Bill Gates til Panorama:
– Bistand er tema hver gang jeg snakker med Trump
Vi møtte Bill Gates i Stockholm. Han snakket om hvordan han prøver å overbevise Trump om gi mer bistand, om Norges "unike rolle" og om KI-leger i afrikanske land. Gates gjorde det også klart at han og andre superrike burde betale mye mer skatt.
SE SISTE NYHETSVIDEO
Denne artikkelen ble først publisert hos Panorama Nyheter.
– Norge er unikt i verdenssammenheng med å gi så mye, og så stabilt, Uansett regjering, sier Bill Gates og lener seg bakover i stolen med foldede armer.
Microsoft-grunderen og superfilantropen har på seg en blå blazer med logoen til FNs bærekraftsmål festet på det venstre jakkeslaget.
Foran han står det en vannflaske han aldri rekker åpne. 70 år gamle Gates snakker på inn– og utpust om bistand, Trump, om KI – og om Norge.
– Jens Stoltenberg har sagt til meg: "Jeg har jobbet med hard makt, men jeg har fortsatt tro på myk makt. Gi til Nato og til global helse", sier han. Og fortsetter:
– Jeg skulle ønske at det norske statlige pensjonsfondet kunne gjøre private investeringer. Nå er det begrenset til offentlige investeringer. Jeg har snakket med Nikolai Tangen om det. Det er investeringer med to mål: Å tjene penger, og å hjelpe klimaet.
Event i Stockholm

Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling.
Panorama møter Gates i Stockholm, hvor milliardæren har flydd inn for å delta på det første nordiske såkalte "Goalkeepers Event", hvor Gates Foundation feiret de nordiske landenes bidrag til fremskrittene som nå er under press, med slagordet "We can't stop at almost".
2025 ble året der andelen av verdens barn som dør før de fyller fem, gikk opp for første gang i dette århundret.
Utenfor rommet der vi sitter rundt et bord, testes lydanlegget før blant andre Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen skal komme på scenen for å snakke om det, midt mellom krisemøter for å redde kongeriket Danmark fra en Trump-indusert krise.
– Overrasket
I fjor lovte Bill Gates å gi bort 200 milliarder dollar innen 2045, som et siste punktum for Gates Foundation. Det er den største donasjonen fra en enkeltperson i historien. Bare i 2024 ga Gates Foundation bort 79 milliarder kroner, først og fremst til global helse. Til sammenligning hadde Norge et bistandsbudsjett på 51,7 milliarder samme år.
Bill Gates forteller Panorama om hvordan det har vært å se tiår med arbeid for verdens helse bli truet av massive kutt i verdens bistandsbudsjetter.
– Er du overrasket over hvor lett det har vært politisk å gjøre så store kutt i bistanden i så mange land?
– Ja, jeg er overrasket. Det som kanskje overrasket meg mest, var at Keir Starmer kuttet bistanden fra 0.5 prosent til 0.2, rett før han avlyste en avtale med kongen for å fly og møte presidenten vår. Han måtte øke forsvarsbudsjettet fra 2,1 til 2,3 prosent, og hvor tok han det fra? Fra bistandsbudsjettet.
– Og dette er en sentrum-venstre regjering. Jeg har møtt Starmer, og han virker som en veldig hyggelig fyr. Han er med rette stolt av Storbritannias involvering i Gavi og det globale helsefondet. De har sterke forskningsmiljøer og gjør viktig arbeid. Men de kuttet det, og det var et enormt kutt. Så ja, kanskje har jeg vært naiv, sier Gates til Panorama.
Sykkelveier i Peru
Samtidig vet ofte ikke folk flest hva bistanden går til og hvor liten del den er av statsbudsjetter, påpeker han.
– Når folk blir spurt i undersøkelser om hvor mye bistand de tror landet deres gir, svarer de fem til ti prosent. Når de blir spurt om hvor mye landet bør gi, svare de tre prosent. Tre prosent ville ha vært en økning selv for Norge. Jeg ville ha sagt meg fornøyd med tre prosent, smiler Gates.
– Så folk flest vet ikke så mye om statsbudsjetter. Og så hører de om eksempler der bistand har gått til sykkelveier i Peru, og sier "Hei, vi vil også ha sykkelveier. Hvorfor ble bistanden vår brukt til det?"
Samtaler med Trump
Bill Gates forteller at han har brukt mye tid på å redde deler av pengene som har forsvunnet fra det amerikanske bistandsbudsjettet, både opp mot Kongressen og i møter med Trump.
Han mener fortsatt at han har en rimelig sjanse til å greie det. Forslaget som ligger i Kongressen nå, som ennå ikke er banket gjennom, ville ha reddet mye av bistandsbudsjettet – men ikke de 10.000 ansatte i USAID.
– Vi vil måtte gjøre ting med færre folk enn før. I noen land kan det gå bra. I andre land som Den demokratiske republikken Kongo og Somalia er det uheldig, fordi myndighetskapasiteten der er mye lavere.
