Brennpunkt Kina: Dommen kan få Trump til å klikke

Panamas høyesterett vil snart avgjøre om Hongkong-baserte CK Hutchison har gyldig konsesjon til å drive havnene i hver sin ende av Panamakanalen.

VIL TA KANALEN TILBAKE: USAs president Donald Trump.
Publisert

SE SISTE NYHETSVIDEO

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no

Panamas høyesterett er i sluttfasen av sine overveielser i en rettssak som kan få stor geopolitisk betydning, skriver Wall Street Journal.

Utfallet vil avgjøre om det Hongkong-baserte selskapet CK Hutchison får fortsette å drive to sentrale havner ved hver ende av Panamakanalen, eller om konsesjonen blir kjent ugyldig.

Kjempesalg er i fare

Saken følges tett i både Washington og Beijing. USAs president Donald Trump vil ta tilbake kontrollen over kanalen, samtidig som Kina truer med å velte salget av drøyt 40 av CK Hutchisons havner til et konsortium ledet av BlackRock og Mediterranean Shipping Company (MSC).

Personer med kjennskap til forhandlingene hevdet overfor samme avis før jul at Kina først krevde å få statseide Cosco – landets største rederi- og logistikkonsern – inn som likestilt partner, men at kravet hadde blitt skjerpet til å omfatte majoritetseierskap og vetorett i driften av havnene.

Det vil verken kjøperne eller Trump godta.

– Milliarder er tapt

KRONJUVEL: Havnen i Cristobal, på atlanterhavssiden av Panamakanalen.

Wall Street Journal beskriver presset på dommerne som betydelig. Får CK Hutchison fortsette driften, kan det provosere Trump-administrasjonen kraftig.

Det var i juli i fjor at Panamas riksrevisor og flere private advokater gikk til sak med påstand om at CK Hutchison har brutt landets grunnlov ved å handle mot statens og skattebetalernes interesser. 

En granskning gjort av regjeringen viser ifølge avisen at Panama kan ha gått glipp av opptil 1,3 milliarder dollar i inntekter siden Hongkong-selskapet fikk konsesjonen på slutten av 1990-tallet.

Avtalen ble for øvrig forlenget med 25 år i 2021.

Vil etterleve dom

KRONJUVEL: Havnen i Balboa, på stillehavssiden av Panamakanalen.

Panamanske myndigheter opplyser til Wall Street Journal at de vil etterleve dommen fra høyesterett, også dersom den innebærer å trekke tilbake konsesjonen.

I så fall vil regjeringen raskt finne en midlertidig operatør for å sikre kontinuitet før en ny anbudsrunde, eventuelt med separate lisenser for de kritiske havnene i hver sin ende av Panamakanalen – Cristobal ved atlanterhavskysten og Balboa ved Stillehavet.

De to havnene er kronjuvelene i salget på 23 milliarder dollar som nå altså står i fare.

– Jeg ser i øyeblikket ikke for meg en videreføring av Panama Ports-kontrakten, endret eller ikke, sa Panamas president José Raúl Mulino ifølge avisen i juli etter at søksmålet var et faktum.

– Politisk motivert

CK Hutchison mener på sin side at søksmålet er politisk motivert, og en kilde nær selskapet hevder overfor Wall Street Journal at saken vil bli tatt inn til internasjonal voldgift hvis dommen ikke går deres vei.

Samtidig kan Kinas utenriksdepartement komme med mottiltak.

Panamakanalen spiller naturligvis en svært viktig rolle for Panamas økonomi, men også verdensøkonomien. Minst 5 prosent av global handel passerer kanalen, hvorav over 40 prosent av all amerikansk containertrafikk.