Bøndene tilbys 1 milliard mindre enn kravet: – Inntektsgapet tettes ikke

Med 4,2 milliarder kroner øker bevilgningen til jordbruksavtalen fra 16,9 milliarder kroner i 2021 til 33 milliarder kroner i 2027, altså nesten en dobling, påpeker Landbruks- og matdepartementet.

– Staten legger i dag fram et tilbud som svarer godt på kravet fra jordbruket. Tilbudet prioriterer økte inntektsmuligheter og selvforsyning. I tillegg vektlegges klimatilpasning, natur, klima, miljø og bedret såkornberedskap, sier statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset i en pressemelding.

Videre lister han opp økologisk produksjon, samordning ved svangerskap og fødsel, investeringer og landbruk i Nord-Norge.

I tilbudet legges det vekt på prisveksten som følge av krigsutbrudd i Midtøsten, og at den videre utviklingen er uforutsigbar.

– I samsvar med «Regjeringens plan for Norge» viderefører nå regjeringen innsatsen for å styrke selvforsyningen av mat og fortsetter å gi forutsigbarhet for inntektsmuligheter i jordbruket.

Siden oppgjøret i 2025 var uvanlig lavt, er tilbudet i år ekstra høyt for å følge opptrappingsplanen fra det store 2024-oppgjøret.

– Henger fortsatt etter

Norges Bondelag påpeker at 1 milliard mellom kravet på 3,2 milliarder og tilbudet på 4,2 er mye penger. Stortinget har bestemt at inntektsgapet mellom bønder og andre skal tettes. Det skjer ikke med statens tilbud i jordbruksoppgjøret, mener både Bondelaget og Småbrukarlaget.

– Staten legger fortsatt opp til at bøndene skal henge etter. Det kan vi ikke akseptere, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Bondelaget i en pressemelding.

Tilbudet innebærer at de som ligger lavest, ikke løftes nok og gir ikke godt nok svar på behovet for økt matproduksjon, mener Gimming.

– Dustepolitikk

Økte inntektsmuligheter per årsverk på 72.947 kroner tilsvarer ifølge Småbrukarlaget en inntektsvekst på 1,34 prosent. For sammenligningsgruppa er det ventet en lønnsvekst på 3,9 prosent.

– Det er viktig og avgjørende for norske bønder at vi får til en avtale i år som sikrer jamstilling, i tråd med regjeringens egen målsetting om tetting av gap innen 2027. Slik vi ser statens tilbud, er det fortsatt bonden som tar en for stor risiko med hensyn til framtida, sier leder Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Han blir dessuten provosert over at tilbudet legger opp til å øke bunnfradraget fra 6000 til 12000 kroner per foretak med vanlig jordbruksproduksjon. Han frykter det vil føre til avvikling av mindre produsenter.

– Vi bare leverer en dustepolitikk som gjør at bonden blir avskiltet og umotivert for å lage mat, sier han.

Politisk støtte

– Senterpartiet forventer at forhandlingene ender med et resultat som faktisk tetter inntektsgapet mellom bønder og andre grupper, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad i Senterpartiet.

Rødt er likevel glad for at det legges vekt på å støtte bønder som blir syke eller får barn.

– Det er et enormt gjennomslag for Rødt at regjeringen nå sikrer rettighetene til bønder som blir syke eller får barn. Endelig leverer regjeringen på et veldig viktig krav, sier partiets talsperson Geir Jørgensen.

KrF er bekymret for landbrukets framtid. Stortingsrepresentant Harry Valderhaug viser blant annet til Iran-krigen, som har ført til at gjødsel- og materialkostnader skutt i været.

560 kroner per husholdning

Ifølge departementet kommer oppgjøret til å bety lite for forbrukerne.

– Det er nå svært få varer som har målpris. Bare poteter, matkorn, noe grønnsaker og frukt. Jordbruksavtalen vil derfor ha liten påvirkning på matvareprisene. For en husholdning vil dette utgjøre om lag 560 kroner per år, heter det i pressemeldingen.

Forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai, og Stortinget skal behandle jordbruksoppgjøret før sommeren.

Norges Bondelags forhandlingsutvalg skal nå gjennomgå tilbudet.

– Nå skal vi lese tilbudsdokumentet nøye. Det er mye som står på spill i årets oppgjør, sier Gimming.