– Jeg har sagt til Trump: "Kom igjen, du ønsker ikke å være ansvarlig for det som er i ferd med å skje her". De har bregrenset oppmerksomhetspenn fordi de er veldig opptatt med å lage kriser på løpende bånd, sier Gates, og legger til:
– Men jeg jobber med saken. Jeg har ikke fått Trump til å love å reversere kuttene. Men det er temaet hver gang jeg møter ham.
– En veldig uforutsigbar person
Personfokuset på presidenten og uforutsigbarheten i avgjørelsene hans, gjør at påvirkningsarbeid er noe helt annet enn med "en vanlig administrasjon", sier Gates. Og det er mange i køen.
– Fordi han utøver så mye tilfeldig makt, er det en uendelig etterspørsel etter å snakke med ham, selv om det ikke nødvendigvis er gøy. Folkene under ham er ikke endelige beslutningstakere som i en vanlig regjering.
– En dag elsker han Ukraina, den neste hater han Ukraina, han innfører toll, han innfører ikke toll – hvem vet? Han er en veldig uforutsigbar person. Og han har mange grunner til å misklike meg. Jeg ga mye penger til motstanderen hans i det forrige presidentvalget. Men allikevel har han vært villig til å møte meg.
Det at Trump tilsynelatende styrer utenrikspolitikken etter personlige innfall, får utslag også i bistanden. For eksempel forholdet til mannen Trump har kalt "sin favoritt-feltmarskalk", Pakistans forsvarssjef Asim Munir.
– Hans forhold til feltmarskalken i Pakistan gjorde at det ble lettere å få Pakistan til å prioritere noe av vårt arbeid der, sier Gates.
Ikke helt Piketty
En ny rapport fra Oxfam dokumenterer hvordan formuene til verdens milliardærer har vokst fem ganger mer i 2025 enn det som har vært normalen de siste fem årene. Milliardærene har blitt flere, rikere, og fått mye mer politisk innflytelse. Rapporten dokumenterer hvordan økonomisk ulikhet henger sammen med neddbygging av demokratiet.
– Kommer vi til å se flere velstående filantroper som vil fylle noen av hullene i bistanden? Og er det et demokratisk problem at rike enkeltpersoner styrer prioriteringene i utviklingsland?
– For det første må verden finne ut hvordan vi kan skattlegge milliardærer mer enn vi gjør i dag. Jeg har et sentrum-venstre syn på det. Jeg er ikke helt Piketty, men er kanskje midt mellom Piketty og det nåværende systemet, sier Gates med henvisning til den franske økonomiprofessoren Thomas Piketty som har forslått opptil 90 prosent skatt for de rikeste, for å unngå konsentrasjon av penger og makt som skader demokratiske samfunn.
– Jeg har betalt over 15 milliarder dollar i skatt, men skulle ha betalt 40 milliarder hvis systemet var rettferdig, sier Gates.
Det vil bli flere filantroper, og de vil gi mer, håper og forutser Gates, selv om all verdens gavmildhet fra verdens rikeste vil ikke fyle hullene etterlatt av statlig styrt bistand.
– Det er ikke et bra innsalg til milliardærer at de tetter hullene etter massive kutt fra myndigheter. De må føle at de gjør noe unikt.
KI-leger i afrikanske land
Gates har kalt kunstig intelligens for den mest banebrytende oppfinnelsen i menneskehetens historie. Teknologisk innovasjon og KI blir – i tillegg til å redde så mye av bistanden som mulig – nøkkelen til å effektivisere tilgangen til helsehjelp i utviklingsland, mener han.
Det kan for eksempel være en "virtuell doktor", enten på en smarttelefon eller på en vanlig telefonlinje, som kan gi helhetlig helsehjelp til et menneske for 30 dollar – etter hvert vil prisen gå ned til tre dollar, ifølge Gates.
– Noen har pekt på de mulige problemene med å rulle ut kunstig intelligens i helsebistand i utviklingsland: Data bias – at KI er trent på vestlige mennesker – dårlig infrastruktur, avhengighet av multinasjonale teknologiselskaper. Hva mener du om det?
– Situasjonen i dag er at folk flest i Afrika aldri ser en lege i løpet av livet sitt. De blir født, de blir syke, de dør, uten at de noen gang ser en lege. Så enhver intervensjon må sammenligne med det som er realiteten. Og realiteten er at rike land bruker 10.000 dollar per person på helse, mens afrikanske land bruker 100 dollar. Verden er dypt, dypt urettferdig. Det er utrolig, man tror det ikke før man ser det, sier Gates til Panorama.
– Så selv om alt det du nevner er ekte utfordringer, er fordelene tusen ganger større enn noen av de negative sidene. Vi må teste nøye – får vi de afrikanske språkene rett? Har vi data fra afrikanske sykdommer? Ja, vi kan rote noen ting til. Men vi vil gjøre det på en forsvarlig måte, sier Gates.