Bråslakting av laks i Nord-Norge:
Kan ikke selge algedød fisk som menneskemat

Ifølge Fiskeridirektoratet har til nå anslagsvis 12.000 tonn laks dødd som følge av algeoppblomstringen nord i Nordland og sør i Troms den siste tiden. Det er snakk om verdier til nærmere 750 millioner kroner.

ABC Nyheter har hørt med Mattilsynet om hva som kommer til å skje med all denne døde fisken. Regiondirektør i Mattilsynet Nord, Geir Arne Ystmark, sier at fisken blir håndtert på samme måte som all annen dødfisk, og at den blir brukt til andre formål enn mat til mennesker.

– Fisken som dør på grunn av algen blir ikke brukt til mat. Men fisk som blir slaktet av dyrevelferdsmessige grunner, det er fisk som ikke har dødd av algen. Den er trygg å spise, men oppdretterne har fremskyndet slaktingen for å hindre at fisken dør av algen, sier Ystmark.

Rammet fisk tåler ikke transport

All selvdød fisk, skal ifølge Ystmark ikke gå til menneskeføde. Det er gjeldende uansett. Alger eller ikke.

– Det er grunnen til at man ikke sender fisken inn i matkjeden igjen. Den fisken man tar ut før algen når anlegget, det er fisk som fortsatt er i live og kan brukes til vanlig produksjon, og noe oppdretterne prøver å være i forkant på. Og det gjøres da vurderinger på om fisken skal hasteslaktes eller ikke, sier han.

Han legger til at oppdretterne ofte gjør denne vurderingen i løpet av kort tid. Mattilsynet er inne i bildet når det blir snakk om slike tiltak. Etter at algen treffer oppdrettsanlegget, går det liten tid før fisken dør ut. Om fisken allerede er påvirket av algen, vil den ikke tåle transporten inn til slakteriet, sier regiondirektøren.

– Oppdrettsanleggene gjør selv sine vurderinger i henhold til helsestatus på fisken. I de vurderingene vil de også støtte seg på fiskehelsepersonell i forbindelse med hva som er fornuftig å gjøre med den. Vi i Mattilsynet er i dialog med de anleggene som er rammet.

Han legger til at den fisken som dør som følge av algearten Chrysochromulina. blir brukt til andre formål, som for eksempel gjødsel, energi og ingrediens til dyrefôr.

Les også: Fiskeriministeren åpner for støttetiltak til lakseoppdrettere

Transport og mottak av dødfisk

Fiskerinæringen er ifølge Ystmark vant til å håndtere dødfisken slik at den forhindres fra å ende opp i matkjeden, samt at næringen ikke ønsker å få godkjent selvdød fisk som menneskemat.

Og med omsyn til mengden det nå er snakk om, sier Ystmark at mengden død fisk er større enn det oppdrettsanleggene og mottaksapparatet vanligvis håndterer.

– Under situasjonen som nå utspiller seg i nord, forsøker fiskerinæringen, Mattilsynet og andre etater å finne forsvarlige løsninger for transport og mottak av dødfisk. Og da er det sånn at transportørene har samme krav til smittetiltak som ellers i næringen. De vasker og desinfiserer båtene når de forlater anleggene, forteller Ystmark.

Les også: Dødsalgen vil trolig koste oppdrettere rundt en milliard kroner

Frisk fisk

Ifølge regiondirektøren er chrysochromulina-algen farlig for fisken fordi den hindrer fiskens oksygenopptak, noe som fører til at den dør.

– Den fisken som dør som følge av algeoppblomstringen, det er frisk fisk som dør hurtig, men som ikke skal inn i matkjeden igjen. Så er det viktig at den her algen ikke blir forvekslet med oppblomstring av andre typer giftproduserende alger. Der noen fører til at gift tas opp av skjell og skalldyr, legger Ystmark til.

Han holder fast ved at fisken som dør ikke blir brukt til menneskemat. Samtidig er det ifølge regiondirektøren fortsatt fiskerinæringen sitt ansvar å sørge for at dette ikke skjer og at slakt foregår på en trygg måte.

– Vi fører tilsyn med hele matkjeden, sier han.

Les også: Laksedøden gir høyere priser

– Gjør så godt de kan

Mattilsynet får daglige oppdateringer fra Fiskeridirektoratet i forbindelse med algens bevegelse. Og tilsynet har ifølge Ystmark lagt vekt på å ha direkte dialog med utsatte oppdrettere, samt rask håndtering av dispensasjonssøknader knyttet til tiltak for å begrense skadene.

– Vi får inntrykk av at næringen gjør så godt de kan for å ta vare på fisken, og forsøker å være konstruktive og i forkant med gode løsninger. Algesituasjonen viser at terskelen er lav for samarbeid i en presset situasjon, sier Ystmark.

Han avslutter med å fortelle at Mattilsynet også er i dialog med Havforskningsinstituttet for å få enda mer kunnskap om denne algen.

– I praksis betyr det at vi tar ut prøver av fisk som dør, for å se hvordan algen sin påvirkning har vært.

Les også: Lakseoppdrettere frykter ledighet etter algekrisen