Blokker selges som «hagebyer»: Sammenligner med charterkataloger fra 70-tallet

Denne artikkelen ble først publisert hos Kapital.

«En mer eller mindre selvstendig byorganisme hvor boligområdene består av lave hus i hager.»

Slik beskriver Store norske leksikon «Hageby» – dette forlokkende boligkonseptet som ble lansert i Storbritannia ved inngangen til 1900-tallet.

Den hardt prøvede britiske arbeiderklassen var vant til mugg, gråvær og trange kår – da som nå. I tillegg slet de med lange arbeidsdager og blytung forurensning.

Nå kom byutviklingsteoretikeren Ebenezer Howard med et nytt ideal: vakre bygninger i åpent landskap, omgitt av frodige grøntområder – isolert fra arbeidsdagens kjas og mas. Slummen skulle utraderes og erstattes av natur og kultur, der beboerne var omgitt av jordbruksland. Hver enkelt hageby måtte ikke bli for stor, men være balansert, slik at det grønne ikke ble bygget ned.

I Oslo ble en rekke mindre hagebyer bygget fra 1910 og frem til Annen verdenskrig. Ullevål Hageby er den største og mest kjente av dem, med 116 bygninger og over 650 boliger – bygget etter engelsk mønster mellom 1915 og 1922. I dag er dette fortsatt et av Oslos mest populære og dermed dyreste boligstrøk, uoppnåelig for den jevne Oslo-borger.

Da kan det kanskje friste med en ny bolig i en hageby noen mil lenger øst?

Utbyggernes hjemme-alene-fest

På tomten etter et tidligere hagesenter på Skårer ligger Lørenskog Hageby.

«Navnet Lørenskog Hageby er inspirert av flere ting: de arkitektoniske løsningene, den store og grønne bakgården, de landlige omgivelsene og – ikke minst – assosiasjonene til Hageland som var her i mange år», heter det på hjemmesiden til prosjektet.

Men selv om Skårer bare er et par mil unna Ullevål i fysisk avstand, er det mye annet som er svært langt unna. Ikke minst Ebenezer Howards ideer.

Arkitekturopprøret har omtalt Lørenskog Hageby som «Lørenskog-muren – resultatet etter utbyggernes 'hjemme-alene-fest'»: en massiv vegg i opptil ti etasjer som strekker seg mer enn 100 meter langs den trafikkerte Gamleveien, med et kjøpesenter og en Egon-restaurant på motsatt side. Gårdsrommet er belagt med belegningsstein, og rommer en liten lekeplass og noen benker.

I alt 423 leiligheter er det blitt plass til i de fem blokkene.

«Lørenskog Hageby tilbyr god kvalitet på både arkitektur og uteområder. Dette har blitt et moderne og urbant tilskudd til Lørenskog», skriver utbyggingsselskapet Lørenskog Hageby Utvikling, som er heleid av Fredensborg Bolig.

Det Ivar Tollefsen-dominerte selskapet har avstått fra å kommentere denne saken.

Monotont lureri?

– Det er lureri, sier arkitekt og professor emeritus ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Thomas Thiis-Evensen (79).

Han har ikke bevitnet det som har skjedd på Skårer med egne øyne, men snakker om den generelle bruken av ordet «hageby» i moderne boligprosjekter.

– Det vi vet, er at vi siden 1960-tallet har fått en arkitektur som er preget av økonomi og prefabrikasjon. Utbyggernes primære ønske etter krigen var det, og det forstår man ettersom Europa lå i ruiner. Men det er 80 år siden! Nå må man begynne å tenke annerledes, sier han på telefon fra Roma, der han stadig vekk er for å belære nordmenn i byplanlegging og arkitektur.

– De ringer jo, vettu – jeg har cirka 80 grupper i året, sier Thiis-Evensen.

