever at dette skal bli pålagt alle bedrifter som er omfattet av industrioverenskomsten.

Norsk Industri, og NHO generelt, ønsker ikke at det skal inn i overenskomsten, fordi de mener det vil påføre mange bedrifter ekstra administrasjonskostnader og -belastninger som de ikke skal ha. For små bedrifter vil det svi ekstra hardt, påpeker de.

PS: Da det ble streik i frontfaget i 2023, handlet de fleste sakene i mediene om faren for øl- og brusmangel. Årets frontfagsoppgjør omfatter imidlertid kun Fellesforbundets medlemmer, ikke Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, og derfor vil en eventuell streik ikke gå utover Pepsi Max-tilgangen i Norge.