Bonde i 2025: – Vi ligger med brukken rygg, hvis det blir krise i Norge.

Som forbruker kjøper du melk og kjøtt i butikken, men har du noen gang tenkt på hvem som står bak produktene og hvordan livet som bonde faktisk er?

Dette er en jobb der ferieavvikling og helligdager ikke er et tema.
Publisert

Rakel Karoline Nystabakk har aldri vært odelsjente, men hun ble oppvokst på gård. 

Hvorfor er dette viktig?

Når bønder ikke kan leve av å produsere mat, svekkes både norsk selvforsyning og beredskap. Det angår oss alle – særlig i krisetid.

Det var et av hennes søsken som egentlig skulle overta gården, men det ble Rakel som ville føre stafettpinnen videre.  

Ingen A4 jobb

Nå er hun bonde i nord, og gården overtok hun i 2019. 

– Jeg driver primært med saubruk og litt honning, forteller hun til ABC Nyheter. 

Slakten selger hun til Nortuna, som blir kjøtt fra Gilde.

Rakel mener selv hun har verdens beste jobb, men legger ikke skjul på flere av utfordringene hun møter som bonde. 

Under gode forhold i nord driver Rakel med selvdyrk.

– Det er ikke hvert år vi har ferie, forteller hun. 

Å være bonde krever ansvar og tid og for Rakel er dyrene hennes eget ansvar. 

Over 2500 timer i året

Rakel forteller videre at å være bonde er mer enn en åtte til fire jobb. Hun jobber langt mer enn de fleste i samfunnet og i sesongen da dyrene går til slakt, er det gjerne tolv timers dager i vente. 

Ifølge Fiken er et årsverk i Norge 230 arbeidsdager. Dette er 1695 timer i året. 

Rakel er sauebonde i nord og trives godt med dette, men for lommeboken er det annerledes.

Rakel har over 2500 timer i året og er påskrudd 24/7. 

Hun beskriver et liv der hun produserer maten, mens inntektene i stor grad havner hos dagligvarekjedene.

– Vi som produserer maten, tjener minst. 

Rakel er klar over at kjøttprisen varierer mellom butikker, men mener likevel at bondens inntekt står i sterk kontrast til arbeidsmengden.

– Si at kiloprisen ligger på 200 kroner. Jeg får rundt 54 kroner per kilo for kjøttet.

Tjener ni kroner literen

Grim Jardar Aasgård er også bonde. Han holder til i Vingelen i Innlandet der han driver melkeproduksjon av over 20 kyr. 

Grim forteller også om en arbeidsdag fra klokken seks til åtte i høysesongen, aldri helt frakoblet og lite ferie på sommeren. 

I motsetning til Rakel som driver med slakt og sau, har Grim leveranse til Tine og Rørosmeieriet. 

Dette er kuene til Grim Jardar og melken deres blir solgt til Rørosmeieriet.

Men heller ikke som melkebonde, tjener Grim nok penger til livets opphold. 

– Melken i butikken koster ca. 25 kroner per liter, jeg får rundt ni kroner literen tilbake for det jeg har levert, sier han til ABC Nyheter. 

Grim er klar i sin tale om hans egen økonomi som bonde. Han er avhengig av konen som har fast inntekt ved siden av.

Kan du leve av dette?

– Nei, det kan jeg ikke.

For billig for forbrukeren

Rakel opplever at den norske forbrukeren har mye sympati for den norske bonden. 

– Folk som handler dirkete av meg synes det er billig, forteller hun. 

Hun forteller at problemet ligger hos dagligvarekjedene og at forbrukerne gjerne ville betalt mer, hvis det gikk til bonden selv. 

Grim synes også at den norske forbruker er oppgående og at mange nordmenn velger norsk og lokalt for å støtte bøndene i landet. 

Kan ikke leve av det

Da Grim var yngre og før han overtok gården, fikk han et klar råd av sine foreldre. 

– Jeg ble anbefalt å ta en utdanning i min tid. 

Videre forteller bonden at det ikke er økonomisk å drive en gård i dag. 

– Du taper penger hvis du går inn for å eie en gård som bonde. Du bruker pengene du tjener til kapital på gården og får lite for det du produserer. 

Aasgård i Vingelen.

Fremtiden føles usikker

Grim forteller om en usikker fremtid der han er mer redd for den vanlige mann i gata enn seg selv. 

– Hvis vi opplever en stor krise i landet og mister tilgang til strøm, vann og viktig infrastruktur, må vi klare oss selv. 

Det er han ikke sikker på om alle nordmenn klarer. 

– Vi mangler grunnleggende kunnskap i en eventuell krise om hvordan vi jobber med dyr slik at vi kan klare oss på selvforsyning fra eget land. 

Vi er i dag cirka 40 prosent selvforsynt når fôrimport holdes utenfor, skriver Statsforvalteren i Rogaland på deres sider

Bonden i Innlandet sier at vi ikke trenger å se lenger enn til Sverige for å se at det går bedre, for å ikke snakke om Finland. 

– Sverige er selvforsynt opp mot 50 prosent og Finland ligger på godt over 87 prosent.

Ifølge ham er den økende nedleggelsen av gårdsbruk et alvorlig samfunnsproblem slik situasjonen har utviklet seg.

Grim Jardar Aasgård er melkebonde, men frykter for fremtiden.

Også Rakel er bekymret for utviklingen. Hun mener at politikerne må prioritere annerledes og sørge for at det blir mer lønnsomt å være bonde i Norge.

– Slik det er for mange bønder nå, så går det ikke bra, sier Rakel. 

Grim påpeker at Norge trenger 14.000 nye bønder og 11,1 milliarder vil det koste Norge å nå målet om 50 prosent selvforsyning. 

Det mener han at Norge har råd til.

– Vi ligger med brukken rygg alle mann, hvis det blir krise i Norge, avslutter Grim.