– Utbyggerne lar seg styre av økonomi, og resultatet er mon-o-ton-i. Man ser blokkene som noen frittstående kasser, der uterommet mellom dem ikke er tatt vare på. Det er noen trær histen og pisten, men ingen steder å slå seg ned, fortsetter den tidligere professoren, før han legger ut om sine bud om byplanlegging med såpass innlevelse at en gjennomsnittlig prest ville fått akutt dårlig selvtillit.

Dem kommer vi tilbake til.

Et stykke unna på Kløfta

Først tar vi turen til Kløfta. Aldri har noen omtalt det som en metropol. Stedets største fortrinn er beliggenheten mellom Oslo og Gardermoen, og at enkelte tog stopper der.

Ergo er det et perfekt sted for etableringen av en moderne hageby i tråd med Howards ideer. Det er nok plass, det kan bli ganske grønt, og man kommer seg lett til og fra.

«Det beste fra to verdener», hevder Obos, som har satt spaden i jorden på et jorde 500 meter fra Kløfta stasjon.

I den såkalte Asper Hageby skal man kunne oppleve både «familiehygge i grønne omgivelser» og det noe mer tvilsomme «spennende impulser fra byen».

Men også her blir resultatet noe annet enn i bøkene til Howard. På det forblåste jordet kommer 280 leiligheter i blokker på mellom fem og syv etasjer. Pluss parkeringskjeller.

Obos har ihvertfall mot nok til å svare på Kapital Eiendoms spørsmål.

– Hva legger dere i begrepet «hageby»?

– Det er ikke noe vi bruker ofte. I dette konkrete eksempelet ble navnevalget tatt fordi vi vil gjenspeile livskvaliteten man ønsker å skape for beboerne når det blir ferdig. Det ligger delvis landlig til på Kløfta, og spiller på gode uteområder og tilgjengeligheten til det grønne, med gode siktlinjer, sier kommunikasjonsdirektør Thomas Skjennald.

– Er det ikke bare et felt med frittstående blokker?

– Ja, men det er fortsatt under bygging. Det vil bli opparbeidet mer grøntområder mellom blokkene når det er ferdig. Så vil jo selvfølgelig Asper Hageby og Ullevål Hageby oppfattes som vidt forskjellige måter å bo på.

I skrivende stund reiser Obos-blokk nummer tre seg på Kløfta. Nummer én og to er allerede ferdige. Det er også arealet mellom dem, og ingen markedsføring kan skjule følgende hagemelding:

• En liten plen

• Et lekeapparat

• Asfalterte gangveier

• Tre nyplantede trær

– Hvis folk ble bedt om å definere ordet «hageby», tror du dette ville vært svaret?

– Jeg tror folk vil nevne ting vi har vært innom, som gode grøntarealer, tilgjengelighet til en hage og det grønne, sier Skjennald.

– Men det har vel alle slike boligprosjekter?

– Ja, det handler om planmessig regulering og selvfølgelig etterspørsel fra boligkjøpere.

– Da er det vel ikke noe som gjør at dette prosjektet skiller seg ut?

– Kanskje ikke, selv om det ligger mer landlig til. Oppfattelsen av ordet vil nok variere mye hos mange. De klassiske hagebyene folk kjenner til er vel det man først tenker på, åpenbart.

– «Lave hus i hager» – her er det blokker i fem til syv etasjer?

– Hehe, sammenlignet med den definisjonen er vi nok et stykke unna.

Som i Ving-katalogen

Trond Blindheim er sosiolog og tidligere medlem av Markedsrådet, et domstolslignende organ med ansvar for å behandle klager om brudd på markedsføringsloven, alkoholloven eller tobakksskadeloven. Fra 2006 til 2018 var han rektor på høyskolen Kristiania, der han nå arbeider som dosent.

Han tenker på charterkataloger fra 1970-tallet når han ser «hageby» i boligannonser.

– Første gang jeg skulle reise til Gran Canaria, så jeg i Ving-katalogen. Der var alt så grønt og frodig, men da vi landet, så det ut som om vi var på månen.

– Du mener ordet er misledende?

