Britiske aristokrater på vei ut av Overhuset

Storbritannia er det eneste vestlige landet som fortsatt har lovgivere med arvede titler, som hertug, jarl og baron. Ifølge den britiske regjeringen er Lesotho i Sør-Afrika det eneste andre landet i verden med et lignende system.

Oppryddingen er en del av en større reform som skal modernisere Overhuset. Fortsatt er 92 plasser reservert for aristokratiet, ifølge nyhetsbyrået AFP.

I utakt med det moderne Storbritannia

Det britiske overhuset inngår som en ikke-folkevalgt del av parlamentet.

– Dette er ikke i takt med det moderne Storbritannia, uttalte statsråd Nick Thomas-Symonds da han i september la fram lovforslaget som skal avskaffe arveplassene. Reformen har allerede fått støtte i Underhuset og skal nå debatteres i Overhuset.

Den britiske adelsmannen Richard Fletcher-Vane, kjent som Lord Inglewood, er ikke fornøyd med at han må forlate Overhuset.

– Ingen liker å bli sagt opp, særlig når man føler at grunnen er dårlig, sier han til AFP fra sitt hjem, Hutton-in-the-Forest, som ligger i Cumbria i Nordvest-England.

– Kan virke gammeldagse

Lord Inglewood har sittet i Overhuset siden 1989. Han erkjenner at arveplassene kan virke gammeldagse, men han mener likevel at mange av disse medlemmene har gjort en betydelig innsats.

– Jeg har alltid prøvd å ta dette på alvor, sier han, og beskriver seg selv som en stemme for Nord-England.

Det er rundt 800 medlemmer i det britiske Overhuset. De fleste er utnevnt av statsministeren for resten av livet. Å bli utnevnt til Overhuset er ofte en belønning for politisk lojalitet. Blant medlemmene finner vi tidligere politikere, ledere fra offentlig og privat sektor og høytstående geistlige.

Fortsetter der Tony Blair slapp

Det tar tid å reformere det britiske parlamentariske systemet. Reformen som nå er i emning, tar opp hansken fra Tony Blair som startet en opprydding på slutten av 1990-tallet. Han fjernet mange av de arvede plassene, men beholdt 92 som en midlertidig løsning. Denne midlertidigheten har nå vart i over 20 år.

Mange mener Overhuset er dominert av en sosial og økonomisk elite som ikke representerer bredden i befolkningen. Dette inkluderer aristokrater, religiøse ledere og andre med makt gjennom arv eller status.

Kritikerne mener også at Overhuset kan være en unødvendig forsinkelse i et demokrati, selv om det har begrenset makt til å blokkere lover vedtatt i Underhuset.

Maktbalanse og kontroll

Forsvarere av institusjonen framhever ofte at Overhuset sikrer at makt ikke konsentreres hos én institusjon eller gren av regjeringen. De argumenterer med at Overhuset kan ha en viktig rolle som kontrollmekanisme og for å sikre maktfordeling.

Eksperter peker på at det å finne en erstatning for Overhuset har vært en utfordring for mange regjeringer. Labour-regjeringen har sagt at de ønsker å erstatte Overhuset med en mer representativ forsamling.

– Finnes et liv etter dette

Kampanjegrupper som Electoral Reform Society krever enda større endringer. De peker på at Overhuset er verdens nest største lovgivende forsamling, bare slått av Kinas Folkekongress.

For Lord Inglewood og andre som nå må forlate Overhuset, er det en blandet følelse. Han erkjenner at hans siste dag i Overhuset vil være trist, men han ser fremover.

– Jeg har opplevd det før. Det finnes et liv etter dette, sier han.