Britisk oberst og våpenekspert: Putin legger til rette for urovekkende krigsmetoder

«Nå som Putins ordinære krigføring åpenbart ikke holder, så strekker den russiske lederen seg etter mer desperate og urovekkende krigsmetoder» skriver obersten i The Guardian, og han tror Putins skitten bomber-advarsler er det første steget.

Mandag kalte Russland inn Sikkerhetsrådet til møte. Han hevdet at Ukraina var i gang med å planlegge et angrep, og at de trolig vil komme til å ta i bruk en skitten bombe. En skitten bombe er et våpen bestående av en kombinasjon av radioaktivt materiale og ordinært sprengstoff. Lykkes man i et angrep kan en slik bombe resultere i at store områder blir ubeboelig i flere tiår.

Vestlige land, blant dem USA, Storbritannia og Frankrike – som alle er faste medlemmer i Sikkerhetsrådet – har blankt avvist påstanden, som Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu kom med i forrige uke.

Samtidig som Putin kom med sin advarsel, varslet lokale pro-russiske myndigheter i Kherson en masseevakuering av den okkuperte byen. Det ble lagt til rette for at om lag 60.000 mennesker ville bli fraktet ut av området. De som har valgt å bli igjen i byen beskriver den som en «spøkelsesby», hvor folk flykter i frykt og usikkerhet. Enkelte er bekymret for at Putin bruker skitten bombe-advarselen for å selv legge til rette for å gjennomføre angrepet han påstår Ukraina planlegger.

Tankesmia Institute for the Study of War (ISW) hevder det er svært usannsynlig at dette er Putins plan. Bretton-Gordon er uenig.

– Som tatt ut av «dommedagsgeneralens» håndbok

Den russiske hæren er kjempet i kne av Ukrainas styrker, med solid vestlig støtte i form av våpen og våpensystemer. Ifølge obersten er det alt annet enn overraskende at Putin nå trolig vil ty til mer urovekkende og utradisjonelle metoder for krigføring.

– Putin har utnevnt «dommedagsgeneralen» Sergej Surovikin som øverstkommanderende for de russiske styrkene i Ukraina, og skitten bombe-anklagene er som tatt ut av hans håndbok, sier Bretton-Gordon.

Den britiske obersten er ikke overrasket over at det er nettopp skitne bomber Putin velger å bruke i sin krigstaktikk. Til tross for at det er relativt lett å utvikle en skitten bombe, så har det aldri blitt gjennomført et vellykket angrep med våpenet. Der «terrorvåpenet» derimot er svært effektivt, er frykten det forårsaker i befolkningen. Bretton-Gordon tror at nettopp dette er Putins mål; å knekke den ukrainske moralen og sende dem på flukt i ren panikk.

Russlands bruk av kjemiske våpen

Russland har tatt i bruk utradisjonell krigføring før. Under krigen i Syria forsynte de Assads styrker med kjemiske våpen, som de tok i bruk så snart de så tegn til at motstanderen fikk overtaket. Da de fikk nyss om at opprørsstyrker var i ferd med å storme Damaskus i august 2013, slapp Assad-regimet den dødelige nervegassen sarin over forstaden Ghouta. I overkant av 1000 mennesker ble drept, og stormingen ble stanset.

Obersten, som også er ekspert på kjemiske våpen, anser det som usannsynlig at en atomkrig skal bryte ut, men mener at det er svært sannsynlig at all annen krigføring som ikke utløser en verdenskrig, vil bli tatt i bruk. Blant dem er bruk av skitne bomber, kjemiske våpen og taktiske atombomber som kun rammer lokalt.

Støre: Økt sannsynlighet for bruk av atomvåpen

Tirsdag gikk statsminister Jonas Gahr Støre ut og forsikret Ukraina at Norge, tross press og trusler fra Russland, ikke har tenkt å gi etter og stanse bistanden til det krigsrammede landet.

– Vi kommer til å oppleve press. Mer eller mindre fordekte trusler. Med mål om at vi skal gi opp vår støtte til Ukraina og se en annen vei. La meg være helt klar: Det er ikke aktuelt, slo Støre fast da han tirsdag holdt en redegjørelse om Ukraina-krigen i Stortinget.

Støre håper Stortinget vil stå samlet, vel vitende om at tida foran oss kan bli enda mer krevende, hvor Ukraina trolig vil trenge enda mer bistand.

Angående Putins trusler så varsler Støre at faren for bruk av taktiske atomvåpen har økt, men at det likevel er usannsynlig at det vil skje.

– Vi vurderer at sannsynligheten for bruk fortsatt er lav. Men den er ikke null. I lys av språkbruken kan vi ikke avvise muligheten. Selv om sannsynligheten er lav, har den økt, sa Støre under samme stortingsmøte.

Han er tydelig på at bruk av atomvåpen vil være å krysse en uhørt grense, og at Norges atomberedskap er oppdatert.