– Det er jo ikke et beskyttet begrep, men det har med forventninger og assosiasjoner å gjøre. Spør tusen mennesker, og jeg tror de fleste vil assosiere ordet med Ullevål Hageby – små, koselige hus der man kan dyrke poteter og grønnsaker. Jeg mener det er villedende for forbrukerne, og i strid med markedsføringsloven, sier Blindheim.

Han mener ordet kan virke mot sin hensikt.

– Det er ingenting som dreper et boligprodukt så godt som feil markedsføring. Hvis folk kommer på visning og det de ser ikke innfrir forventningene, skapes irritasjon. Men oppblåst skryt ser vi jo ofte i boligannonser. På Finn får man ofte et inntrykk av å være i Edens hage.

– Men tror du ikke kjøpere kan la seg overbevise av dette og andre forskjønnende ord?

– Det minner meg om gamle annonser for ATA (nå forsvunnet skuremiddel, journ. anm.), som det var «vitenskapelig bevist» at skulle drepe opptil 99 prosent av alle bakterier. Opptil.

– Den fremste kompetansen til eiendomsmeglere er å gjøre noe som ikke er så veldig bra, bra. Det handler om å dra folk inn på visning. Men det vil være mange som snur om det er skapt et feilaktig inntrykk, sier Blindheim.

– Ofte selges slike boliger på prospekt?

– Det er jo enda verre. Jeg husker et leilighetsprosjekt på Askøy, med nydelig utsikt over Bergensfjorden. Ingenting ble sagt om at det skulle bygges et industribygg rett i forkant.

– Burde markedsføringsloven være håndhevet strengere?

– Markedsføringsloven er i utgangspunktet streng nok, men noen må gripe tak i problemet. Om det ikke blir rapportert inn, går det ikke videre, selv om det åpenbart er i strid med loven.

Hagebyer på løpende bånd

Nå gikk det ikke helt etter planen med de originale hagebyene, hverken i Storbritannia eller her hjemme. Istedenfor at den slitne arbeiderklassen flyttet inn, var det middelklassen som kom. Det ble rett og slett for attraktivt å bo der. Og for dyrt å bygge.

I senere år er Ullevål Hageby blitt mer å regne som et overklassestrøk. Når det en sjelden gang kommer en bolig for salg, tas den gjerne på forkjøpsrett av noen andre i borettslaget – for det er slik boligene faktisk er organisert.

I skrivende stund er det bare én hagebybolig på Ullevål til salgs. 82 kvadratmeter over to plan er priset til 12,9 millioner kroner.

Da er det annerledes i Lier Hageby. Der kan du få en helt ny bolig på 128 kvadratmeter for knapt 7,3 millioner kroner. Per kvadratmeter er det nesten en tredjedel av prisen i Ullevål Hageby.

«Vi er Solon, en eiendomsutvikler som er opptatt av å levere boliger med unik arkitektur og gode bokvaliteter», heter det i prospektet for de 209 boligene.

«Vi har latt oss inspirere av 70-tallets «tett og lav»-arkitektur og har tegnet hagebyen i et mykt modernistisk formspråk med panelkledde kubiske volumer. Dette synes vi harmonerer godt med hagebyens beliggenhet i et landlig og naturnært område», skriver HRTB arkitekter, som har tegnet boligene i nærmest fullkommen kontrast til de historiske byggene ved siden av; gamle Lier sykehus.

Solon er tilsynelatende begeistret for hagestell. I tillegg til Lier Hageby, står selskapet bak Ski Hageby, Drøbak Hageby og Edelløv Hageby, sistnevnte på et tidligere jorde uten påfallende mange løvtrær i Asker.

– Er dette hagebyer? Det virker mer som 70-tallsinspirerte rekkehus?

– Vi forstår at «hageby» kan være et sterkt ladet begrep, og at våre prosjekter ikke nødvendigvis speiler den klassiske definisjonen til punkt og prikke. Når vi bruker betegnelsen, er det med inspirasjon fra de kvaliteter vi mener hagebyene representerer: småskalabebyggelse, grønne omgivelser og et miljø som legger til rette for trivsel og fellesskap, sier markedssjef Erik Torgersen.

