Ber folk samle jervbæsj i påska

Rovdata håper turfolket i påska vil bidra i DNA-overvåkingen av jerv i Norge ved å levere inn skit og hår fra jerv til det lokale naturoppsynet.

– Vi analyserer innsamlede skit- og hårprøver for DNA, og resultatene brukes til å registrere og overvåke arten i Norge, uten at vi trenger å være i kontakt med dyrene, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata i en pressemelding.

Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:

• Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
• Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
• Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede prøver (ekskrementer, hår, sekret, urin og vev) fra arten.
• Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
• Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
• SNO utfører også innsamling av prøver i felt, og mottar og oversender prøver som har blitt samlet inn av andre.
• Prøvene som er samlet inn i Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
• Analysesvarene fra laboratoriet blir sammenstilt og rapportert i en rapport fra Rovdata.

Ha plastpose i sekken

Mange bruker påskehøytiden på tur i skog og fjell, og det øker sjansen for å finne spennende spor fra de store rovdyrene. Da ønsker Rovdata og Statens naturoppsyn gjerne å høre fra deg.

Det gjennomføres en årlig innsamling av biologiske prøver fra jerv i hele landet fra 1. januar til 1. juni. SNO samler inn prøver som del av sitt oppdrag, og publikum har også anledning til å bidra i overvåkingen.

Ved å ha en ren plastpose klar i lommen eller sekken, er du klar til å bidra i rovdyrovervåkingen.

– Vi bruker DNA-analyser for å identifisere hvilket individ prøven stammer fra. Resultater fra DNA-analysene publiseres fortløpende i publikumsløsningen Rovbase. Etter at overvåkingssesongen er over anvendes analyseresultatene til å beregne hvor mange jerver det er i landet, forklarer Kindberg.

Ikke ta på skiten

Han presiserer at de kun ønsker skitprøver som oppdages ved siden av et jervespor. Dette øker sannsynligheten for at bæsjen stammer fra en jerv.

– Når du skal plukke opp en bit av jervebæsjen, så er det viktig at du ikke tar direkte på skiten. Putt hånden ned i posten, plukk opp en bit av skiten og vreng posen rundt prøven, som du ville gjort med en hundeskit. Knyt igjen. Husk kun én skitprøve per pose, forklarer Kindberg.

Prøven skal deretter oppbevares nedfryst fram mot overlevering til SNO, men hold den adskilt fra matvarer i fryseboksen.

Hårprøver kan også oppbevares i en pose under turen, men bør legges over i en tørr konvolutt når du kommer hjem. Det er svært viktig å huske på at hårprøver ikke skal fryses ned, for da ødelegges DNAet.

Prøven skal leveres til SNO

Alle prøver skal leveres til lokale rovviltkontakter i SNO. Ta kontakt med SNO lokalt for å avtale overlevering. SNO vil vurdere de innsamlede prøvene, og registrerer aktuelle prøver i Rovbase før prøvematerialet sendes videre til Rovdata.

Før overlevering til SNO er det viktig at du merker prøvene med navn og adresse på prøvefinner, samt informasjon om funnsted, funndato, kommune og kartreferanse. Denne informasjon kan også ettersendes til SNO per telefon eller e-post.

Meld fra om rovdyrobservasjoner

Innsamling av skit og meldinger fra publikum om observasjoner er en viktig del av overvåkingen av de store rovdyrene i Skandinavia. På denne siden har Rovdata samlet mye viktig informasjon om hvordan publikum kan bidra i overvåkingen av de store rovdyrene i Norge.

Du kan hele året dele observasjoner av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, eller spor og andre sportegn etter disse artene, i det skandinaviske rapportsystemet Skandobs på internett eller app.

Lær mer om rovdyrenes spor og studer sporbilder for hver art på rovdatas nettsider: Brunbjørn , Gaupe , Jerv og Ulv.