– Hva legger dere i begrepet?

– For oss handler «hageby» om lav bebyggelse, gode utearealer og et nabolag som gir rom for sosialt liv. Ikke om å kopiere historiske forbilder, men om å videreføre verdiene bak dem på en måte som passer dagens behov.

De nye boligene i Lier Hageby er malt i de tidstypiske fargene svart, grått og brunt. I prospektet beskrives det slik:

«Det er arbeidet med fargesettingen av området med ulike farger som utfyller hverandre og som fremhever den enkelte boligen. På denne måten får området et helhetlig uttrykk samtidig som hver bolig framstår som unik.»

– Markedsføringsekspert Trond Blindheim mener den omfattende bruken av ordet «hageby» i boligannonser er villedende markedsføring og i strid med markedsføringsloven?

– Vi tar slike innspill på alvor. Det er viktig for oss at vår markedsføring er etterrettelig og ryddig. Når vi bruker begrepet «hageby», er det for å beskrive en kvalitetsambisjon og ikke for å gi inntrykk av at prosjektene er historiske hagebyer i streng forstand. Vi er åpne for å justere kommunikasjonen vår dersom den skaper misforståelser, sier Torgersen.

Synes synd på arkitektene

Tilbake i Roma står professor emeritus Thomas Thiis-Evensen og proklamerer sine bud for byplanlegging:

– Nå må man gjeninnføre det som er gjentatt flere tusen år bakover i historien, før senmodernismen gjorde at de ble glemt eller droppet!

Vi skal forsøke å sammenfatte læresetningene på en enkel måte:

• En rett gate skal ha et tydelig mål, som Slottet i Karl Johans gate.
• I en bygate vil masse enkeltstående bygg gjøre at målet svekkes; det er bedre med tette fasader.
• En bølgende gate skal tilpasse seg landskapet og betone overraskelsen rundt hjørnet.
• Plassen må gjeninnføres som et samlende punkt der folk inviteres til å slå seg ned.
• Boligkvartalet må gjeninnføres; det indre gårdsrommet understreker det samlende naboskapet.
• Fasaden må dekomponeres slik at den blir forståelig, nærmest som et menneske med føtter, kropp og hode: Første etasje bærer mest og er tyngst. Så kommer vinduene, som bør være stående, og deretter en markert avslutning: en gesims eller skråtak.
• Innganger skal være tydelige og invitere folk inn.
• Trapper skal innby til å gå opp til noe viktig på toppen.

– Avviser du med dette hele modernismen?

– Nei, nå skal du høre. Dette er ikke et ensidig angrep på modernismen. Alle disse arketypene kan lages i forskjellige stiler, også i moderne materialer – gotisk, klassisk, modernistisk, you name it.

– Arkitekter får ofte skylden for at ting blir som de blir, men har de nok spillerom?

– Nei, nei, nei, stakkars dem. De er jo firmaer som skal overleve. Når det kommer en utbygger som sier «vi har et stort prosjekt utenfor Oslo, her er konseptet, lag det billig, sett i gang» – de fortviler jo.

– Tror du kjøperne lar seg overbevise av «hageby» og andre forskjønnende navn?

– Det er bare bløff! Bløff! Det brukes som reklameoverskrifter uten å benytte mulighetene til å bruke det grønne til å intimisere gater, plasser og kvartaler, sier arkitekturnestoren.

Han er heller ikke imponert over reguleringsmyndighetene rundt om i kommunene.

– Jeg tror ikke de har satt så mange premisser. De har overlatt alt til utbyggerne, som tenker økonomi og prefabrikasjon.

– Men folk kjøper jo dette? Er det da utbyggerne eller kjøperne som har ansvaret?

– La oss si det sånn: Kjøperne synes også det er veldig fint å få ting billig.